BER OM REAKSJONER: Liv Arum, generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), ønsker at enkeltpersoner skal straffes i overgrepssaker som Dagbladet har omtalt de siste dagene. Foto: Gorm Kallestad/SCANPIX
BER OM REAKSJONER: Liv Arum, generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), ønsker at enkeltpersoner skal straffes i overgrepssaker som Dagbladet har omtalt de siste dagene. Foto: Gorm Kallestad/SCANPIXVis mer

Vil straffe kommuneledere som svikter

Etter Dagbladets artikler om manglende reaksjon mot overgrep mot utviklingshemmede.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||(Dagbladet): - Det er nå på sin plass å diskutere i hvilken grad enkeltpersoner - kommunalt ansatte - kan få dekke seg bak systemet. De sitter jo med et stort ansvar. Jeg syns derfor vi i større grad bør åpne for å anmelde og straffeforfølge leder som svikter.

- Det må være ett av flere virkemidler for å hindre at overgrepsaker som dette får passere uten etterspill, sier Liv Arum, generalsekretær i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) til Dagbladet.

Både hun og Jens Petter Gitlesen, leder i Norsk forbund for utviklingshemmede, mener Dagbladets reportasjer illustrerer at offentlig svik overfor samfunnets svakeste ikke får konsekvenser.

- Jeg er enig i at offentlige ledere som svikter på denne måten bør straffes. Jeg kjenner ikke til ett eneste tilfelle at det har fått konsekvenser for en kommune og dets ledere å bryte loven overfor utviklingshemmede. Selv ikke for de som bryter loven med overlegg, sier Gitlesen.

Mona utsatt for seksuelle overgrepDagbladet skriver i dag om Mona (49) som i 20 år ble utsatt for seksuelle overgrep fra sin sjef, som var arbeidsleder ved den halvoffentlige skjermede bedrifter Trastad Produkter AS i Harstad og Kvæfjord. Kommunens ledelse ble varslet om mulige overgrep allerede i 1987. Men ingen reagerte, og overgrepene fikk fortsette overfor Mona i ytterligere 18 år, samtidig som arbeidslederen etterhvert forgrep seg på ytterligere to kvinnelig sysselsatte i bedriften.

I går skrev Dagbladet at hele toppledelsen i Verdal kommune visste at en psykisk utviklingshemmet kvinne var blitt gravid etter seksuell omgang med en arbeidsleder ved Verdal ASVO. Kommunen anmeldte likevel ikke saken - og fem år senere ble hun utsatt for nye overgrep.

- Det er vanskelig å tenke seg noe mer alvorlig enn sakene Dagbladet omtaler. Men det verste er at det kun er to eksempler på grov systemsvikt som skjer hele tida, og som vil fortsette å skje i framtida. Nå må politikerne derfor forstå at det vi trenger er tilsyns- og kontrollfunksjoner som fungerer. I dag fungerer ikke tilsynssystemene. De klarer å avdekke at utviklingshemmede lever under lovløse tilstander. Men de klarer ikke å følge opp og reagere, sier Gitlesen.

- Rettssikkerheten utrolig skjørFFOs generalsekretær er enig i at overgrepssakene fra Verdal og Harstad aktualiserer spørsmålet om behovet for at tilsynene - fra Fylkesmannen, kommunenes kontrollutvalg til Helsetilsynet og Arbeidstilsynet - ikke bare evner å avdekke lovbrudd, men også å følge opp og sanksjonere.

- De to sakene viser at utviklingshemmedes rettssikkerhet er utrolig skjør. Samtidig er jeg overbevist om at mørketallene er høye. Jeg er sikker på at mange saker aldri kommer opp. Grunnen er at ingen tør å si i fra. Systemet beskytter sine egne. Systemet tror på overgriperen, som saken i Harstad viser. I praksis utsetter systemet disse kvinnelige ofrene for ytterligere krenkelser. Saker som dette svekker tilliten til et system som egentlig skal ivareta denne gruppas rettssikkerhet, sier generalsekretær Liv Arum.

At kommuneledelsen i Verdal og Harstad ikke selv har evaluert sin egen håndtering av overgrepssakene, mener hun viser at andre instanser bør sørge for at dette blir gjort. Hun etterlyser også initiativ fra for eksmepel Arbeidsdepartementet for så sikre at en av de viktigste arenaene for utviklingshemmedes på dagtid, de skjermede bedriftene, har klare formelle regler for alt fra samvær med sysselsatte til varsling av overgrepssaker.

- Lederen i den skjermede bedriften i Harstad viser i Dagbladet til at de har en «verbal Vær varsom-plakat». De trodde at de verbale reglene var tilstrekkelige. Det viste det seg jo at de ikke var. Muntlige regler er ikke synlige for brukerne, for pårørende eller tilsynsmyndighetene. De finnes bare i ledernes hoder. Myndighetene må sikre systemer som er åpne og i tråd med norsk lov. For å nyte tillit i samfunnet, må disse virksomhetene sørge for at dette er på plass, sier Arum, generalsekretær i FFO.

Vil straffe kommuneledere som svikter