Vil selge arvesølv for 200 milliarder

Med Jens Stoltenberg i statsministerstolen står Norge foran tidenes privatiseringsbølge. Salg av statlige aksjer i Telenor, Kreditkassen, Statoil og SDØE vil innbringe minst 200 milliarder kroner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Statlig eierskap skal byttes i klingende mynt. Målet er å gjøre selskapene mer strømlinjeformede og tilpasset en global økonomi med raskt skiftende allianser. Under Jens Stoltenbergs styre kommer Norge i rekordfart til å selge ut det som mange betrakter som landets arvesølv:

Telenor - 25 milliarder

For en uke siden foreslo regjeringen å delprivatisere og børsnotere Telenor. Målet er at det skal skje allerede til høsten.

Stortingsproposisjonen om privatisering kan tolkes dithen at Samferdselsdepartementet mener Telenor er verdt om lag 200 milliarder kroner. Om dette er riktig, kan kun børsintroduksjonen gi svar på.

I første omgang skal staten selge mellom 15 og 25 prosent av aksjene i selskapet. Det skal skje gjennom en kombinasjon av kapitalutvidelse (emisjon) og aksjesalg. Dersom verdien viser seg å være 200 milliarder, vil staten få inn 50 milliarder ved å selge seg ned til 75 prosents eierandel. Halvparten av disse pengene skal imidlertid pøses inn i Telenor igjen. Dermed blir statens kontantinntekt 25 milliarder kroner. Det forestående aksjesalget er likevel bare første skritt. Statens mål er å selge seg ned til 51 prosents eierandel. Samferdselsminister Terje Moe Gustavsen vil foreløpig ikke si noe om når det skal skje.

Kreditkassen - 10 milliarder

Gjennom Statens Bankinvesteringsfond eier staten 34,64 prosent av aksjene i Kreditkassen. Etter at finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ga grønt lys for salg av Kassa, har kursen steget noen små prosent. Og mer kan det bli når beilerne starter budkampen om herredømmet over Kreditkassen. Dersom aksjen stiger med ti prosent fra dagens nivå (noe som slett ikke er usannsynlig), kan staten selge sine aksjer for 10 milliarder kroner.

I dag legger regjeringen fram sitt forslag til hvordan retningslinjene for eierskapet i banken kan endres. I løpet av kort tid kommer Stortinget til å vedta at banken selges.

SDØE - 130 milliarder.

Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i olje- og gassfeltene i Nordsjøen har gitt Norge milliardinntekter siden opprettelsen i 1985. Gjennom SDØE eier staten rundt 40 prosent av olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel. SDØE er gitt en salgsverdi på 325 milliarder kroner av Finansnæringens Hovedorganisasjon - hvilket skal være et moderat anslag.

Statoil administrerer eierskapet, men dette tette samarbeidet kan ikke fortsette uforandret når Statoil delprivatiseres. Staten vil antagelig beholde SDØE, dog med en annen organisasjonsform, og fortsatt ha et betydelig økonomisk engasjement i Nordsjøen. Det forventes likevel at staten kommer til å selge store deler av olje- og gassinteressene sine til Statoil, Norsk Hydro og utenlandske oljeselskaper. For hver prosent som selges, triller minst 3,25 milliarder kroner inn i statskassa.

Kilder Dagbladet har vært i kontakt med tror Stortinget til slutt vil vedta å selge 30-50 prosent av SDØE-andelene, målt i verdier. Hvis vi antar at politikerne legger seg på 40 prosent, snakker vi om en samlet salgssum på 130 milliarder kroner.

Statoil - 35 milliarder.

Det statseide oljeselskapet Statoil skal delprivatiseres. Olje- og energiminister Olav Akselsen vil ha en avklaring snarest, og avviser at saken må behandles av Aps landsmøte før regjeringa kan handle. Inntil 10 prosent av eierandelene kan bli lagt ut for salg i forbindelse med en børsintroduksjon. Blir det aktuelt med en alliansepartner, har Aps energipolitiske talsmann, Tore Nordtun, sagt at så mye som 30 prosent av selskapet kan selges til private. Finansnæringens Hovedorganisasjons anslår verdien av Statoil til 118 milliarder kroner.

Legger vi denne nøkterne verdifastsettelse til grunn, kan altså staten sope inn 35,4 milliarder kroner på delprivatiseringen av oljeselskapet.