VIL HA FLERE TRÆR: FNs klimapanel har pekt på betydningen av ny skog for å binde karbon i kretsløpet. Foto: Kyrre Lien / SCANPIX
VIL HA FLERE TRÆR: FNs klimapanel har pekt på betydningen av ny skog for å binde karbon i kretsløpet. Foto: Kyrre Lien / SCANPIXVis mer

Vil plante 5 millioner dekar klimaskog

De ni fylkeskommunene fra Rogaland til Finnmark planlegger å plante skogen langs kysten som et klimatiltak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| Målet med prosjetket er å binde karbon, slik at klimaet skal bli bedre.

FNs klimapanel har pekt på betydningen av ny skog for å binde karbon i kretsløpet. Den norske regjeringen har sagt at skogreisning tilsvarende 1 million dekar her til lands i løpet av de kommende 20 årene vil være et effektivt klimatiltak.


De ni fylkeskommunene langs kysten fra Rogaland til Finnmark vil ta det hele mye lenger.


Klimaskog

Fylkeskommunene står bak organisasjonen Kystskogbruket som har gitt ut en melding med den ambisiøse planen om nyplanting.


Fylkeskommunene har tatt utfordringen på alvor, og første skritt i arbeidet er en klimaskogkonferanse som går av stabelen i Bodø 1. - 2. oktober.


- Klimaskog er ikke hvilke som helst vekster. En klimaskog er definert som en skog som har til formål å binde karbon, forteller sekretær Mathias Sellæg i Kystskogbruket til NTB.


Klimaskog er noe annet enn tradisjonelt skogbruk, og noe helt annet enn den gjengroingen av tidligere beitemark som finner sted over hele landet.


- En klimaskog binder 10-15 ganger så mye karbon som det vanlig gjengroing klarer, sier Sellæg.


Brukes flere ganger

Folk vil også se stor forskjell på klimaskog og gjengroing, fordi førstnevnte vil være mye ryddigere, med større preg av kulturlandskap.


I de ni fylkeskommunene som er med på prosjektet er det anslått at 10 millioner dekar åpent landskap er i ferd med å gro igjen. Kystskogprosjektet anslår at halvparten av det arealet vil være egnet til reising av klimaskog. Området tilsvarer arealet i Akershus fylke.


- Når skogen har vokst i 80-100 år skal den avvirkes og brukes til trelast som det bygges hus av. I denne formen skal den lagres i noen hundre år, før den til slutt blir biodrivstoff når husene rives, sier Mathias Sellæg.

(NTB)