Vil saksøke for 50 milliarder

Det offentlige vil saksøke tobakksindustrien for årlige utgifter på over to milliarder kroner. Sju fylkeskommuner står nå klare til å gå til sak. Slike søksmål har aldri vært gjort tidligere i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

To milliarder er prislappen samfunnet betaler for å behandle tobakksrelaterte sykdommer. I 1998 ga Sosial- og helsedepartementet Statens tobakksskaderåd i oppdrag å undersøke muligheten for at det offentlige kunne saksøke tobakksindustrien. 26. juni ligger utredningen klar på helseministerens bord.

Dagbladet kan røpe konklusjonene i utredningen.

Store summer

Utredningen konkluderer med at det offentlige har muligheten til å saksøke tobakksindustrien gjennom fylkeskommunene. Ideen er hentet fra USA, der delstatene gikk sammen og saksøkte tobakksimperiene.

I denne saken ble det forlik mellom partene på 250 milliarder dollar som skal betales ut over en 25-årsperiode.

I Norge har SINTEF/NIS og Statens helseundersøkelser kommet fram til at seks- åtte prosent av de totale sykehusutgiftene er forårsaket av tobakk. Utredningen legger til grunn sykehusutgiftene for 1998 som var i overkant av 27,6 milliarder kroner. Det tilsvarer 2,2 milliarder årlig. De norske ekspertene har brukt de samme beregningsprinsippene som i USA.

Legger man det amerikanske forliket på 25 år til grunn tilsvarer det offentlige kravet mot tobakksindustrien over 50 milliarder kroner.

Direktør i Statens tobakksskaderåd, Liv Urdal, ønsker ikke å kommentere tallene før de blir offisielt lagt fram i slutten av juni.

Bra løsning

Ved å bruke fylkeskommunene som rettssubjekt gjør utvalget en genistrek, mener nestleder i Statens tobakksskaderåd, Karl Lund.

- Fylkeskommunene har aldri fått noen av inntektene som staten tar inn gjennom tobakksavgiftene, sier han.

Fylkeskommunene har aldri akseptert noen risiko. Fylkeskommunen eier de fleste sjukehusene og har bare hatt utgifter i forbindelse med driften av disse, sier Lund.

I fjor utgjorde tobakksavgiftene sju milliarder kroner.

Staten overfører en del av disse midlene til fylkeskommunene for å drive blant annet sykehusene. Det er derfor ingen vanntette skott mellom disse to organene, noe tobakksindustrien vil bruke i sitt forsvar mot gigantsøksmålet.

Viste mer

Utvalget, med juridisk professor Asbjørn Kjønstad i spissen, har vært i USA og studert forholdene der. Det mest oppsiktsvekkende utvalget fant var at det hadde vært kontakt mellom den amerikanske tobakksindustrien og den norske på 1950-tallet.

I USA har det kommet fram at tobakksindustrien visste mer om helseskadene enn det de har gitt inntrykk av tidligere. Spørsmålet blir om den norske tobakksindustrien hadde tilgang til denne informasjonen. Informasjonssjef i Tiedemanns Tobaksfabrik, Jan Robert Kvam, nekter for at dette er tilfelle.

- Tiedemanns hadde ikke noe mer kunnskap om de helsemessige skadene på 1950-tallet enn det helsevesenet hadde, sier han.

Dyrere røyk

Informasjonssjefen mener at man ikke kan sammenlikne norsk og amerikansk rett slik utredningen legger opp til.

- Forliket er en del av den amerikanske systemet. Beløpet fordeles på delstatene og finansieres ved å øke prisen på en tjuepakning sigaretter med tre- fire kroner. Dermed er det forbrukeren som betaler regninga. Dette er en form for avgift for tobakksindustrien i USA. Avgiften har vi alltid hatt i Norge, og den blir vedtatt av politiske myndigheter, sier Kvam.

Han mener at det fort blir dobbeltmoral når staten allerede tjener over sju milliarder kroner årlig på den lovlige virksomheten. Det er staten som tjener mest på tobakken i Norge, mener Kvam.

Mislykket

Professor i erstatningsrett ved Universitetet i Oslo, Wiggo Hagstrøm, tror det blir vanskelig for det offentlige å vinne fram.

- Det er ingen direkte forbindelse mellom skadelidte og skadevolder. Årsakssammenhengen er vanskelig å fastslå. I norsk rett er det praksis for at man ser på hver enkelt skadelidte, man baserer seg ikke på statistikk. Bare tenk på hvordan folk røyker forskjellige sigarettmerker. Hvordan skal man vurdere skadene for de ulike merkene? spør Hagstrøm.