Dansker advarer:

Vil true Sverige med atomvåpen

Danske Forsvarets Efterretningstjeneste vurderer at det er sannsynlig at Russland vil true med å rette atomvåpen mot mål i Sverige og Finland som følge av deres søknader om Nato-medlemskap.

ADVARER: Dansk etterretning advarer om at Russland sannsynligvis vil true med å rette atomvåpen mot Sverige og Finland som følge av deres søknader om Nato-medlemskap. Foto: Valerij Sjarifulin / Sputnik / AP / NTB
ADVARER: Dansk etterretning advarer om at Russland sannsynligvis vil true med å rette atomvåpen mot Sverige og Finland som følge av deres søknader om Nato-medlemskap. Foto: Valerij Sjarifulin / Sputnik / AP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Onsdag publiserte danske Forsvarets Efterretningstjeneste (FE) en rapport hvor de beskriver hva de vurderer som Russlands røde linjer for bruk av taktiske atomvåpen i Ukraina. I tillegg vurderer de at det er sannsynlig at Russland vil true med å rette atomvåpen mot Sverige og Finland som følge av deres forsøk på å bli medlem av Nato.

«Russland vil sannsynligvis øke sin trusselretorikk, herunder true med å rette kjernevåpen mot mål i Sverige og Finland.»

«FAKE NEWS»: Sveriges forsvar stempler Russlands påstand om bruk av artillerisystemet Archer i Ukraina som «fake news». Reporter: Jostein Sletten / Dagbladet TV Vis mer

- Absolutt mulig

Hovedlærer i etterretning Tom Røseth ved Forsvarets høgskole har stor tiltro til FE og deres vurderinger, slik som han har tiltro til den norske Etterretningstjenesten og deres Fokus-rapport. Dette fordi at FE benytter seg av grundig metodikk og besitter et stort kildetilfang.

- Det er absolutt mulig at Russland vil kunne true med dette i fasen hvor Sverige og Finland søker om medlemskap i Nato. Det kan være i Russlands interesse å skremme befolkningene i Finland og Sverige for å gjøre dem usikre om valget om å bli Nato-medlem, sier Røseth til Dagbladet og fortsetter:

- Russland vil også skape frykt for å forsøke å svekke samholdet mellom vestlige land og Nato-land. Dette vil sannsynligvis få motsatt effekt og vise hvorfor det er riktig av Finland og Sverige å bli medlemmer av Nato.

Trusler

Den USA-baserte tankesmia Institute for the Study of War (ISW) vurderer at Kreml allerede har intensivert forekomsten av anklager om at utvidelse av Nato utgjør en trussel for dem. Blant annet vises det til at forsvarsminister Sergej Sjojgu mener at Sverige og Finlands søknader om medlemskap gjør det nødvendig for Russland å styrke forsvaret nordvest i landet.

Siden Russland invaderte Ukraina 24. februar, har Putin gjentatte ganger truet med bruk av atomvåpen. Så seint som i september uttalte Putin at han er villig til å ta i bruk alle tilgjengelige midler for å forsvare russisk territorium.

Bruk av atomvåpen medfører normalt sett enorme ødeleggelser, men omfanget avhenger av våpenet. USAs atomvåpenangrep mot Hiroshima og Nagasaki i 1945 drepte mellom 100 000 og 250 000 mennesker.

MØTE PRESSEN: Torsdag 22. desember holdt Russlands president en pressekonferanse. Der sendte han flere stikk mot Vesten. Video: Reuters. Vis mer

Putins røde linjer

Videre vurderer FE at det er sannsynlig at krigen i Ukraina blir langvarig. Hittil har Russland annektert Krim, Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja. FE vurderer at dersom Ukraina gjenvinner store deler av disse områdene, vil Russland muligens kunne anse det som en trussel mot landets strategiske kjerneinteresser – i ytterste konsekvens mot landets eksistens.

«Om det skjer, vil det være en risiko for at Russland vil konkludere med at bare bruk av kjernevåpen vil kunne avverge et uakseptabelt russisk nederlag. Russland vil sannsynligvis ha en liknende trusselforståelse om Nato-land engasjerer seg direkte i kamphandlinger mot Russland på ukrainsk territorium».

Dessuten vurderer FE at beslutningsprosessene i Russland medfører risiko for feilvurderinger og feilbeslutninger.

«I Russlands toppstyrte beslutningsprosesser er det Putin alene som avgjør når Russlands strategiske kjerneinteresser, og i ytterste konsekvens eksistens, er truet. Det øker generelt risikoen for at Russland i konfrontasjon med Vesten vil reagere skarpere enn forventet og eventuelt med ytterligere militær eskalering».

«Det er også risiko for at lavere nivåer i det russiske beslutningshierarkiet kan misforstå og overreagere på Nato-lands militære aktiviteter, og på den måten utilsiktet utløse en eskalerende krise».

STÅENDE APPLAUS: Onsdag 21. desember talte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til den amerikanske kongressen under hans besøk i Washington, D.C. VIdeo: AP. Reporter: Magnus Paus Vis mer

Ekspert reagerer

Røseth reagerer på FEs vurderinger om bruk av taktiske atomvåpen.

- Jeg opplever at FEs vurderinger knyttet til bruk av taktiske atomvåpen i Ukraina er ganske kraftige. Det blir spennende å se om dette vektes på samme måte i Fokus-rapporten som kommer i februar, sier Røseth og fortsetter:

- Personlig vurderer jeg at Russland har noe høyere terskel for å bruke av taktiske atomvåpen i Ukraina sammenliknet med FE. Blant annet vurderer jeg at Krim har særegen betydning for Russland, heller enn å likestille de annekterte områdene i Ukraina.

- Tror du at E-tjenesten kan gjøre andre vurderinger enn FE?

- Jeg er i hvert fall spent på å se om den norske Etterretningstjenesten vurderer risikoen for bruk av taktiske atomvåpen på samme måte som danske Forsvarets Efterretningstjeneste.

Røseth anser det imidlertid som mindre kontroversielt at FE vurderer at «Russland vil være villig til å eskalere konflikten med Vesten til like under terskelen for direkte militær konflikt».

- All den tid Russland benytter seg av hybride virkemidler, kombinert med digital sabotasje og annen aktivitet som det er vanskelig å bevise hvem som står bak, vil det være vanskelig å aktivere artikkel 5. Dette gjelder cyberangrep, etterretningsaktivitet og muligens militære trusler i nærområdene. Det er forventet at Russland vil øke slik aktivitet i tida framover, sier Røseth.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer