Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Vil sende regningen til dødsboet

Justisdepartementet vurderer å sende regningen for rednigsaksjoner etter basehopp til den som reddes. Om nødvendig kan dødsboet etter forulykkede basehoppere stilles erstatningsansvarlig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

og: Seks arrestert etter hopp fra Eiffeltårnet.

Det sier avdelingsdirektør i Justisdepartementet Ole R. Hafnor til TV2.

Bakgrunnen for utspillet er at redningsaksjoner og nedhenting av omkomne etter basehopp- ulykker koster politi- og redningsapparat flere titalls millioner kroner hvert år. Redningsmannskap tvinges til å vurdere risikoen for eget liv og helse hver gang en hopper sitter fast i fjellveggen.

Men politimester Olav Sønderland i Stavanger, som har favoritthoppstedet Kjerag i sitt distrikt, er skeptisk til Justisdepartementets forslag.

Ikke tradisjon for krav

Overfor TV2 begrunner han dette med at det er vanskelig å forfølge krav mot utenlandske basehoppere. Han peker også på at det ikke er tradisjon for rettskrav mot dødsbo.

Også hovedredningssentralen på Sola er kritisk til Justisdepartementets utspill.

- Det er internasjonal enighet om at erstatningskrav er et ikke-tema. Erfaring viser at folk i nød ikke tør å si fra fordi de frykter de økonomiske konsekvensene, sier redningsinspektør Stein Solberg til Dagbladet.

Han legger imidlertid ikke skjul på at kostnadene ved redningsaksjoner som i dag blir høye. Masse mannskap ute i terrenget, helikopter og sykehusopphold koster sitt.

I dag ble en 24 år gammel amerikansk kvinne reddet fra fjellveggen etter å ha hoppet fra Smellveggen i Kjerag. Norsk basehopper-forbund registrerer at de fleste basehoppere som må reddes etter ulykker i norske fjellevegger er utenlandske.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media