Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Vil leve som Inga Berit

Sju av ti bygdeungdommer kan tenke seg å bosette seg på bygda. Men byungdom vender tommelen ned. De stempler bygda som harry og rånete.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nærmere en million seere benker seg hver uke foran TV-skjermen for å se odelsjenta Inga Berit Lein (23) fra «Jakten på kjærligheten» på TV 2 friste med ekte bondeliv.

-  Serien viser at det gode liv også kan leves på bygda. Inga Berit Lein er en frisk representant for moderne bygde- og bondejenter. Det er positivt at ei jente er så drivende. Likevel er serien mest knyttet til landbruket. Bygda i dag er jo mye mer enn det, sier forsker Marit Haugen. Sammen med Mariann Villa ved Norsk senter for bygdeforskning ved Universitetet i Trondheim har hun undersøkt ungdommenes holdning til et liv på bygda. Undersøkelsen er basert på spørreskjema og 130 skolestiler fra elever i videregående skole i Oslo, Tromsø og to bygdekommuner.

-  Ingen av byungdommene i vår undersøkelse kunne tenke seg å flytte til bygda, eller en utkantkommune etter endt utdanning, enda over halvparten av dem hadde minst en forelder som selv var oppvokst på bygda. 70 prosent av bygdeungdommene kunne tenke seg å bosette seg på bygda eller på et tettsted, sier forsker Marit Haugen.

Gammeldags

Haugen mener byungdommen har et svært forenklet syn på bygda.

-  Det er ikke i takt med moderniseringa av bygdene og de bruker stigmatiserende ord som «kjedelig og gammeldags» om bygda. De tror ikke de samme fasilitetene finnes på bygda som i byene, men de har jo Internett på bygda, også. Det positive de kan si er at det er lite støy, stress, kriminalitet og forurensing der. I likhet med bygdeungdommen framhever også byungdommen bygda som et godt sted å vokse opp.

Bygdeungdommene på sin side er opptatte av hvordan byungdommen oppfatter dem. «De tror vi er harry, rånete og «bonat», men vi er jo ikke det,» mener de.

-  De er dritt lei stemplinga, men det er jo gammelt dette, byen gis høyere status, sier Haugen.

Sladderkjerringer

Sju av ti bygdejenter trekker fram sladder som et negativt trekk ved bygda.

-  De synes det blir tett og kontrollerende og kan godt tenke seg å leve sitt liv uten overvåking, men når de får barn selv, vil de likevel flytte tilbake.

Bygdeungdommen synes det er lite å ta seg til på bygda hvis du ikke er opptatt av idrett og naturopplevelser. Oppvekstvilkårene og tryggheten ved at «alle kjenner alle» trekker de fram som positivt ved bygda.

POPULÆR: Nesten en million seere følger kjendisbonden Inga Berit (23) og «Jakten på kjærligheten» på TV 2.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media