Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Vil trekke seg fra Vestbredden og Gaza

Evakueringen begynner i juli.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Det israelske regjeringen ga i dag den siste godkjenningen til å begynne tilbaketrekkingen fra Gazastripen og fire bosetninger på Vestbredden. Og det med stort flertall. 17 ministre stemte for - bare fem imot. Dette er første gang en israelsk regjering har bestemt seg for å trekke seg ut av et landområde som palestinerne har gjort krav på som en fremtidig stat.

Evakueringen av 9.000 israelere skal begynne i juli og ta åtte uker. Den vil bli utført i fire faser. Regjeringen har enda ikke bestemt i hvilken rekkefølge bosetningene skal avvikles, melder AP.

- Det er ikke en lett dag, det er ikke en lykkelig dag. Men tilbaketrekkingen er en forutsetning for Israels sikkerhet, sa Sharon til regjeringens ministre.

Israels visepresident, Shimon Peres, som lenge har talt for en tilbaketrekking fra Gaza, var positiv. Han uttalte at dagens avstemning var historisk.

- Etter 40 år i Gaza - hva har vi oppnådd? spurte han.

Nils Butenschøn, direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, sier at vedtaket i kabinettet ikke kommer som noen overraskelse.

- Sharon har lagt opp til å gjennomføre dette, det er den eneste måten han kan få USAs støtte til sine videre planer på. Spørsmålet er hvor stor motstand settlerne vil klare å mobilisere. Det er stor bekymring for attentater mot Sharon, sier Butenschøn til Dagbladet.no.

Regjeringen skal senere i dag godkjenne den endelige plasseringen av separasjonsbarrieren på Vestbanken, fra Jerusalem og mot sør. Forslaget innebærer at Israel får seks til åtte prosent av Vestbanken, med en av de største jødiske bosetningene inkludert. Denne ruten er revidert, da Høyesterett fant at det orignale traséen som vile tatt tre ganger så mye land, ville komme i for stor konflikt med palestinernes interesser. Muren er oppført for å holde palestinske angripere ute, men blir sett på som en «kladd» til den fremtidige grensen mellom Israel og en fremtidig palestinske stat.

VIL EVAKUERE: Fra venstre Israels utdanningsminister Limor Livnat, statminister Shariel Aron, visepresident Shimon Peres og kabinettsekretær Yisrael Maimon i kabinettet i dag. Foto: Scanpix
VIL EVAKUERE: Fra venstre Israels utdanningsminister Limor Livnat, statminister Shariel Aron, visepresident Shimon Peres og kabinettsekretær Yisrael Maimon i kabinettet i dag. Foto: Scanpix Vis mer

Palestinerne på sin side mener at alle israelske bosetninger må avvikles, og at byggingen av separasjonsbarrieren må stanse.

Butenschøn tror palestinerne mest sannsynlig ikke vil akseptere et forslag der israelske bosetninger og muren blir opprettholdt.

- Muren er i strid med folkeretten. Spørsmålet er i hvilken grad de vil endre traséen, sier Butencshøn.

Israels planer om tilbaketrekking kan bli stoppet om Sharon ikke klarer å få gjennom budsjettet for 2005 før slutten av mars. Hvis han ikke klarer det, faller regjeringen. Sharon har ikke noe garantert flertall for budsjettet. Opposisjonspartiet Shinui har varslet at de kan komme til å ikke godkjenne budsjettet.

Det var tidligere denne måneden at Ariel Sharon og Mahmoud Abbas ble enige om våpenhvile i Midt-Østen.

<B>IKKE OVERRASKET:</B> Nils Butenschøn er ikke overrasket over tilbaketrekningen: - Sharon har lagt opp til å gjennomføre dette, det er den eneste måten han kan få USAs støtte, sier direktøren ved Norsk senter for menneskerettigheter.