Vil overvåke norske risikohavner

I håp om å redusere skaden fra fremmede arter, vil Miljødirektoratet overvåke 34 spesielt utsatte havner langs hele norskekysten.

VIL OVERVÅKE: Oslo havn er en av 34 havner Miljødirektoratet nå foreslår å overvåke for oppdage fremmede arter. Foto: Tore Meek / NTB
VIL OVERVÅKE: Oslo havn er en av 34 havner Miljødirektoratet nå foreslår å overvåke for oppdage fremmede arter. Foto: Tore Meek / NTB Vis mer
Publisert

Fremmede arter er uønsket i Norge, men stadig dukker det opp noen nye, som for eksempel Havnespy, som dreper annet liv på havbunnen under seg, og fortrenger alle andre arter.

- De fleste fremmede maritime artene kommer i overveiende grad til Norge med skip, og områdene det er mest sannsynlig at de slår seg ned i først, er havner, sier seniorrådgiver Egil Postmyr i Miljødirektoratet til Dagbladet.

Derfor foreslår direktoratet nå å iverksette en omfattende overvåking av 34 norske havner.

- Redusere skaden

Havnene Miljødirektoratet foreslår å overvåke er plukket ut på bakgrunn av en risikoanalyse Havforskningsinstituttet gjorde i 2021. Alle havnene har minst 100 utenlandske skipsanløp i året, med unntak av to havner på Svalbard som er med på grunn av områdets sårbarhet.

- Overvåking høres kanskje ikke så spennende ut, men det er viktig å ikke lukke øynene, og heller prøve å være i forkant av utviklinga, sier Postmyr.

DIREKTØR: Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet. Foto: Gorm Kallestad / NTB
DIREKTØR: Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer

Fremmede arter er en stor trussel mot naturmangfoldet, og det er avgjørende å oppdage og bekjempe de så tidlig som mulig, mener Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

- En overvåking av fremmede arter i de mest utsatte havnene vil være et viktig bidrag for at Norge skal nå målet i FNs naturavtale om å redusere skaden fra fremmede arter med minst 50 prosent innen 2030, sier hun i en pressemelding.

Testet metoder

På oppdrag fra Miljødirektoratet har Havforskningsinstituttet testet ulike metoder for å tidlig oppdage fremmede arter i havnene Egersund, Stavanger og Tananger. Alle er havner som får besøk av mange utenlandske skip.

- Til sammen identifiserte vi 33 fremmede arter. Sju av disse var nye dørstokkarter som ikke er etablert i Norge fra før, og disse fant vi flere steder, sier forsker Vivian Husa i Havforskningsinstituttet.

DJEVELTUNGE: Fremmedarten djevletunge har slått seg til på bunn utenfor Larvik. Algearten utgjør høy risiko for naturmangfoldet, ifølge Artsdatabanken. Foto: Rudolf Svensen
DJEVELTUNGE: Fremmedarten djevletunge har slått seg til på bunn utenfor Larvik. Algearten utgjør høy risiko for naturmangfoldet, ifølge Artsdatabanken. Foto: Rudolf Svensen Vis mer

Dørstokkarter er arter som ikke hører hjemme i Norge, men som sannsynligvis vil etablere seg i naturen vår på sikt. Dørstokkartene ble funnet flere steder, og derfor er det grunn til å tro at de allerede har etablert seg i Norge, mener forskerne.

- Det var stort sett små arter, som mosdyr og sjøalger, men det betyr ikke at det er arter uten økologisk ødeleggelseskraft. Vi vil ikke ha disse fremmede artene her, sier seniorrådgiver Postmyr i Miljødirektoratet.

- Utrolig

Den enkeltmetoden som ga flest funn av både fremmede og lokale arter, med treff på flere tusen arter totalt, var DNA-analyser av vannprøver, opplyser Miljødirektoratet.

- Det er utrolig at vi kan fange opp så mye i miljø-DNA-analyser av vannprøver. De ga gode indikasjoner på forekomsten av fremmede arter, sier Husa.

På bakgrunn av rapporten fra Havforskningsinstituttet har Miljødirektoratet nå sendt en slik anbefaling til departementet.

Direktoratet anbefaler å overvåke spesielt utsatte havner langs hele norskekysten, og å kombinere etablerte metoder og DNA-metoder. Overvåkingen er beregnet å koste rundt 5 millioner kroner årlig. Anbefalingen ligger nå til behandling hos departementet.

- Med arbeidet og rapportene fra Havforskningsinstituttet har vi nå fått gode, treffsikre og kostnadseffektive metoder for å kunne oppdage nye fremmede og skadelige marine arter langs kysten, sier miljødirektør Ellen Hambro.