Vil presse Suharto til å betale folket tilbake

JAKARTA (Dagbladet): Tidligere president Suharto må betale tilbake milliardformuen han stjal fra sitt eget folk. Hvis ikke vil barna og businesskompanjongene hans bli straffet. Det varsler Indonesias president Abdurrahman Wahid (59) i et eksklusivt intervju med Dagbladet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den blinde, slagrammede og diabetesplagede presidenten - med kallenavnet Gus Dur - har fått en enorm verdi som symbol på det vaklende demokratiet som er i ferd med å få fotfeste i Indonesia.

- Vi er ferdige med Suharto. Bare se: Nå er det jeg som sitter her, sier Wahid.

Den fotballinteresserte Wahid spør etter den svenske stjernespilleren Ralf Edström.

Tida er ikke inne for å fortelle ham at Edströms karriere ble ødelagt av et røft spark fra den norske forsvarsspilleren Svein Grøndalen.

Sviktende helse

I Indonesia hersker stor frykt og bekymring for hva som vil skje dersom Wahids helse skulle svikte helt. Da vi møtte Wahid, hadde han nettopp fått akupunktur og urtemedisin fra et team kinesiske leger.

Trass i sviktende helse har han på utspekulert vis nøytralisert sine politiske motstandere. De mektige generalene i de væpnede styrkene er satt på sidelinja. Wahid har selv sammenliknet indonesisk politikk under Suharto med skyggeteateret wayang . Men han er selv ikke noen dårlig dalang - den gåtefulle mesteren som flytter dokkene bak skjermen.

Det aller første Wahid gjorde for fem måneder siden, var å innsette en riksadvokat som kunne gjenoppta etterforskningen av Suharto. Saken ble henlagt under tidligere president Habibie.

- For meg er perioden med Suharto definitivt slutt. Jeg vil komme til å benåde Suharto, men betingelsen er at han gir tilbake alt det han stjal fra folket i sine presidentperioder. Hvis ikke vil vi presse på for å få straffet barna og businesskompisene hans.

Slagrammet

Når det gjelder Suharto selv, hans visepresidenter og sjefen for de væpnede styrkene, vil grunnlaget for benådningen være at deres handlinger var politiske, ikke av rettslig art, sier Wahid.

Også Suharto er slagrammet og har dårlig helse, men det er en utbredt oppfatning at han lider av et slags Pinochet-syndrom og framstår som skrøpeligere enn det han egentlig er. Sist t orsdag møtte han ikke opp til rettslig avhør, noe som utløste opptøyer i Jakartas gater.

- Riksadvokaten fortalte meg for noen dager siden at Suharto ville bli satt under husarrest hvis han motsatte seg å bli stilt for retten. Men mange mener at Suharto faktisk er ved god helse. Han er i stand til å svare for anklagene. Derfor tror jeg det er riktig av riksadvokaten å vurdere husarrest, sier presidenten.

- Vil du si at regjeringen nå har kontroll over den indonesiske hæren, etter at du avsatte general Wiranto som minister og ommøblerte i hærens øverste ledelse?

- Jeg tror spørsmålet om vi har «kontroll» er et for sterkt uttrykk. Vi hadde kontroll helt fra begynnelsen av. Det at general Wiranto og andre generaler motarbeidet meg, betydde ikke at offiserer på lavere nivåer og flertallet i de væpnede styrkene ville følge dem mot en sivil regjering. Så jeg er ikke bekymret. Det er slutt på at de væpnede styrkene spiller politisk rolle.

- De siste åra har det vært uroligheter i flere problemområder. Hvilke midler vil du bruke for å forhindre at provinsene Aceh, Molukkene og Irian Jaya løsriver seg?

- Jeg tror det viktigste er at folk formulerer sine egne ønsker før vi tar våre avgjørelser. Jeg vil be dem om å klage på det de mener er galt, slik at vi sammen kan rette opp feilgrep og sammen skape et demokratisk og lovlydig samfunn. For dem som fremdeles insisterer på å bruke våpen, så vil jeg ikke tolerere det. Det er viktig. Det er OK så lenge de snakker om uavhengighet. Men dersom de bruker våpen i en konflikt, er situasjonen en helt annen.

- Vil du vurdere å sende inn de væpnede styrkene for å forhindre at noen av dem erklærer uavhengighet?

- Vel, slik jeg vurderer det, er det ingen av dem som ønsker det. Både i Irian Jaya, Aceh og Molukkene går et flertall inn for å være en del av Indonesia.

- Ser du i nær framtid en virkelig trussel som kan føre til oppløsning av Indonesia?

- Ja, men risikoen for dette er mindre enn tidligere. Nå ser alle parter at en form for fornyelse er i emning.

Massakrer

Et av de mørkeste og mest lukkede kapitlene i indonesisk historie var perioden mellom 1965 og 1967, da Suharto tok over makten fra Sukarno. Så mange som én million ble myrdet. De ble mistenkt for å være kommunister. Mange av dem var etniske kinesere.

Under Wahid er det for første gang mulig å drøfte denne tragedien åpent. Wahid holder døra åpen både for en etterforskning av det som skjedde og en sannhetskommisjon etter sørafrikansk mønster. Det er et økende press for å kartlegge fortidas forbrytelser, enten de skjedde på 60-tallet eller på Øst-Timor i fjor.

- Det sentrale er ikke en etterforskning i seg selv, men den holdningen regjeringen har i dag. Denne saken står høyt på min dagsorden. Jeg tror de fleste av dem som ble drept, ikke var kommunister. Mange av dem visste ikke engang hva kommunisme er. Vi må skamme oss over det som skjedde, og vise medfølelse og støtte til dem som er igjen. For eksempel er identitetskortene til etterkommerne av disse menneskene merket ET - for politiske fanger. En av de tingene vi kan gjøre, er å stryke dette ordet og gi rettigheter til etterkommerne av de politiske fangene, også de som bor i utlendighet, sier Wahid.

Asias håp

- Mange ser deg som Asias demokratiske håp.

- De har sine håp. Jeg har mine. De er å opprettholde presidentembetet og å skape en rettsstat i Indonesia. Jeg vil prøve å holde hele landet knyttet til ideen om samhørighet og likhet for alle, sier Wahid.