Vil la Storbritannia dumpe klimagass i Nordsjøen

Skal både lette klimagassproblemet og gi Norge inntekter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no) I år er innholdet av CO2 i atmosfæren det høyeste på 650.000 år. Dersom utslippsveksten fortsetter vil det i 2100 være det høyeste på 20 millioner år. Det kommer fram i en ny rapport fra miljøvernorganisasjonen ZERO.

I rapporten, som er finansiert av Miljøverndepartementet, legger man for første gang fram en detaljert beskrivelse av hvordan Storbritannia og Norge kan samarbeide industrielt for å redusere CO2-utslippene. ZERO foreslår å deponere Storbritannia og Norges CO2-utslipp i de store oljefeltene.

Det vil si å pumpe klimagassen CO2 ned i havbunnen i Nordsjøen. Slik kan man kvitte seg med et gigantisk miljøproblem samtidig som at drivhuseffekten kontrolleres og Norge tjener på det.

500 milliarder tonn C02

- Vi har plass til over 500 milliarder tonn CO2 på norsk sokkel alene, sier Thomas Palm til Dagbladet.no. Han har sammen med Berit Kristoffersen skrevet rapporten «En norsk-britisk infrastruktur for CO2».

Helt konkret foreslår de i første omgang å legge et rør mellom Sleipnerfelt hvor CO2 fra gasskraftverket på Kårstø skal deponeres og Millerfeltet hvor BP vil deponere CO2 fra et gasskraftverk i Skottland.

Dermed vil man kunne koble sammen Storbritannia og Norge og lage et knutepunkt for fangst, bruk og deponering av CO2.

ZERO har vært i dialog med oljeselskapene BP og Statoil, som er positive til ideen.

NORGES STØRSTE PARKERINGSPLASS: - Vi sitter med Norges største parkeringsplass, sier statssekretær i Miljøverndepartementet, Henriette Westhrin, om blant annet Sleipnerfeltet. Foto: SCANPIX
NORGES STØRSTE PARKERINGSPLASS: - Vi sitter med Norges største parkeringsplass, sier statssekretær i Miljøverndepartementet, Henriette Westhrin, om blant annet Sleipnerfeltet. Foto: SCANPIX Vis mer

Egen «task force»

- Utviklingen av teknologi som gjør det mulig å rense klimagasser innen syv år, er vår månelanding, sa statsminister Jens Stoltenberg under sin nyttårstale. Nå vurderer regjeringen å invitere Storbritannia med på månelandingen.

- Vi har i samarbeid med Storbritannia satt ned en gruppe som vi har kalt for «North Sea Basin Task Force». Den vil i løpet av våren lever en rapport om hvordan regelverk vi trenger for å sette i gang med CO2-frakt over grensen, sier statssekretær i Olje- og energidepartementet, Anita Utseth (Sp) til Dagbladet.no.

Til sommeren vil også en britisk gruppe legge fram en rapport for å se infrastruktur-løsninger for samarbeidet.

- I mellomtiden vil vi selvfølgelig lese ZEROs forslag med stor interesse, sier Utseth.

Også Miljøverndepartementet er veldig positive til ZEROs forslag.

- Norges største parkeringsplass

- Når land må begynne å kjøpe CO2-kvoter, vil denne lagringsplassen bli svært verdifull. Vi sitter med Norges største parkeringsplass hvor prisen for å parkere kan bli høy, sier statssekretær i Miljøverndepartementet, Henriette Westhrin, til Dagbladet.no.

I går la EU-kommisjonen fram sin nye energi- og klimapakken. Der kommer det fram at EUs 27 medlemsland vil kutte sine utslipp av CO2 og andre klimagasser med 20 prosent innen 2020 i forhold til nivået i 1990. For å få til dette foreslår kommisjonen nettopp CO2-deponering.

- I Storbritannia, hvor det slippes ut om lag 266 millioner tonn C02 årlig fra stasjonære utslippskilder alene - vurderes potensialet til å kunne redusere utslippene med 90 prosent ved deponering av C02, sier Palm fra miljøstiftelsen Zero.

For det er ikke bare miljøhensyn som gjør CO2-deponeringen aktuell.

Mer oljeproduksjon

- En av de viktigste siden av deponeringen er hvordan dette kan føre til en større oljeproduksjon, sier Utseth. Ideen er blant annet at CO2 pumpes ned for å presse opp mer olje.

Palm mener at dette viser hvordan miljøbevegelsen har utviklet seg.

- Før ville vi aldri gått inn for prosjekter som vil kunne føre til økt oljeutvinning, men med CO2-deponering vil vi kunne sikre at klimautslippene vil gå ned. Samtidig vil dette kunne være med å finansiere storskal infrastruktur for framtdig ren deponering, som uansett vil utgjøre det alt vesentlige av lagringen dersom klimautfordringen tas på alvor, sier Palm.

VERDIFULL:- Når land må begynne å kjøpe CO2-kvoter, vil denne lagringsplassen bli svært verdifull, sier statssekretær i Miljøverndepartementet, Henriette Westhrin, til Dagbladet.no.