Hei der: Bildet viser det første av mange isfjell som ved hjelp av naturen passerte den lille byen Ferryland på øya Newfoundland i Canada i fjor. Nå vil en gjeng ingeniører og forskere bruke maskinkraft for å frakte isfjell på den andre enden av jordkloden. Foto: Jody Martin / Reuters / NTB Scanpix
Hei der: Bildet viser det første av mange isfjell som ved hjelp av naturen passerte den lille byen Ferryland på øya Newfoundland i Canada i fjor. Nå vil en gjeng ingeniører og forskere bruke maskinkraft for å frakte isfjell på den andre enden av jordkloden. Foto: Jody Martin / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Vil selge gigantisfjell til Sør-Afrika: - Helt vilt om dette skjer

Historien starter med en prins fra Midtøsten og hans uvanlige ønske. Så følger en sørafrikansk ingeniørkjendis, en fransk forsker og en norsk ridder som alle deler en tilsynelatende sprø idé.

(Dagbladet): De vil dra til Antarktis, knyte et gigantisk belte rundt et gigantisk isfjell, for så å slepe ismassene 1900 kilometer over åpent hav - hele veien til Sør-Afrika, der det skal redde befolkningen i landets nest mest folkerike by.

«Dag null»

Flere år med tørke har ført til en kritisk situasjon i Cape Town, der myndighetene tidligere i år gikk ut med en advarsel om at byen nærmet seg «Day Zero» - dagen der byen går tom for vann.

Storbyens tre millioner innbyggere må avfinne seg med at de ikke kan bruke mer enn 50 liter vann per person per dag. Bruker man mer, så vanker det heftige bøter.

Til sammenlikning bruker nordmenn rundt 200 liter i døgnet, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Opprinnelig ble det spådd at kranene måtte stenges i midten av mars. Deretter ble den såkalte Day Zero utsatt til april, siden 4. juni, 9. juli og til slutt 27. august i år.

De stadige forskyvningene var begrunnet med at folk var blitt bedre til å spare på vannet, og at bønder har hentet større mengder vann fra private magasiner. Og siden 27. august ligger godt innenfor den normale regnsesongen, mener myndighetene at Day Zero kan bli fullstendig unngått i år.

Men selv om alarmene om en umiddelbar krise har stilnet, er det fortsatt alvorlig bekymring for at situasjonen ikke bedrer seg.

Cape Towns myndigheter utreder derfor både nødplaner og langsiktige prosjekter der man kan skaffe rent vann via avsalting av sjøvann, gjenbruk av vann og mer effektivt uttak av grunnvann, ifølge NTB.

PRINSEN: Prins Mohammed al-Faisal, her avbildet som barn sammen med sin far Prins Faisal i London i 1946, delte en tilsynelatende sprø drøm om å forsyne tørre landområder med vann fra Antarktis. Foto: AP / NTB Scanpix
PRINSEN: Prins Mohammed al-Faisal, her avbildet som barn sammen med sin far Prins Faisal i London i 1946, delte en tilsynelatende sprø drøm om å forsyne tørre landområder med vann fra Antarktis. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer

- Prinsen ville bruke mye penger

Det er også her historien om prinsen fra Midtøsten og isentusiastene fra Europa og Afrika kommer inn i bildet.

På 1970-tallet kom den saudiarabiske prinsen Mohamed al-Faisal i kontakt med franskmannen Georges Mougin og den sveitsisk-fødte franske eventyreren Paul-Émile Victor. Sammen grunnla de selskapet Iceberg Transport International (ITI), og begynte å undersøke mulighetene for å taue et isfjell fra Antarktis til Saudi-Arabia.

Men for å finne ut av om det i det hele tatt var mulig, trengte de norsk hjelp.

- Det er over 30 år siden jeg og professor Arne Foldvik i Bergen ble kontaktet av ITI. De hadde funnet ut at vi planla en forskningsekspedisjon til Antarktis, og spurte om mulighetene til å inkludere forsøk på isfjell. Senere startet jeg et internasjonalt samarbeidsprosjekt på isfjellregistreringer, og Polarinstituttet har fortsatt en database over posisjonen og størrelsen til nærmere 300 000 isfjell, sier Olav Orheim til Dagbladet.

Han er i dag pensjonist og bosatt i Paris - langt unna polene, men få vet like mye om isfjell som den norske klimaforskeren, glasiologen og polareksperten Olav Orheim.

VISER VEI: Olav Orheim, tidligere forsker og direktør ved Norsk Polarinstitutt, hjelper Sloane i jakten på isfjell som kan «overleve» den strabasiøse ferden. Her avbildet på Svalbard med en hvalross liggende på isen i bakgrunnen.
Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB Scanpix
VISER VEI: Olav Orheim, tidligere forsker og direktør ved Norsk Polarinstitutt, hjelper Sloane i jakten på isfjell som kan «overleve» den strabasiøse ferden. Her avbildet på Svalbard med en hvalross liggende på isen i bakgrunnen. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB Scanpix Vis mer

Han ble patentfører på isbreen i Fjærland allerede som 18-åring i 1960. Etter endt utdanning jobbet han som forsker ved Norsk Polarinstitutt i over 20 år, etterfulgt av nye tolv år som direktør samme sted. Før han gikk av med pensjon rakk han å bli utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, for sin innsats for polarforskning.

Til tross for god hjelp fra ingeniører og de to norske forskerne, kom ikke prins Faisal og de to franskmennene betydelig nærmere en realisering av prosjektet. Teknologien var ikke på plass, og det ble for langt å trekke isfjellet over ekvator.

- Den saudiarabiske prinsen var villig til å bruke mye penger på dette. Men da han etter flere år kom fram til at det trolig ikke ville bli noe av, trakk han seg ut. Da stoppet også prosjektet opp, forteller Orheim.

Dermed la også Mougin fra seg den sprø ideen om å frakte isfjell over åpent hav. For en stund.

Siden har det ikke vært mye snakk om den tilsynelatende umulige ideen i internasjonal presse.

19 timer med gigakrefter

Ikke før den sørafrikanske ingeniøren Nick Sloane viste interesse.

Sloane ble for alvor kjent for verden da han i 2013 med stor suksess ledet bergingsarbeidet av det 290 meter lange og 12 etasjer høye cruiseskipet Costa Concordia.

Skipet gikk på grunn den 13. januar 2012 utenfor øya Giglio i Toscana. 32 mennesker mistet livet i forliset, og kapteinen Francesco Schettino ble kjent skyldig i uaktsomt drap.

Verdens dyreste bergingsoperasjon var kalkulert til 4,7 milliarder kroner, og skulle etter planen tatt 12 timer med 500 mann i jobb. Etter 19 timer med gigakrefter og ingeniørkunst lyktes bergingsmannskapene med å få cruiseskipet på rett kjøl i igjen.

Bildene av Sloane som feiret suksessen med en øl i hånda gikk verden rundt. Nå får han nok en gang presseomtale.

For da Sloane ble oppmerksom på den kritiske situasjonen i hjemlandet, så han muligheten for å hjelpe - samtidig som han trolig kan tjene en pen slant.

STOR PLAN: Ingeniør Nick Sloane hadde hovedansvaret for bergingen av Costa Concordia i 2013. Nå har han et nytt gigantprosjekt i tankene. Foto: Tony Gentile / Reuters / NTB Scanpix
STOR PLAN: Ingeniør Nick Sloane hadde hovedansvaret for bergingen av Costa Concordia i 2013. Nå har han et nytt gigantprosjekt i tankene. Foto: Tony Gentile / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

- Vi vil vise at dersom det ikke finnes noen andre kilder som kan løse vannkrisa, så har vi en ny idé som ingen andre har tenkt på, sier Sloane til nyhetsbyrået Reuters.

Han mener det ikke er opplagt at den lureste løsninga på vannkrisa i Cape Town er å bygge et stort avsaltingsanlegg for å rense saltvann. I stedet har ideen om å flytte på isfjell nok en gang flytt opp til overflaten.

Akutt problem

Sloane, som nå er sjef for det amerikanske firmaet Resolve Marine, forteller Reuters at han er på utkikk etter både offentlige og private investorer til å bli med på prosjektet. Målet er som nevnt å føre enorme ismengder over havet, hakke isen opp i mindre biter, for så å smelte det ned til millioner av liter med drikkevann.

Et enkelt isfjell kan ifølge Sloane smeltes om til rundt 150 millioner liter flytende vann hver dag i omtrent ett år, som skal tilsvare rundt 30 prosent av byens behov.

- Det krever et par av verdens største slepeskip, og de vil bare kunne holde en fart på 1 til 1,5 knop. De aktuelle isfjellene vi snakker om er minst 100 ganger større enn Troll-plattformen, sier Orheim og legger til:

- Det kommer til å bli helt vilt om dette skjer.

Selv om det allerede er for seint å få gjennomført det i år, mener Sloane det er realistisk å få gjennomført det i 2019, ifølge Capetalk.

- Dersom de nå begynner å få tilbake regnmengder som før i tiden, så er ikke dette prosjektet så aktuelt. Men dersom tørken fortsetter, eller kommer tilbake, så må man se på hvilke andre tiltak man kan gjøre for å løse et akutt problem hvis regnet svikter, sier Orheim.

ISFJELL: Det første av mange isfjell som kommer til å passere den lille byen Ferryland. Video: NTB Scanpix. Les mer her: Vis mer Vis mer

- Vil koste store summer

Like før jul ble Mougin kontaktet av Sloane, som lurte på om de ikke skulle blåse liv i tankene om isfjelltransport. Derfra var veien kort til Paris-bosatte Orheim.

Han har bidratt med informasjon om hvor mange isfjell som kan være i området der tauingen etter planen skal starte, og hvilke typer man må se etter. En ting han er sikker på er at det vil bli dyrt.

- Alt dette vil koste store summer. Utfordringene med å frakte isfjell gjør det til en høyrisikosport, sier Orheim.

Han mener det er høyst sannsynlig at det vil dukke opp uventede problemer.

- Når man skal prøve seg på noe så stort, som aldri er prøvd før, så vil det oppstå problemer. Bare beltet som skal brukes til å taue isfjellet vil veie 3000 tonn. Skal man gjennomføre dette så må man også være forberedt på noe uventet som kan ødelegge for hele prosjektet, sier han.

Sloane mener alternativet med avsalting av sjøvann vil bli mye dyrere enn prosjektet han foreslår. Det til tross for at isfjell-prosjektet ikke kommer på billigsalg. Den foreløpige anslåtte prisen er på 130 millioner dollar, eller rett i overkant av én milliard norske kroner.

- Ikke det letteste å selge

Det er vanskelig å underslå at mye kan gå galt når man skal taue et flytende fjell av is nær 2000 kilometer, samtidig som hele fjellet går i oppløsning på ferden. Sloane prøver derfor å få investorer til å ta risikoen for frakten, mens Cape Town forplikter seg til å kjøpe vann dersom prosjektet lykkes - uavhengig av om regnet kommer tilbake.

- Byen skal i så fall betale dersom isfjellet leveres, selv om det skulle begynne å regne igjen om fire måneder.

Sloane har kalt inn til en konferanse i Cape Town 18. mai, med blant andre Orheim som gjest. Der skal Sloane forsøke å overtale myndighetene om at det er en god idé å satse på prosjektet.

- Det det står på nå er at myndighetene skal love å betale for vannet. Men ukonvensjonell teknologi er ikke det letteste å selge inn, sier Orheim.

Historien tilsier at de neppe lykkes. Det er nemlig langt fra første gang noen har kommet med en sprø isfjell-idé.