Vil tilbake til gamle dager

De rød-grønne lover å innføre gamle lover og tiltak som Bondevik-regjeringen har endret.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Jens Stoltenberg lover sine velgere at Arbeiderpartiet sammen med SV og Sp skal gjenninnføre mange av de tiltakene og lovene som Bondevik-regjeringen har vært med å fjerne.


I Dagens Næringsliv i dag lister Stoltenberg opp 10 saker som han hevder Bondevik-regjeringen har endret, og som de rød-grønne vil reversere.

Blant annet vil Ap ha tilbake den gamle ordningen med gratis skolebøker for elever i videregående skole. Partiet vil også endre friskoleloven, slik at bare privatskoler med undervisning basert på en alternativ pedagogikk eller religion tillates. De som er under 25 år skal få en garanti som sikrer dem rett til arbeid eller opplæring.

Mer til de uten jobb

Ap vil også at arbeidsledige som har fått redusert sine dagpengeutbetalinger skal få mer i lommeboken, og at de som har fått redusert dagpengeperioden fra med ett år, skal få dette året tilbake.

De kuttene som er foretatt for dem som mottar midlertidig uføretrygd, skal gjennopprettes, lover Ap i Dagens Nærinsgliv.

Ap vil også gjenninnføre avgift på engangsemballasje og de tidligere begrensningene for bruk av overtid og midlertidige ansatte.

Har ikke regnet på det

Selv om de rød-grønne skulle få flertall, blir ikke de nye reglene innført over natten. Lovendringene må ut på høring, deretter skal saken behandles av departementet og så legges frem for Stortinget av en regjering.

Deretter skal saken behandles i Stortinget og så tilbake til departementet før lovene kan innføres. I tillegg kan overgangsordninger bli innført.

Ap sier til Dagens Næringsliv at de ikke har finregnet på kostnadene, men hevder at innføringen av utbytteskatt vil kompensere for mye av utgiftene.

Ap vil nemlig ha tilbake ordningen med skatt på aksjeutbytte, men dette er allerede innført av Bondevik-regjeringen.

Mange kritikere hevder at de forespeilede inntektene fra utbytteskatten ikke blir så store som først beregnet. Årsaken er at mange aksjeeiere de siste årene har tilpasset seg de kommende reglene, og dermed allerede tatt ut store utbytter som er pløyet tilbake til bedriftene som lån.