- Vil øke bøndenes inntekt

Oslo (NTB-Arnt Folgerø): Landbruksminister Kåre Gjønnes skal bruke resten av året og en god del av nyåret i «tenkeboksen» for å se på hva regjeringen kan gjøre for å øke jordbruksinntektene til bøndene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regjeringen har i sin Voksenåsen-erklæring slått fast at bøndenes inntekter skal heves. Og en slik målsetting er det også flertall for i Stortinget. Det viste flertallsbemerkningene da Stortinget gjorde seg ferdig med budsjettet for Landbruksdepartementet for noen uker siden, påpeker Gjønnes.

Landbruksministeren mener at Arbeiderpartiet under budsjettbehandlingen viste seg fra en annen side enn den som har vært tilfelle tidligere år.

- Det har ikke vært så godt samarbeid mellom Ap og sentrumspartiene om landbrukspolitikken de siste årene. Vi var uenige om bruken av virkemidlene i jordbruket, og Ap vendte seg da til Høyre for å få støtte, sier Gjønnes.

- Jeg er glad for at vi nå har greid å skaffe oss en plattform i Stortinget for den landbrukspolitikken vi har valgt. Jeg er også glad for den konstruktive holdningen Arbeiderpartiet har vist, sier Gjønnes til NTB. Og med de føringene som er lagt i budsjettkommentarene fra Stortinget, tror han at det skal la seg gjøre å komme fram til gode løsninger for landbruket.

Gal inntektsvei

De siste tallene fra budsjettnemnda for jordbruket viser at det går den gale veien med jordbruksinntektene til tross for at jordbruksoppgjøret i vår fastsatte en inntektsøkning på 3,5 prosent i år sammenlignet med fjoråret. Slik det ligger an til nå, mener Gjønnes at det blir vanskelig å ta ut denne inntektsveksten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det siste jordbruksoppgjøret ga bøndene en økning i den såkalte rammen på 500 millioner kroner. Av dette beløpet skulle 450 millioner kroner tas ut i form av økte priser til bøndene på deres produkter. Resten av økningen - 50 millioner kroner - skulle betales av staten over statsbudsjettet.

De 50 millioner kronene som ligger inne som økning i statsbudsjettet, er ikke store summen, innrømmer Gjønnes. Han lar seg ikke lokke til å si noe særlig om hvilken vei han vil gå for å styrke bondeinntektene, og vi må nok vente til jordbruksoppgjøret til neste år for å se hva slags kort regjeringen har tenkt å spille ut.

Men Gjønnes lar likevel ikke muligheten gå fra seg til å peke på at et jordbruksoppgjør også kan dreie seg om mer en rede inntekter - det finnes noe som heter pensjonsordninger. Han nøyer seg imidlertid med denne påminnelsen, og vil ikke «starte noen jordbruksforhandlinger på forhånd.»

Et smertens barn

Spørsmålet om bøndenes inntektsøkning skal skje i form av økte priser eller økt statlig støtte, har fått forsterket aktualitet etter de siste tallene fra budsjettnemnda for jordbruket. Tallene viser at bøndene ikke får de prisene på kjøtt og melk som var forutsatt i jordbruksavtalen.

Det har også vært en uttalt politikk de siste årene at overføringene til jordbruket skal minskes. Begge disse forholdene gjør at det blir vanskelig å opprettholde bøndenes jordbruksinntekter som har sakket lenger og lenger bak inntektene ellers de siste årene.

Gjønnes viser til at overproduksjonen i landbruket presser prisene til bøndene nedover. Det gjelder med andre ord å finne tiltak som fjerner overproduksjonen. Han påpeker at han også i dette spørsmålet befinner seg i tenkeboksen, og at tiltak må finnes i samarbeid med næringen.

Det har vært vanlig i Norge å forhindre overproduksjon i jordbruket ved å innføre produksjonskvoter, slik som i melkeproduksjonen. Kvoteordninger vil nok også bli brukt i fremtiden, ikke minst for å bevare det norske småskalajordbruket, understreker landbruksministeren.

Fortsatt rasjonalisering - nedlegging av bruk - kan også hindre overproduksjon, men det støter an mot målsettingen om å bruke jordbruket til å opprettholde befolkningen og sysselsettingen i distriktene. Norsk jordbruk med sine dilemmaer er med andre ord et smertens barn for regjering og Storting, selv om Gjønnes heller vil understreke landbrukets muligheter og utfordringer.

Mindre matmoms

Avgått leder i Norges Bondelag, Bjørn Iversen, tok for seg hvordan jordbruksinntektene til bøndene skal heves i sin avskjedstale på årsmøtet til Bondelaget i sommer. Verken økte priser eller økte overføringer over statsbudsjettet var realistiske alternativer, så derfor bør matmomsen reduseres, foreslo Iversen. Ved å minske matmomsen med 5 prosent og heve prisene til bøndene med den tilsvarende prosentsatsen, vil man kunne få et potensiale for inntektsøkning hos bøndene på 3-4 milliarder kroner, uten at markedet for jordbruksvarer bryter sammen, påpekte han på møtet i Trondheim.

- Det ligger inne i regjeringserklæringen fra Voksenåsen at vi skal se nærmere på matmomsen. Er det riktig å skattlegge maten så mye i forhold til andre avgiftsområder? spør Gjønnes. Men han sier at regjeringen vil se på redusert matmoms i en større skattepolitisk pakke, det vil si et opplegg for «grønne» miljøskatter som skal legges fram for Stortinget.

Nok sentralisering?

Særlig fra landbruksorganisasjonene sies det at rasjonaliseringen av jordbruket har gått langt nok. Og det virker også som om politikerne mener det er tid for «en pust i bakken» og for å kjenne etter hvor og hvordan jordbruket står etter «prøvelsene» de siste årene.

I enkelte bygder har man nådd en smertegrense for hvor mange bruk som er lagt ned. Dersom nedleggelsene går videre, kan det tippe over og bli dramatisk i enkelte bygder, sier Gjønnes.

- Vi har som mål å stabilisere sysselsettingen og brukstallet i jordbruket. Men utviklingen har en egentyngde som gjør at vi ikke kan stanse den i løpet av ett års tid, sier landbruksministeren. Han viser også til at vi er inne i en nasjonal høykonjunkter som gjør det vanskelig å endre utviklingen.

Gjønnes lover imidlertid å sette i gang et forskningsprosjekt som skal se på følgene av den sentraliseringen som har funnet sted i landbruket og særlig innen landbrukets foredlingsindustri (meieriene f. eks.).

- Gjennom et slikt forskningsprosjekt ønsker jeg å få etterprøvd en del av den argumentasjonen og lønnsomhetsberegninge ne som er blitt brukt ved sentraliseringstiltak de siste årene. Det vil også være interessant å se hvordan butikk-kjedenes makt virker inn i dette bildet, og jeg håper at en slik undersøkelse kan skje i samarbeid og forståelse med organisasjonene. Bak forslaget mitt ligger det nok at jeg er bekymret over den sentraliseringen som har skjedd i bygde-Norge, sier landbruksminister Kåre Gjønnes til NTB. (NTB)

<B>Kåre Gjønnes</B>