Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Vil møte alle barna for å si unnskyld

Erik Andersen (57) sier overgrepene var som en rus.

FORTSETTER I RETTEN: Lommemannen skal bruke dagen i retten til å fortelle om sitt liv. Tiltalte sitter på tegningen ved siden av sin forsvarer Gunhild Lærum som taler i retten.
Ill.: Pablo Castro / Scanpix
FORTSETTER I RETTEN: Lommemannen skal bruke dagen i retten til å fortelle om sitt liv. Tiltalte sitter på tegningen ved siden av sin forsvarer Gunhild Lærum som taler i retten. Ill.: Pablo Castro / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||
SKI (Dagbladet): I dag forteller Lommemannen-tiltalte Erik Andersen (57) det han kaller sin egen «selvbiografi» i Follo tingrett. Han skal forteller om sitt liv fra da han var barn og fram til nå.

Dagbladet oppdaterer saken fortløpende.

11.05: Kile Berg fortsetter sin utspørring om overgrepene han er beskyldt for. Til slutt kommer det en utblåsning fra tiltalte:

- For hvert overgrep jeg gjorde, så økte depresjonen min. Men det skjønte jeg ikke den gang, sier Andersen.
- Det var en slags rus.
- Jeg så ikke det seksuelle. Jeg var sjuk. Det er ingen unnskyldning, men en forklaring. Jeg er lei meg for det jeg hadde gjort. Jeg kan godt tenke meg å møte alle barna, og forklare dem at det er min skyld.
- Jeg er så naken og avkledd og langt ned i driten som er mulig.

Andersen sier at det nå bare er en vei for ham, og det er opp.
- Selv om det blir vanskelig og vanskeligere enn det jeg kan tenke meg.

Til slutt bryter dommer Vikanes inn og ber Andersen være noe mer kortfattet, og ikke gjenta seg.

- Herr dommer, det er vanskelig å svare kort. Aktoratet spør om de samme tingene hele tiden, sier han.

10.55: - Du snakket om spenningen da du måtte suge en eldre gutt da du var åtte år. Kan du fortelle mer om det? spør Kile Berg.
- Jeg lekte rett ved boligen vår. Han lurte meg bort litt. Han spør da om hjelp til noe. Han sa ikke «bli med meg og sug meg». Han lokket meg med seg. Han dro ned benklærne sine og spurte om jeg kunne suge ham. Jeg visste at det var galt. Og jeg visste at jeg ville fått kjeft av foreldrene mine hvis jeg fortalte det. Selv om det høres rart ut har den spenningen, ved at jeg har oppsøkt barn og at det har kunnet komme folk når som helst, gjort at jeg har følt velvære der og da. Det høres dumt ut, men det har med det kicket å gjøre.

Andersen presiserer at selve overgrepet ikke var spennende, men at det ble det etterpå, fordi han var redd for at foreldrene hans skulle få vite det. Andersen sier han ble utsatt for overgrep av den eldre gutten to ganger.
10.50: Andersen skal spørres ut som det han har fortalt om livet sitt så langt. Politiadvokat Jorid Kile Berg tar over.

- Setter du overgrepene du ble utsatt for sammen med det du selv har gjort?

- Ja. Det var en spenning. Jeg har brukt den samme spenningen ved å gjøre ting der det kunne ha kommet folk.
- Hvis du ikke hadde blitt utsatt for dem: Kunne du allikevel ha utført dem?
- Jeg tror det har påvirket meg. Jeg tror utgangspunktet mitt i livet hadde vært helt annerledes hvis jeg ikke hadde blitt det. Det handler litt om forståelse i etterkant også.

- Når kom du på at det kunne være en sammenheng?
- Jeg tenkte ikke på overgrepene i ungdomsårene og voksenalder. De var gjemt og glemt. De var forbunnet med skam og skyldfølelse. Jeg har ikke nevnt det for konene mine eller noen.

- Når hentet du det fram?
- Ikke før jeg havnet der på Ila. En av oppgavene jeg har hatt, var å skrive en selvbiografi. Da kom det fram en del.
10.47: Andersen forteller om kvinnen som endte som hans første kone. Hun var 16 år da de traff hverandre, Andersen var 21.

- Kameratene mine lurte om jeg hadde gått på barnerov. Jeg var opptatt av at ingen skulle ha hatt sex med henne før meg. Det var en veldig gammeldags, men det var slik jeg tenkte den gang, sier han.

Jenta var skotsk, og de giftet seg der, fordi det var lov for personer under 18 år å gifte seg i Skottland.

10.39: Erik Andersen (57) forklarer seg nå om ungdomstiden sin.

- Jeg hadde sunne interesser som kampsport og bil, og var selvsagt interessert i jenter. Jeg forelsket meg i ei jente da jeg var 17, og vi ble også forlovet. Men jeg jobbet på bensinstasjon og var ikke fin nok for faren hennes, sier han.

Han forteller at han hadde sex med jenta. Etterpå skjønte han at jenta feilaktig trodde hun var gravid fra før, og at hun ville «legge det på ham».

- Forgrep meg først gang som 11-åring
10.12:
Andersen forteller om en episode han skal ha blitt utsatt for på en ferietur som unggutt, der en far skal ha blottet seg for sin datter og Andersen som var med henne.

Andersen forteller nå om den første gangen han forgrep seg mot noen, da han selv var 11 år.

- Jeg dro ned buksene mine og buksene hans. Men jeg skjønte med en gang at han ikke hadde noen interesse for det. Etter den dagen har jeg aldri vært i nærheten av han eller familien hans igjen. Jeg søkte venner andre steder, og jeg var fryktelig skamfull over det jeg hadde gjort, forklarte han.

Han forklarer at han blottet seg for den lille gutten.

10.06:
Andersen forklarer seg nå om to angivelige overgrep han ble utsatt for i barndommen fra en person han kjente.
Dette skal ifølge Andersen ha skjedd delvis i offentligheten. Etterpå følte han at andre barn lo.

Andersen beskriver så et nytt overgrep.

- Omtrent året etter dette kom det en eldre gutt og ba om hjelp til noe. Det endte med at jeg måtte suge ham, sier Andersen.

10.03: Andersen vil nå snakke om det han kaller sin selvbiografi. Han skal nå forklare seg fritt.

- 20 prosent bifil
09.50:
Psykolog Pål Grøndahl tar over. Han er sakkyndig i retten. Andersen sa i går at han var 20 prosent bifil. Grøndahl lurer på hva det innebærer, og om det var følelseslivet eller seksuallivet.

- Det var kanskje feil av meg å gi en prosent. Det føles best for meg å få en god klem av en søt kvinne, enn en mann. Men jeg sier ikke bare at jeg vil være sammen med kvinner resten av livet.

Andersen sa i går at sexlyst ikke var en bakgrunn for overgrepene.
- Du har sagt at du ikke hadde noen lystfølelse. Er det riktig?

- Lystfølelsen var på relasjonsnivået. I noen tilfeller var jeg erigert. Jeg kan ikke nekte for at sexbiten var med på det.

- Valgte du gutter fordi du tenner homofilt?

- Jeg tillot meg å gjøre det med gutter fordi de var litt mer grisete og jeg trodde de tålte det. Jeg hadde lært at jenter var hellige. For meg var ikke dette sex.

- Du sa i går at du ikke så det alvorlige i overgrepene. Du må vel ha visst om at pedofile handlinger er ulovlige og noe av det som stigmatiseres mest?
- Det har jeg smertelig fått erfare. Men som jeg sa i går, nå er jeg frisk, det var jeg ikke da jeg drev med det.
- Men du var ikke dum? spurte Grøndahl.
- Nei, men jeg tillot meg det. Jeg bagateliserte det. I dag skjønner jeg ikke hvordan jeg kunne ha gjort det.

- Koblet du aldri de vi kaller straffelov med det du gjorde?

- Jeg kan ikke si at jeg ikke visste at det var ulovlig. Det var jo vitsen med spenningen. Men omfanget, alvorlighetsgraden og fordømmelsen, den så jeg ikke.

- Kom det overraskende på deg?

- Jeg viste at det var gale det jeg gjorde. Men den massiviteten jeg har møtt, den kunne jeg aldri forestille meg.

09.47: - Er du en person som ser feil hos andre og ikke ved deg selv? spør forsvareren.

- Det er kanskje en av grunnene til at jeg sitter her. Jeg har alltid tuktet meg selv og kjeftet på meg selv hvis det var noe jeg var misfornøyd med.

- Det er blitt hevdet at du har lekt hund og katt med politiet. Stemmer det?

- Overhode ikke. Det har ikke vært noen plan bak det jeg har gjort. Jeg visste ikke at politiet var ute etter noen før sommeren 2006.
- Jeg har aldri klippet hull i bukselommene mine
09.37:
- Hvorfor tok du kontakt med gutter i den aldersgruppen?

- Fordi de er nysgjerrige, hjelpsomme og troverdige. Og fordi de var i en alder var de gjerne ikke var så mistenksomme som en eldre ville vært.

- Da tok jeg kontakt med dem ved å si at jeg hadde mistet noe, for eksempel en nøkkel. Og at de da ble engasjert rundt meg for å finne denne nøkkelen. Og at jeg da etter en stund fikk dem til å ta oppi lommen, som i ingen av tilfellene har vært klippet hull i. Jeg har aldri klippet av lommene for at de skulle komme i kontakt med hud. Det har vært slitasjehull, slik at noen som tok ned i lommene fant hullet og at noen som tok ned i lommene utvidet hullet, sa han.

Lærum spør hvordan han fant ofrene.

- Det var i nærheten av en skole eller noe sånt. Det skjedde rett under nesen på voksne.
- Har det vært sædavgang noen gang?

- Aldri.
- Da du satt deg i bilen etter et overgrep, hva tenkte du da?

- Jeg fikk en reaksjon. Jeg brakk meg ofte og fikk en skyldfølelse.
- Ble lommemannen i 2003
09.30: - Når mener du at du begikk det første overgrepet mot noen i løpet av livet ditt? spør Lærum.

- Mitt første overgrep skjedde da jeg selv var 11 og et halvt år.

- Da var du et barn selv. Men i forhold til moduset med lommetrikset, når benyttet du deg av det for første gang?

- I 2003.

- Jeg vil at du skal si noe om modus. Hvordan kom du på at du skulle lure barna sånn som du gjorde? spør Lærum.

- Jeg hadde vært i Oslo og skulle hjem til Bergen og ventet på flyet hjem. Da satt jeg et sted der det var fire-fem gutter i 10-12-årsalderen. Jeg tror det var på stranda på Huk i Oslo. Det var på begynnelsen av 2000-tallet.

- Da satt jeg og så på sjøen og slappet av. Foran meg satt det noen gutter og pratet om en episode der en mannsfigur hadde tatt kontakt med dem, og bedt dem om å lete etter noe, og de hadde engasjert seg og hjulpet ham. De måtte da ta i lommene hans. Det var da mye diskusjon og fnising og latter, sier han.

09.26: Advokat Gunhild Lærum tar over utspørringen.
- Hva tenker du selv om dine fornærmede? spør Lærum.

- Jeg synes det er helt forferdelig og jeg sliter med det jeg har påført dem. Den opplevelsen, det å ha lurt dem. De hadde jo tillit til en voksenperson som lurte dem, og jeg har selvfølgelig all skyld i det som er blitt gjort. De som barn har jo ingen skyld i dette i det hele tatt.

- Jeg er skamfull
- Jeg er i hvert fall glad for at de har fått muligheten til hjelp og terapi. Det virker som at alle har fått muligheten til å snakke med noen om det, og det er også grunnen til at de ble anmeldt. Jeg tror det har vært vondt for dem. Skammen ved å være en del av denne saken, den skal ikke de ha, den skal jeg ha, sier han.
- Synes du litt synd på deg selv? Er det du som er offeret i denne saken?

- Nei. Jeg er skamfull. Jeg er rede for å ta min straff og kommer ikke til å prøve å stikke av eller oppføre meg dårlig. Jeg var inne på det i går og. Jeg har selv fått en god kroppslig reaksjon etter at jeg la kortene på bordet. Det er helt sikkert flere ganger underveis, hvis jeg får anledning til det, hvor jeg vil si til de fornærmede at det er mitt ansvar, at det er jeg som voksenperson som har gjort dette og hatt styring. Jeg er opptatt av at de ikke skal gå med den samme skyldfølelsen og skammen som jeg gikk med i 50 år før jeg fikk hjelp, det unner jeg ingen.

09.20: Statsadvokat Per Egil Volledal fortsetter med å spørre om Andersens psykiske tilstand, og om han noen gang oppsøkte profesjonell hjelp. Han spør når han begynte å føle seg deprimert. Andersen svarer at det er vanskelig å tidfeste dette.
- Du sa i går at «bunnen falt ut»? Når var dette? spør Volledal.

- Det er vanskelig å si. Det var etter at far døde og familien ble oppløst. Det var tungt. I tiden etter det, så var jeg ikke i form, sier Andersen.

Faren hans døde i desember 2000.
09.13: Andersen sa i går at den forsvant etter politets ransaking i boligen hans, og at den "ville være med og sparke beina under politiets teori".

- Hva mente du med det? spør Kile Berg.

- Da snakker jeg om Aksnes (etterforskingslederen i Kripos, journ.anm.) sin teori om at jeg var aktiv på hele 70- og 80-tallet. I og med at jeg var så mye til lege og var så dårlig, så tror jeg neppe at jeg hadde hatt muligheten til å løpe rundt. Jeg hadde ikke kondisjon.

09.06: Erik Andersen inntar vitneboksen igjen. Dommer Eirik Vikanes ber ham generelt om å være litt mer kortfattet enn i går. Politiadvokat Jorid Kile Berg starter utspørringen i dag. Hun starter med å spørre om Andersens legejournal.
Dagbladet oppdaterer forløpende.

I går forklarte han med egne ord hvorfor han mente at han hadde blitt overgriper. Han er tiltalt for å forgrepet seg på 66 unge gutter, men innrømmer bare en tredjedel av dem.

Han oppga depresjon, kjedsomhet og spenning blant grunnene til som fikk dominobrikkene til å falle. Han understreket at det hele var ingen unnskyldning, men forhåpentligvis en forklaring.

FORKLARER SEG: Erik Andersen (57). Tegning: Ørjan Jensen
FORKLARER SEG: Erik Andersen (57). Tegning: Ørjan Jensen Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media