Vil redde nyheten

Gammel nyhetshund vil redefinere nyhetsjournalistikken med ny teknologi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

AVISA DØR MED DØGNET, het det seg i førdigital tid. Men i det nettdistribuerte, aggregerte, klipp-og-lim-remiksede, bloggifiserte, brukerstyrte, digitale nyhetsbildet, dør avisa hvert sekund. Nyheter er over alt, hele tida, helt gratis.

Og når nyheter er over alt, er de per definisjon ikke nyheter lenger. Dette er papiravisas store dilemma i en omstillingstid med fallende opplag og annonseinntekter. Men det er i høyeste grad også nettavisas hodepine. For hva gjør en nyhetsorganisasjon den dagen nyhetene ikke lenger trekker nok lesere?

I siste utgave av magasinet Vanity Fair skriver journalisten Michael Wolff, kjent for sine infame karakterdrap på størrelser som Rudolph Giuiliani og Rupert Murdoch, om det han ser som nyhetsjournalistikkens langsomme død, og om og sitt forsøk på å redefinere den gjennom nyhetstjenesten Newser.com.

Verden er rikere på hendelser enn noen gang. Slik sett mangler det ikke nyheter. Men «nyheter» som industri og kulturelt fenomen er i ferd med å miste definisjonsmakt og kommersielt fotfeste, hevder Wolff.

STADIG FLERE, spesielt unge, velger bort nyheter helt og holdent. For mange i USA er «fake news»-underholdningsprogrammer som Jon Stewarts «The Daily Show» og Stephen Colbert «The Colbert Report» blitt den viktigste kilden til informasjon om politikk og samfunnsspørsmål.

På den annen side: En nyhetsorganisasjon som Dagbladet har flere lesere samlet på papir og nett nå enn noen gang før i sin historie. Åtte av de 15 mest populære nettstedene her til lands er nyhetstjenester. Det er nok en smule prematurt å varsle nyhetens død.

Men nyheter gir ikke lenger samme konkurransefordel som før. Og i informasjonskaoset trenger leserne hjelp med å filtrere og skaffe seg oversikt. «Kan A-ordet redde nyheten?», spør Wolff retorisk. A står for aggregering, som i Google News eller Digg – webtjenester som gir brukerne et overblikk over nyhetsbildet ved å hente titler og ingresser og lenke til et stort antall nyhetskilder over hele verden.

GOOGLE NEWS er omstridt blant medieeiere av den gamle skole. Men Newser bygger videre på konseptet, ved å kombinere den automatiserte nyhetsinnhentingen med journalistisk redigering, kvalitetssikring og prioritering. Bak Newser står blant andre tidligere New York Magazine-sjefredaktør Caroline Miller, og altså Vanity Fair-spaltisten Wolff. Hvordan sistnevnte fikk redaktør Graydon Carters velsignelse til å publisere en skamløs hype av sitt eget nettprosjekt i magasinet, er uklart. Særlig når man må konstatere at Newser ikke er noen spesielt god tjeneste. Der Google News byr på et lynkjapt overblikk før brukeren eventuelt går videre til kildene, er Newser en slags Det Beste-utgave, med halvlange referater av innholdet i nyhetsartiklene det lenkes til. Det blir verken fugl eller fisk. Wolff gikk på en dot com-smell på slutten av 1990-tallet, og det er ikke umulig at han er i ferd med å gjøre det igjen.

DET VILLE VÆRE en trist sorti for en mann som har definert seg selv, faget sitt og kulturen han lever igjennom nyhetsbildet. Ifølge Wolff er nyhetsjournalistikkens nedslagsfelt skrumpet jevnt og trutt de siste 40 åra, med anslagsvis en prosent i året. «Ikke bra, men vi i nyhetsbransjen klarer oss til vi går av med pensjon», pleide han å tenke. Men noe er skjedd de siste åra: «De tre siste åra er den gradvise nedgangen blitt et jordskred ... Vi klarer oss ikke til pensjonsalderen likevel.»