IKKE PROFITT: De rødgrønne og KrF vil granske hvordan offentlig støtte og foreldrebetaling til barnehage brukes for å forsikre seg om at de ikke går til store utbytter for kommersielle kjeder. De rødgrønne vil endre barnehageloven, men KrF vil avvente utredning av pengestrømmene. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix.
IKKE PROFITT: De rødgrønne og KrF vil granske hvordan offentlig støtte og foreldrebetaling til barnehage brukes for å forsikre seg om at de ikke går til store utbytter for kommersielle kjeder. De rødgrønne vil endre barnehageloven, men KrF vil avvente utredning av pengestrømmene. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix.Vis mer

Kommersielle barnehager

Vil stoppe barnehageprofitørene Ap har snudd, KrF vil vite mer

I valgkampen sa Jonas Gahr Støre tvert nei forslag fra SV og Rødt om å forby profitt i barnehagene. Nå har Ap snudd.

​ Et flertall på Stortinget vil hindre at offentlig finansierte barnehager blir objekter for spekulasjon og store utbytter.

Men KrF, som trengs for å få flertall, vil vite mer om pengestrømmene før de vurderer lovendring.

- De ideelle barnehagene er under press fra kommersielle kjeder. KrF synes ikke offentlig finansierte og foreldrefinansierte barnehager skal være et område for spekulasjon og profitt, og at offentlige tilskudd går til uakseptabelt store utbytter, sier KrFs talsmann i utdannings- og forskningskomiteen, Hans Fredrik Grøvan, til Dagbladet.

Komiteen behandler nå et forslag fra SV om endring av barnehageloven for å sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode, og ikke går til profitt for private barnehageeiere. Komitéinnstillingen skal etter planen legges fram tirsdag.

Ap snudde

I valgkampen sa Ap-leder Jonas Gahr Støre nei til SVs krav om å forby profitt i barnehagene.

– Arbeiderpartiets politikk er ikke å nekte en barnehageeier å tjene penger på barnehagedriften. Det viktigste for Arbeiderpartiet er å sikre mange nok barnehageplasser med høy kvalitet, slik at alle foreldre som ønsker barnehageplass får det, sa Støre til VG.

AP SNUDDE: Ap-leder Jonas Gahr Støre sammen med Aps fraksjonsleder i utdanningskomiteen Martin Henriksen og Henriksens sønn. Nå har Ap snudd og vil sette grenser for profitt fra barnehager. Bildet er tatt da Henriksen ledet et utvalg om familiepolitikk. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
AP SNUDDE: Ap-leder Jonas Gahr Støre sammen med Aps fraksjonsleder i utdanningskomiteen Martin Henriksen og Henriksens sønn. Nå har Ap snudd og vil sette grenser for profitt fra barnehager. Bildet er tatt da Henriksen ledet et utvalg om familiepolitikk. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

Nå har Ap nærmet seg SV og Rødt, innrømmer Aps utdanningspolitiske talsperson, Martin Henriksen.

- Det er en erkjennelse av at det ikke er nok å stille kvalitetskrav. Vi ønsker et strengere regelverk. Når foreldre sender barna sine i barnehagen, skal de være sikre på at pengene de selv og det offentlige har betalt går til å gjøre hverdagen best mulig for barna. De skal ikke gå til store utbytter i lomma på kommersielle eiere, og vi vil nå ha utredet hvordan lovverket kan endres for å få dette til, sier Henriksen til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De store kjøper opp

Han understreker at private barnehageutbyttere har bidratt til full barnehagedekning.

- Vi vil ikke private barnehager til livs. Men vi ser at barnehageloven ikke er til hinder for å hente ut stor profitt, og vi ser at de kommersielle kjedene tar over for små og ideelle barnehager. Ap vil ha bedre vilkår for de ideelle barnehagene som ikke henter ut profitt. Vi vil at kommunene skal kunne prioritere dem, og ber regjeringen utrede nødvendige lovendringer, sier Henriksen.

Også Sp vil hindre at barnehagekjeder stikker av med store utbytter fra barnehager med offentlig støtte.

- De private barnehagene spiller en viktig rolle, men vi ser utfordringer med etableringen av kommersielle konserner. Offentlige tilskudd skal gå til barnehagene og barna. Barnehagene skal være en del av lokalsamfunnet, og folk og folkevalgte skal kjenne barnehagens ledelse, styre og drift, sier Sps barnehagepolitiske talsperson, Marit Knutsdatter Strand.

Rødt er ikke representert i komiteen, men Bjørnar Moxnes’ store sak i valgkamp var forbud mot profitt fra barnehagedrift.

Følge pengene i barnehagen

KrF vil ha mer kunnskap om pengestrømmene i barnehagene før de vurderer behov for lovendring, og viser til vedtaket Stortinget gjorde i fjor høst, om at pengestrømmene til offentlig finansierte velferdstjenester skal gås etter i sømmene.

Grøvan vil utvide mandatet til utvalget som er satt ned, slik at det også går gjennom pengestrømmene i barnehagene.

- Vi vet for lite om hvor offisielle tilskudd ender, og vil ha all informasjon på bordet. Så vi vil avvente hva utvalget finner ut, sier Grøvan.

- Det er gledelig for alle som jobber med barnehager, hvis vi kan sikre oss at pengene som bevilges til barnehager og det foreldrene betaler, går til ungene og ikke til å øke den private formuen til kommersielle eiere. Jeg er glad for den jobben private har gjort. Men noen har utnyttet systemet, sier SVs talsperson i utdanningskomiteen, Mona Lill Fagerås Fagerås. sier Fagerås.

- Bygger opp formuer

I bakgrunnen for dokument 8-forslaget viser SV til at noen barnehageeiere tjener hundrevis av millioner på å selge barnehager, som i hovedsak er fullfinansiert av det offentlige. SV mener dette er i strid med barnehageloven som slår fast at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. For at private eiere ikke skal tape egeninvesterte midler, kan barnehagene ha «et rimelig årsresultat» under visse vilkår.

- Når eiere kan bygge seg opp millionvis av kroner private formuer, mener forslagsstillerne at det overstiger den allmenne oppfattelsen av hva et «rimelig årsresultat» er ment å være, skriver SV i forslaget.

Det er fire store barnehageeiere i Norge: Læringsverkstedet, FUS/Trygge barnehager, Norlandia og Espira. De er med på Kapitals liste over Norges 500 største bedrifter. Kjedene har i det siste først og fremst vokst gjennom at de har kjøpt opp mindre aktører.

Forskningsstiftelsen De Facto har gått gjennom regnskapstallene for de fire store konsernene og har funnet at de mottar omtrent 6,2 milliarder kroner i direkte offentlig støtte hvert år.