Vil straffe politiet

Ledende forsvarsadvokater mener Norge må gjøre som USA: Bevis innhentet gjennom ulovlig ransaking bør avvises i retten. I tillegg ønsker de reaksjoner overfor politi som utfører ulovlige ransakinger.

MAKTMIDLER: Kan politiet ransake kropp, mobil og bopel hvis det ikke er grunnlag for å mistenke mer enn besittelse av mindre mengder narkotika? Nei, sier Riksadvokaten. Ja, sier politiet. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
MAKTMIDLER: Kan politiet ransake kropp, mobil og bopel hvis det ikke er grunnlag for å mistenke mer enn besittelse av mindre mengder narkotika? Nei, sier Riksadvokaten. Ja, sier politiet. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Publisert

- Jeg mener man må nekte politiet å bruke bevis som de har fått gjennom ulovlig ransaking. Det må komme en reaksjon som faktisk får konsekvenser, sier forsvarsadvokat Marius Oscar Dietrichson i Furuholmen.

Dietrichson er leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen og venter nå på Riksadvokatens klargjøring om politiets adgang til ransaking i mindre narkotikasaker.

Dagbladet skrev før påske at Riksadvokaten kommer med klargjøringen etter at det er blitt kjent i forbindelse med behandlingen av rusreformen at politiet rutinemessig ransaker kropp, mobil og bopel i mindre narkotikasaker.

Riksadvokaten: - Ulovlig

Riksadvokaten er tydelig på at dette er ulovlig uten konkret mistanke om lovbrudd utover besittelse av mindre mengder, mens politiet mener det er et viktig verktøy i kampen mot organisert kriminalitet.

- Dersom en person bare er mistenkt for bruk av narkotika, vil det også i dag være ulovlig å gjennomgå mobiltelefonen hans for - kanskje - å finne bevis for narkotikasalg eller eventuelt andre tilfeldige lovbrudd. En slik gjennomgang må eventuelt skje som en tredjemannsransaking, sa riksadvokat Jørn Sigurd Maurud under høringen om rusreformen på Stortinget.

Tredjemannsransaking er i dag svært lite benyttet av politiet og er når man ransaker en person som ikke er mistenkt for forholdet man søker å avdekke.

- Ingen reelle konsekvenser

Dietrichson får følge av forsvarerkollega Halvard Helle i Schjødt: For å få en endring i politiets praksis må det få konsekvenser for politiet når de bryter loven.

- Det har alltid vært sånn at ulovlig ransaking sjelden eller aldri får noen reelle konsekvenser, det er det en god del rettspraksis på. En av de mest kjente dommene er en avgjørelse fra 2006 der Høyesterett godtok bevis som ble innhentet gjennom en ulovlig ransaking uten andre konsekvenser enn at de konstaterte at det var en krenkelse, sier Helle - og fortsetter:

- Skal man få bukt med dette må det få reelle konsekvenser for den som forestår den ulovlige ransakingen. Beviser som innhentes ulovlig bør i større grad nektes ført i retten. Det er et ledelsesansvar i påtalemyndigheten og politiet, de må sørge for å ha riktige retningslinjer og sørge for at de gjennomføres.

Dette blir tilsvarende slik det er i USA der bevis som er innhentet ulovlig ikke er gyldige i retten.

Dagbladet har gitt politidirektør Benedicte Bjørnland anledning til å svare på anklagene om ulovlig ransaking i politiet, hun har foreløpig ikke ønsket å svare.

- Spesielt

Nicholas Wilkinson (SV) har kalt inn justisminister Monica Mæland til Stortinget for å svare på politiets praksis. Han mener det ikke er tvil om at politiets praksis i dag er ulovlig.

- Det er spesielt når politiet selv ikke følger loven. Derfor har jeg kalt inn justisministeren til Stortinget, og forventer at vi vil få en grundig opprydning, sier Wilkinson.

Wilkinson og SV er varme forsvarere av regjeringens forslag til rusreform og mener historiene som er kommet fram de siste månedene er gode eksempler på at en reform er nødvendig.

- Nå er vi i ferd med å flytte oppfølgingen av personer som bruker rusmidler fra straff til hjelp. Det er mennesker som fortjener å behandles etter loven og med samme verdig som resten av befolkningen.

- At disse historiene nå kommer fram, og blir lyttet til, er en viktig del av den prosessen vi står i nå, sier SV-profilen.

- Må straks opphøre

Riksadvokat Mauruds klargjøring er ventet før helgen og forventningene er helt klare hos de to forsvarerne.

- Riksadvokat Maurud er for det første nødt til å klargjøre praksis. Punkt to er å klargjøre hva konsekvensene er for politiet når de foretar en ulovlig ransaking. Strafferettslig sett kan uhjemlede ransakinger rammes av straffebudet om grov uforstand i tjenesten, men terskelen for å straffe politifolk etter denne bestemmelsen er skyhøy. Brudd kan også forfølges administrativt, og det er nok den beste måten å sikre rask etterlevelse på, sier Helle.

Dietrichson mener Riksadvokatens klargjøring må få umiddelbare konsekvenser.

- Det er en urettmessig praksis som straks må opphøre. Systemet har hatt tillit til at politiet lojalt forholder seg til loven. Når den forutsetningen ikke slår til må man tilnærme seg til dette på en helt annen måte, sier lederen av Forsvarergruppen.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer