Vil ta affære etter Dagbladets kamera-avsløringer

Datatilsynet mener leverandørene også har ansvar for at overvåkingsbilder kringkastes rett ut på Internett.

ALARMERT: Seniorrådgiver Stian D Kringlebotn, direktør Bjørn Erik Thon og seniorrådgiver Guro Skåltveit ved Datatilsynet ser på Dagbladets reportasjer om overvåkingskameraer som ligger vidåpne på internett. Nå vil de holde leverandørene i øra så de gir kundene skikkelig opplæring i sikkerhet. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
ALARMERT: Seniorrådgiver Stian D Kringlebotn, direktør Bjørn Erik Thon og seniorrådgiver Guro Skåltveit ved Datatilsynet ser på Dagbladets reportasjer om overvåkingskameraer som ligger vidåpne på internett. Nå vil de holde leverandørene i øra så de gir kundene skikkelig opplæring i sikkerhet. Foto: Benjamin A. Ward / DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Se for deg at du nettopp har satt deg ned med et glass vin, enten hjemme i stua, på en bar eller restaurant. Skuldrene har nettopp senket seg etter en hektisk dag på jobb.

Men idyllen hadde nok slått sprekker dersom du hadde visst at fremmede samtidig iakttok deg via internett - noe som ikke bare er en hypotetisk mulighet.

Alle kan se De siste dagene har Dagbladet avslørt at bilder fra overvåkingskameraer over hele landet kringkastes rett ut på nettet, uten passordbeskyttelse, til skue for hele verden.

Og oftest uten at eierne vet om det selv.

- UPROFFE: Helge Veum i Datatilsynet mener det finnes alt for mange som benytter seg av uprofesjonelle overvåkingssystemer, og at det derfor ofte går galt. Foto: Datatilsynet
- UPROFFE: Helge Veum i Datatilsynet mener det finnes alt for mange som benytter seg av uprofesjonelle overvåkingssystemer, og at det derfor ofte går galt. Foto: Datatilsynet Vis mer

Totalt har vi funnet over 2000 norske overvåkingskameraer på internett.

Mange av kameraene kan styres via panelene som kommer opp i nettleseren, og noen av dem har lydoverføring. Dette innebærer at uvedkommende kan lytte til private samtaler via internett, og i noen tilfeller også snakke via kameraene.

- Bransjen har ansvar Datatilsynet var ikke kjent med problematikken Dagbladet har avdekket, og beskriver situasjonen som «alarmerende».

Nå vil de ta affære, varsler direktør Bjørn Erik Thon.

Han mener det hviler et spesielt ansvar på de som er ute og monterer disse kameraene.

- Selvfølgelig er det også viktig at de som tar i bruk kameraene vet hvordan de brukes. Men dette er jo ganske avansert teknologi. Derfor er det viktig at de får ordentlig opplæring i hvordan de setter opp passord og hvordan de sikrer dataene sine. Der har bransjen et ansvar, sier Thon til Dagbladet.

Også avdelingsdirektøren for tilsyns- og sikkerhetsavdelingen i selskapet, Helge Veum, mener det er her problemet ligger: Det er alt for mange aktører som skaffer seg overvåkingskameraer de ikke klarer å håndtere.

- Det er rett og slett uprofesjonelle løsninger gjort av uprofesjonelle aktører. I dag er det altfor enkelt å skaffe seg overvåkingskameraer, og det finnes lite hjelp å få. Dermed ender folk opp med løsninger de ikke klarer å håndtere. Da er ikke systemene sikre, slik som dere nå viser, sier han.

Vil ta kontakt Direktør Thon forteller at Datatilsynet derfor vil ta kontakt med de største firmaene som driver med kamerainstallasjon, og deres bransjeorganisasjoner, for å få dem til å gi bedre informasjon og opplæring av bedrifter og privatpersoner som har kameraene installert.

- Når vi går på tilsyn til bedrifter som driver med kameraovervåkning er det også viktig at vi sjekker spesielt om de passer på at anleggene er godt sikret mot «innbrudd» utenfra, sier han.

I og med at kameraovervåking potensielt kan være et inngrep i personvernet, drar Datatilsynet jevnlig ut på tilsyn til bedrifter og offentlige instanser som benytter seg av overvåkingskameraer. Kameraovervåking på arbeidsplasser og offentlige steder er også meldepliktig.

Mange glemmer imidlertid å melde fra. Derfor finnes ingen fullstendig oversikt over antall overvåkingskameraer i Norge, men de siste åra har det vært en jevn økning. Datatilsynet estimerer at rundt 20 000 aktører har overvåkingskameraer, privatpersoner ikke inkludert.

Strenge regler Overvåkingen er regulert av personopplysningsloven, og de som benytter seg av kameraovervåking har selv plikt til å sette seg inn i reglene.

- Generelt sett er det lov å bruke overvåkingskameraer når du har et fornuftig behov for det og bruker kameraene på en fornuftig måte, sier Thon.

Det er for eksempel ikke greit å overvåke en skolegård i skoletida hvis målet er å sikre seg mot hærverk som skjer på kveldstid.

- Det handler om å finne en god balanse mellom personvern på den ene siden og sikkerhet på den andre siden. Og hvis man bruker hodet og bruker fornuft, så klarer man som regel å finne en god balanse der, sier Thon.

Avdelingsdirektøren for tilsyns- og sikkerhetsavdelingen, Veum, sier Datatilsynet gjerne skulle rekke å se på alle tilfellene der overvåkingsregler er brutt.

Det er derimot enklere sagt enn gjort.

- Jeg tror ikke det ville hjulpet særlig om vi i Datatilsynet løp rundt med bøteblokka - jeg tror heller dette må tas opp av tilligtsvalgte slik at de ansatte gjøres oppmerksomme på hvilke tiltak som må til før kameraene er sikret på best mulig måte. Problematikken må rett og slett belyses, sier Veum.