Vil selv bestemme over skogmilliardene

Indonesias handelsminister ønsker Norges regnskogsatsing velkommen så lenge pengene blir brukt slik indonesiske myndigheter bestemmer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BALI (Dagbladet): Dagen etter at statsminister Jens Stoltenberg og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim lanserte milliardfondet til bekjempelse av avskoging i den fattige delen av verden, får Norge svar på tiltale fra mektige næringslivsinteresser i Indonesia. Det enorme øyriket har størst avskoging i verden. Derfor mener både norske myndigheter og miljøorganisasjoner at Indonesia må være et av hovedsatsingsområdene i kampen mot nedhogst av regnskog. Saken er uhyre viktig. Global avskoging står for 20 prosent av de samlede CO2-utslippene, og mange mener at framtidas klima avhenger av om vi får bukt med nedhogsten av skog i de fattige landene i sør.

Nå slår Indonesias handelsminister, Mari Pangestu, fast at landet gjerne tar imot bistand fra Norge og andre land, men da må pengene brukes slik indonesiske myndigheter bestemmer.

– Hvis indonesiske myndigheter står fast på dette standpunktet, kan landet se langt etter penger fra Norge, sier daglig leder i Regnskogfondet, Lars Løvold til Dagbladet.

Vanskelig

Mektige aktører sentralt i hovedstaden Jakarta, og i distriktene, har vært delaktige i den dramatiske nedhogsten. Derfor har ikke indonesiske myndigheter all verdens troverdighet i skogforvaltningspolitikken. I går deltok Dagbladet på et seminar om næringsliv og klima, der Indonesias handelsminister, Nari Pangestu, og en representant for det indonesiske handelskammeret, deltok. Begge presiserte at det er viktig å få bukt med CO2-utslippene, men deres forslag til løsning står i skarp kontrast til hva internasjonale eksperter mener.

– I et land som Finland bruker et tre 60 år på å bli hogstklart, mens i Indonesia tar det bare 6 år fra treet er plantet til det kan hogges. Det gir Indonesia store muligheter innenfor skogdrift. Vi forstår at det er viktig å ta vare på regnskogen, men vi har også et ansvar for at landet skal ha inntekter, sa representanten for handelskammeret.

Handelsminister Pangestu nikket. Hun mener at det gjelder å få til en «bærekraftig forvaltning» der man både hogger og planter ny skog.

På Dagbladets spørsmål om avskogingsstøtte fra Norge, svarte ministeren slik:

HARDE KRAV:  indonesias mektige handelsminister Mari Elka Pangestu stiller harde krav for bruk av norske penger til kamp mot avskoging. Foto: AFP/Scanpix
HARDE KRAV: indonesias mektige handelsminister Mari Elka Pangestu stiller harde krav for bruk av norske penger til kamp mot avskoging. Foto: AFP/Scanpix Vis mer

– Vi driver allerede prosjekter mot avskoging i Indonesia. Pengestøtte utenfra for å styrke disse prosjektene, er absolutt velkommen. Pengene kan brukes til teknologiutvikling både når det gjelder transport og skogdrift. Før vi går i gang med store prosjekter, må vil bli enige om hvilke problemer som må løses. Etter mitt syn handler det først og fremst om utvikling. Folk må ha noe å leve av. Det gjelder både de som driver med lovlig – og ulovlig hogst, svarte statsråden.

– Ser du på det norske regnskoginitiativet som innblanding i nasjonale affærer?

– Nei, så lenge regnskogpengene brukes til prosjekter som indonesiske myndigheter allerede er i gang med, og at de tilfredsstiller våre behov, ser jeg bare positivt på dette, sa Pangestu.

Kjente toner

Daglig leder i Regnskogfondet, Lars Løvold sier til Dagbladet at han ikke er overrasket over ministerens uttalelser.

– Retorikken er kjent. Sterke krefter i indonesisk politikk sier at det gjelder å finne en balanse mellom hogging og nyplanting. Spør du miljøvernminister Rachmat Witoelar vil han ha en helt annen oppfatning av avskogingsproblemet.

– Men handelsministeren og hennes venner er mektigere?

– Ja, det er riktig.

– Hvordan kan vi løse problemet?

– Hvis indonesiske myndigheter står fast på at de vil styre prosjektene slik de selv vil, så kan de ikke få penger fra oss. Vi må være med og kvalitetskontrollere hvilke prosjekter pengene skal gå til. Vi vil aldri finansiere tiltak som ikke har en reell virkning på CO2-utslippene, sier Løvold.

Han er likevel overbevist om at det ganske raskt vil komme gode prosjekter på bordet.

Kanskje tre milliarder

I går fortalte finansminister Kristin Halvorsen at regjeringen er villig til å bruke inn til 3 milliarder kroner årlig til avskogingstiltak, men at neste års støtte med stor sannsynlighet blir mye lavere.

– Vi vil trappe opp støtten etter hvert. Først gjelder det å finne gode pilotprosjekter som vi kan vurdere effekten av. Vi kan ikke pøse ut penger på tiltak som ikke virker, og dermed sette skogsatsingen i vanry, sa Halvorsen.

Hovedsaken er at pengene skal gå til prosjekter som bidrar til å redusere utslippene av CO2

Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland er trukket inn som en aktuell lederkandidat for skogprosjektets styringsgruppe. Men i går avviste hun denne spekulasjonen som «prematur».