STORE KONTRASTER: I memoarene sine beskriver Valla reisen fra oppveksten som gårdsjente i Nordland til hun satt på toppen av LO som Norges mektigste. Avgangen i 2007 vies mindre oppmerksomhet.
Foto: NINA HANSEN / Dagbladet
STORE KONTRASTER: I memoarene sine beskriver Valla reisen fra oppveksten som gårdsjente i Nordland til hun satt på toppen av LO som Norges mektigste. Avgangen i 2007 vies mindre oppmerksomhet. Foto: NINA HANSEN / DagbladetVis mer

Vil starte forening for rasende kvinner

Valla mener kvinner også må få vise temperament.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tirsdag kommer Gerd-Liv Vallas (64) selvbiografi «Gi meg de brennende hjerter». I forkant av utgivelsen slår hun et slag for at kvinner skal få rase en gang i blant: 
- Jeg har en tiendedel av Yngve Hågensens temperament. Det er klart at jeg kan bli irritert, for eksempel på Dagbladet, og slenge ut noen gloser. Men jeg er ikke langsint. Som politiker må du ha et visst temperament, uten å la det urettferdig gå ut over andre. 

Med glimt i øyet sier Valla at hun vil starte en forening for rasende kvinner, der engasjerte damer som Liv Signe Navarsete kan få medlemskap.

- Det er nok av rasende menn uten at media hisser seg opp av den grunn. Ta Røkke for eksempel. Eller Jan Balstad i LO, som en gang reiste seg og gikk fra et TV-program. Tenk hvis jeg hadde gjort det samme på «Skavlan»... I stedet satt jeg der og smilte og lot meg villig avbryte. Menn kan være sinte og tøffe, mens damer ikke skal bryte med det kvinnelige.

Det knyttes stor spenning til memoarene der den tidligere LO-lederen trekker de store linjene fra oppveksten på 50-tallet til etterdønningene av Yssen-saken. Valla gleder seg. Det eneste som plager henne er en vond tå etter at hun mistet en Farris-flaske på foten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De mest kontroversielle kapitlene holder hun tett til brystet. Før intervjuet har vi fått lese om barndommen og ungdomsårene. Hvordan hun som yngst av fem søsken tidlig ble opptatt av likestilling. Allerede før hun rakk ned til clutchen, skulle hun kjøre traktor hjemme på gården i Nordland. Nå er hun 64 og holder clutchen inne. Spørsmål som berører konkrete personer i kjølvannet av fallet fra makttoppen, unnvikes med et smil.

- Men uten å nevne navn, er det mange som har skuffet eller sviktet deg?

- Jeg kan si så mye som at det har vært tøffe dager. Jeg har lært noe om meg selv og jeg har lært folk å kjenne. Forskjellen på medgangssupportere og motgangssupportere. De siste årene har jeg knyttet venneskap som ikke er kommet på grunn av makt.

- Savner du turene med Jens Stoltenberg rundt Sognsvann?

470 SIDER: Tirsdag kommer Vallas selvbiografi «Gi meg de brennende hjerter».
Foto: NINA HANSEN / Dagbladet
470 SIDER: Tirsdag kommer Vallas selvbiografi «Gi meg de brennende hjerter». Foto: NINA HANSEN / Dagbladet Vis mer

- Det vil jeg ikke svare på.

Et reveaktig smil er alt hun røper. I hvert fall før memoarene er ute av sekken.

- Har det vært vanskelig å avgjøre hvor mye du skal utlevere, kritisere og avsløre fra maktens korridorer?

- Det å skrive samtidshistorie som omhandler aktive politikere, krever at man må være nøye på at alt er riktig. Jeg har brukt mye tid på å gå gjennom dokumenter og avisartikler fra LO-tiden. Det skal disiplin til når deadline er et år fram i tid. Klesvask og gulvvask blir en liten flukt fra bokarbeidet.

Høsten 2007 kom «Prosessen», om de to månedene fra Ingunn Yssen over hele VG-forsiden leverte sin oppsigelse fordi hun følte seg mobbet og trakassert, til Valla måtte gå av som LO-leder. Etterpå tok hun fri fra skrivingen for å pusse opp leiligheten og flytte kjøkkenet.

- Jeg er veldig opptatt av interiør. I boden står det en hel Ikea-hylle full av Bonytt og andre interiørblader.

- Du kobler av med å titte inn i andres hjem?

- Ja, dette er vår form for porno, som en venninne av meg sa.

REGJERINGSKVARTALET: Her gikk Valla bare minutter før bomben smalt 22. juli i fjor. Da eksplosjonen rammet var hun på Youngstorget.
Foto: NINA HANSEN / Dagbladet
REGJERINGSKVARTALET: Her gikk Valla bare minutter før bomben smalt 22. juli i fjor. Da eksplosjonen rammet var hun på Youngstorget. Foto: NINA HANSEN / Dagbladet Vis mer

I oppveksten gikk det mer i lokalaviser og ukeblader. Allers og Sovjetnytt var blant det hun leste hjemme på Oppigarden i Valla, der det ble drevet posthus ved siden av gårdsarbeid. Og så abonnerte hun på Romantikk. Spesielt inntrykk gjorde den faste spalten «Mitt første kyss».

- 50-tallet var det morsomste å vende tilbake til i arbeidet med boken. Hjemmet vårt var fylt med sang og diskusjoner. Posthuset ble et sosialt samlingspunkt. Og det at jeg flyttet hjemmefra som 14-åring, gjorde meg tidlig selvstendig.

Også konkurranseinstinktet våknet tidlig. Valla satte i 1965 nordnorsk rekord på 800 meter. I 1974 ble hun den første kvinnelige lederen av Norges Studentunion. Og i 2001 historisk som den første kvinnelige lederen av LO.

- Hvordan var det som kvinne å komme inn som nestleder i et mannsdominert LO med Yngve Hågensen på toppen?

- Han hadde liten forståelse for begrepet fleksitid, og ønsket om å legge møter mellom ni og fire. Den gangen bestod toppledelsen av menn og kvinner uten aktivt omsorgsansvar. Der var LO bedre på likestilling i teori enn i praksis. Så jeg måtte ta noen grep.

Gjennom sine år på toppen viste Valla seg som en sterk leder som heller tok opp kampen enn å bøye av. 

- Røkke var en av dem som rådet deg til å legge deg flat etter kritikken fra Yssen. Angrer du på at du ikke gjorde det, og kanskje kunne ha blitt sittende som LO-leder?

- Nei. Jeg kan ikke legge meg flat uten å vite hvorfor jeg skal gjøre det.

- Ikke en gang av strategiske årsaker?

HUSKER TILBAKE: Valla lærte som statssekretær for Gro Harlem Brundtland mye av den tydelige lederstilen hennes. 
Foto: NINA HANSEN / Dagbladet
HUSKER TILBAKE: Valla lærte som statssekretær for Gro Harlem Brundtland mye av den tydelige lederstilen hennes. Foto: NINA HANSEN / Dagbladet Vis mer

Hun rister bestemt på hodet. Understreker at Yssen-saken - eller 2007-saken, som hun kaller det (ikke en eneste gang i løpet av intervjuet tar hun navnet til LOs tidligere internasjonale sekretær i sin munn) - er avspist med et enkelt kapittel i selvbiografien.

- Målet med denne boken var ikke å ta et oppgjør med noen som helst. Men å skrive om politikk.

Anekdoter har det også blitt plass til. Slik som denne fra tiden som statssekretær for Gro Harlem Brundtland:

«Under et besøk i Amazonas landet vi med helikopter langt inne i bushen. Gro og jeg skulle friske opp utseendet i et lite gjesterom, men begge hadde glemt igjen kam og toalettsaker i helikopteret. Fotografene ventet utenfor. Hva gjør vi nå? Resolutt grep Gro gaffelen på fruktfatet, og vips var frisyren på plass.»

- Det var en lærerik og krevende tid. Gro hadde klare arbeidsformer. Jeg likte tydeligheten hennes, at det var prosjekter som hun brant for.

- Hadde dere et nært forhold?

- Jeg var flere ganger på hytta hennes også etter at jeg sluttet, men kontakten har dabbet av. Hun bor jo i utlandet nå.

Vallas datter Karen er født med spesielle omsorgsbehov. Hensynet til dette var avgjørende da Valla i 1994 bestemte seg for å forlate posten som statssekretær. Etter at hun ti år tidligere ble skilt fra historiker Harald Bentsen, hadde hun hatt mye ansvar for datteren.

- Bakgrunnen var at en støttekontakt Karen hadde et nært forhold til, var nødt til å slutte. Jeg ville ikke stå igjen som en som hadde gjort karriere, men ikke hatt tid til ungen min da hun trengte det mest. Gro ringte rundt til slektningene sine for å skaffe gode støttekontakter som kunne steppe inn. Men dette ble ikke avgjørende for min beslutning.

Siden hun gikk av som LO-leder har Valla igjen fått mer tid til restaurantbesøk og shoppingturer med datteren.

- Det som er annerledes ved å ha et barn med spesielle omsorgsbehov, er ikke bare tiden det tar. Men at slike barn alltid vil ha bruk for sine foreldre på en annen måte enn andre barn.

- Tenker du på hvordan det skal gå med Karen når du ikke er her mer?

- Ja, jeg tenker jo på det... Alt jeg kan gjøre er å legge forholdene til rette. Det er mange foreldre i tilsvarende situasjon som har hatt barna sine boende hjemme for lenge. Da blir det vanskeligere.

- Hva er de største seierene dine i LO?

- Likestilling og en mer rettferdig fordeling har hele tiden vært sentrale kampsaker. At vi fikk gjort om på arbeidsmiljøloven. Sykelønnssaken. Mobiliseringen som bidro til rødgrønn valgseier i 2005.

- I selvransakelsens lys; hva burde du gjort annerledes som LO-leder?

- Det er helt klart ting jeg kunne gjort bedre. Å dyrke nettverk, blant annet. Jeg var veldig opptatt av resultater, og brukte for lite tid til å pleie kontakten med folk.

- Hva er det viktigste for deg med «Gi meg de brennende hjerter»?

- Å gi mine erfaringer videre. For fjorten dager siden var vi tre halvgamle damer som snakket om likestilling og sekstimersdag på Globaliseringskonferansen. Engasjementet de unge viste der, gir meg tro på fremtiden.