VIL LÅSE INN DE FARLIGSTE: Regjeringen foreslår økt bruk av tvang mot de farligste pasientene i psykiatrien. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
VIL LÅSE INN DE FARLIGSTE: Regjeringen foreslår økt bruk av tvang mot de farligste pasientene i psykiatrien. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer

Vil låse inn de farligste pasientene om natta

Regjeringen foreslår økt bruk av tvang i psykiatrien.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Les også:

Her lå «Erik» lenket til senga i 28 døgn
Kontrollkommisjonen skulle slått alarm
«Erik» er langt fra den eneste som har klaget på beltesenga
Beltesenga blir tatt i bruk 2000 ganger i året
Natalie lenket til belteseng i 203 timer som 17-åring
- Behandlingen er uakseptabel, men ikke unik
Varsler ikke myndighetene om alvorlige tvangstiltak
- Tvang blir brukt som straffereaksjon
- Vi brukte for mye tvang

(Dagbladet): I Norge har det vært en overordnet politisk målsetting de siste åra og få ned tvangsbruken i psykiatrien.

Så langt har ikke regjeringen lyktes med det. Dagbladet har omtalt rapportene som viser at tvangsbruken i psykiatrien har økt siden 2009 og at den nå har stabilisert seg på et høyt nivå.

Nå har regjeringen utarbeidet et lovforslag som innebærer økt bruk av tvang mot dem som anses å være de farligste pasientene i psykiatrien.

- Skaper uro Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å gi psykiatriske enheter med særlig høyt sikkerhetsnivå og de regionale sikkerhetsavdelingene mulighet for å låse inn farlige pasienter om natta.

Departementet er inneforstått med at «låsing av pasientrom må anses som bruk av tvang».

«Nattelåsing kan hindre at urolige og farlige pasienter forlater rommet om natten og skaper uro og utgjør fare for skade på andre pasienter og personalet. Adgang til nattelåsing kan dermed gi mer ro og økt sikkerhet», argumenterer departementet.

Forutsatt at pasienten til enhver tid kan kontakte tilstedeværende personell og be om å komme ut når det er nødvendig, vil nattelåsing etter departementets vurdering ikke innebære en uforholdsmessig belastning for særlig farlige pasienter.

Kritiske røster Dette er de fleste av høringsinstansene svært uenig i. 20 av 31 høringsinstanser, som har gitt departementet sin mening om dette forslaget, er kritiske, deriblant også en sikkerhetsavdeling hvor den foreslåtte nattelåsinga skal finne sted.

Kompetansesenter for sikkerhets, fengsels- og rettspsykiatri ved Haukeland universitetssykehus uttaler:

«Forslaget bygger på premisser som vurderes som uriktige. For det første begrunnes forslaget med at dette gjelder for en selektert gruppe pasienter med særlig farlighet. Det mangler her at det også er en selektert gruppe pasienter med et særlig behov for helsehjelp knyttet til psykiske lidelser. En legger til grunn at en forhøyet risiko i hovedsak vil ha årsak i den psykiske lidelsen, for eksempel psykose. Det er da svært betenkelig å åpne for en adgang til å stenge pasienter inne om natten», skriver kompetansesenteret.

De påpeker videre at bruken av isolasjon som tvangsmiddel har vært lite brukt ved regional sikkerhetsavdeling i Bergen.

«Bruken har vært knyttet til situasjoner med spesielt høy risiko, men da for kort tid (10-15 min). Det legges således til grunn at bruk av isolasjon ikke er nødvendig i klinisk praksis», heter det i høringsuttalelsen.

- Unødvendig - Vi er kritiske til lovforslaget, og synes det er unødvendig. Vi tror likevel ikke at det kommer til å få praktisk betydning. Nattelåsing kommer neppe til å bli brukt i praksis, sier jurist Knut Rypdal ved Kompetansesenter for sikkerhets, fengsels- og rettspsykiatri ved Haukeland universitetssykehus til Dagbladet.

Departementet legger ikke skjul på at forslaget som gjelder nattelåsing av pasientrom, gir en videre adgang til å låse pasienter alene inne på et rom enn dagens regelverk.

«Psykisk helsevernforskriften § 26 presiserer at isolering maksimalt skal benyttes i inntil to timer av gangen. Forslaget
til nye regler om nattelåsing reiser problemstillinger som må drøftes i forhold til menneskerettighetene», skriver departementet.

Departementet påpeker at en forutsetning for nattelåsing er at det foreligger en risiko for «alvorlig voldelig atferd», og at lovforslaget forutsetter en søknad om tillatelse fra departementet før nattelåsing kan tas i bruk.

Må søke Departementet vil i første omgang bare gi én regional sikkerhetsavdeling mulighet til å låse inn farlige pasienter om natta.

«Departementet tar sikte på å gjennomføre en evaluering av hvordan de nye reglene om nattelåsing har virket innen fem år etter at reglene har trådt i kraft. På bakgrunn av denne evalueringen kan det bli aktuelt å åpne for nattelåsing ved flere regionale sikkerhetsavdelinger», skriver departementet.

- En god del av høringsinstansene har også vært positive til lovforslaget om nattelåsing, deriblant Legeforeningen, Rådet for psykisk helse og en stor sikkerhetsavdeling i Oslo, sier statssekretær Robin Kåss i Helse- og omsorgsdepartementet.

- Hvorfor tar dere ikke hensyn til innvendingene fra Kompetansesenter for sikkerhets, fengsels- og rettspsykiatri ved Haukeland universitetssykehus som kjenner den aktuelle pasientgruppa?

- Vi har strammet inn kravene til bruken av dette sikkerhetstiltaket i det vi har foreslått. Dette er ment som et alternativ til for eksempel kontinuerlig vakthold eller bruk av belter. Å bli låst inne på et rom, kan tenkes mer humant enn å ligge i belter i et ulåst rom, sier Kåss.

- De fleste ikke farlige Kåss understreker at forslaget om nattelåsing bare berører ei avgrenset gruppe svært farlige pasienter.

- De aller fleste psykisk syke er ikke farlige, understreker Kåss.

Statssekretæren er enig med avdelingsoverlege Ole Steen ved akuttpsykiatrisk avdeling på Ullevål som i gårsdagens Dagbladet uttalte at det brukes for mye tvang i psykiatrien flere steder i Norge.

- Vi kan ikke lovregulere oss vekk fra tvangsbruk, men det er interessant at det er så stor forskjell på omfanget av tvangsbruk ulike steder i landet. Det brukes for mye tvang mange steder, og dette bør møtes med økt fokus på kvalitet og kompetanse. Der man kommer tidlig inn med god tilgjengelighet av frivillige tilbud, kan tvangsbruk ofte unngås, påpeker Robin Kåss.