Russlands invasjon av Ukraina:

Vil «sulte ut» russerne

Når Ukraina skal forsøke å gjenerobre kritiske områder i sør, vil de forsøke å strupe Putins krigsmaskineri, tror tidligere forsvarstopp.

STRATEGI: Tidligere norsk forsvarstopp tror Ukrainas strategi for sin ventede motoffensiv kan gå ut på å «sulte ut» russiske styrker fra sør ved å strupe tilgangen til forsyninger. Her Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Foto: NTB / Scanpix
STRATEGI: Tidligere norsk forsvarstopp tror Ukrainas strategi for sin ventede motoffensiv kan gå ut på å «sulte ut» russiske styrker fra sør ved å strupe tilgangen til forsyninger. Her Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Foto: NTB / Scanpix Vis mer
Publisert

I flere uker har det vært ventet at det ukrainske forsvaret «snart» ville igangsette en større motoffensiv mot viktige russisk-okkuperte områder sør i Ukraina.

I realiteten kan offensiven allerede være i gang, mener den pensjonerte generalløytnanten Arne Bård Dalhaug, tidligere sjef for Forsvarsstaben.

- Jeg vil gjette at dette blir en langdryg prosess. Det ukrainske forsvaret har ingen interesse av å utslette verken byen eller sivilbefolkningen, slik russerne gjorde i Donbas. De har heller ikke ressurser til å gjennomføre en offensiv på denne måten. Innledningsvis vil de trolig forsøke seg på en mer indirekte tilnærming, sier Dalhaug til Dagbladet.

MÅ VENTE: Russlands president ser ikke fornøyd ut før møtet med den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğan. Vis mer

Struper russerne

Denne «indirekte tilnærmingen» kan for alvor ha begynt i helga. Da angrep og ødela ukrainske styrker Antonivskyj-brua, som går over elva Dnipro til den russisk-okkuperte byen Kherson.

Nå antas det at alle de tre bruene som går til den strategisk viktige byen, er ubrukelige for tungtransport, ifølge Institute for the Study of War (ISW).

I praksis utgjør angrepet et strupetak på Vladimir Putins evne til å forsyne sitt krigsmaskineri i Kherson, den eneste russisk-okkuperte byen vest for Dnipro, mener Dalhaug.

- Å frakte personell og tungt materiell over Dnipro med ferjer, blir litt som å vanne blomster med en dråpeteller, sier den pensjonerte generalløytnanten.

Han tror en viktig bestanddel av Ukrainas motoffensiv mot Kherson vil være å isolere styrkene som befinner seg der, samtidig som man legger press på dem ved å stadig angripe fronten vest og nordvest for selve byen.

- Jeg tror håpet - og målet - er å gjøre den russiske moralen så dårlig over tid at de vil trekke seg ut uten å avlevere den største motstanden, sier Dalhaug, som mellom 2016 og 2018 var sivil observatør for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i Ukraina.

MISSIL: Vladimir Putin talte på den årlige feiringen av marinen i St. Petersburg, og presenterte planen for det nye «supervåpenet» Tsirkon-missilet. Video: AP / Reuters Vis mer

- 20 000 kan bli isolert

Ukrainske myndigheter hevder selv at det befinner seg om lag 20 000 russiske soldater i og rundt Kherson, vest for elva Dnipro, som kan bli isolert, ifølge Sky News.

«Jeg føler litt synd - men ikke mye - på de dumme 'orkene' som har blitt forlatt på Dnipros bredder», skriver guvernøren i Mykolajiv, Vitalyj Kim, på Telegram, ifølge nyhetsnettstedet.

For ikke bare er de russiske forsyningslinjene til Kherson forstyrret, men flere russiske offiserer skal også ha trukket seg tilbake fra byen, ifølge ISW.

«En betydelig del» av den russiske militære kommandostrukturen skal ha forlatt byen, trolig for å unngå å bli offer for en ukrainsk offensiv.

Nøyaktig hvilke kommandosentre som skal ha blitt flyttet, er uvisst. Derfor er det også uklart hvilken betydning det kan ha, mener den pensjonerte generalløytnanten.

- Hvis russerne for eksempel har flyttet et kommandosenter for en brigade til andre siden av elva, er det et klart signal til soldatene om at noen har forlatt et synkende skip. Hvis russerne har flyttet et kommandosenter som ikke nødvendigvis er involvert i strid fra minutt til minutt, ser jeg på det som en forsiktighetsvurdering, sier Dalhaug.

Like fullt er det vanskelig å lese noe «positivt» ut av meldingen, ifølge den tidligere forsvarstoppen.

- Det er et signal om at de som har ansvaret for dette avsnittet ikke føler seg trygg på at det kan forsvares verken mot artilleri eller bakkestyrker, sier han.

KHARKIV: Ukrainske styrker skal ha bombet og jevnet et russisk ammunisjonslager med jorden i Kharkiv-regionen den 26. juli. Video: Kameraone / Dagbladet TV Vis mer

- Kommer til å lide

Selv om Ukrainas strategi om å strupe russernes forsyningslinjer til Kherson skulle fungere, må ukrainske styrker på et tidspunkt likevel gå til angrep mot mål i Kherson by.

Byen er én av ytterst få som ikke ble lagt i grus da Russland invaderte Ukraina i slutten av februar. Mange sivile er igjen, og Ukraina står derfor overfor en ny utfordring:

Hvordan skal de klare å gjenerobre en forholdsvis intakt by full av ukrainske sivile på en så skånsom måte som mulig?

- Det er urealistisk å tro at ikke sivilbefolkningen vil komme til å lide under den ukrainske motoffensiven. Så ærlig må man være. Samtidig er det mange varierende grader av det å ta hensyn til sivilbefolkningen under krig. Du kan absolutt ikke ta hensyn til sivilbefolkningen, som russerne så langt har gjort, eller treffe en del tiltak for å i størst mulig grad skåne de sivile. Det er rimelig å anta at Ukraina vil treffe mange slike tiltak, sier den pensjonerte generalløytnanten Dalhaug.

EKSPLOSJONER: Dagbladets kommentator Morten Strand gjester Dagbladet TVs studio Vis mer

Og selv om Ukraina skulle lykkes i gjenerobringen av Kherson by, gjenstår fylket med samme navn, samt store deler av Donbas-regionen og områder øst for millionbyen Kharkiv.

Per nå framstår Russland for svake til å «vinne», og Ukraina for sterke til å «tape».

- Jeg har hele tida gitt uttrykk for mine bekymringer omkring Ukrainas muligheter til å drive russerne ut av alle de okkuperte områdene. Man kan fint se for seg at det blir stillstand langs ei frontlinje uten noen fredsslutning, fordi ingen av partene har den offensive evnen til å flytte linjen i stor grad, sier Dalhaug.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer