Vil tvangsdigitalisere Norge

Enten du vil eller ikke, må du betale ekstralisens for å få digitalt fjernsyn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STORTINGET HAR BESTEMT at Norge skal få digitalt fjernsyn. Eller rettere sagt digitale fjernsynssignaler. Vi ble lovet dusinvis av nye kanaler, interaktive tjenester og video på bestilling. Det eneste som nå er sikkert, like før fristen for å søke konsesjon går ut, er at det er du som får regninga.

De aller fleste som ser fjernsyn i Norge, er knyttet til enten kabelanlegg eller parabolantenne. Mange av disse er allerede digitalisert eller blir det snart. Det digitale bakkenettet som nå planlegges, vil bare de som i dag tar inn fjernsyn via antenne, ha glede av. Det er snakk om rundt 600000 husstander.

Problemet er at samtlige nordmenn eier fjernsyn som bare forstår analoge signaler. De vil bli ubrukelige alene etter digitaliseringen. En liten boks løser problemet. Den tar inn digitale signaler og oversetter dem til noe fjernsynet kan vise. Den boksen koster penger. Kanskje en tusenlapp eller to.

Norges Televisjon har ingen tro på at du og jeg vil løpe til butikken for å kjøpe en slik boks. Vi har jo fjernsyn fra før, og de som ønsker seg flere kanaler, har stort sett skaffet seg tallerken på taket.

ERFARINGEN fra utlandet sier det samme. I Storbritannia ble folk spurt om de kunne tenke seg en slik boks. 11,5 millioner mennesker svarte nei. Konsekvensen ble at de analoge fjernsynssendingene vil fortsette fram til år 2010. I Finland er situasjonen den samme. Nesten nitti prosent av finnene kan ta inn signaler fra det digitale bakkenettet. Likevel har bare 30000 husstander skaffet seg mottakerboks. Det tilsvarer drøye en prosent. Også der ble stengningen av det analoge nettet utsatt fra 2006 til 2012.

Stortingsmeldingen om digitalt fjernsyn kom allerede i 1999. Der skisseres en overgangsperiode på minst 10 år i Norge.

Norges Televisjon akter ikke å gå i den samme fellen. På sine nettsider skriver selskapet: «Altfor få tv-seere i disse landene har vært villige til å investere i dyre digitalbokser for å konvertere tv-apparatet sitt fra analogt til digitalt mottak. Fiaskoene i Spania, Storbritannia og Sverige er nederlag for ulike forretningsmodeller under bestemte markedsforhold - ikke nederlag for digitalt bakkesendernett som tv-plattform.»

DET ER RASK slokking av det analoge nettet som er løsningen, mener Norges Televisjon. Løsningen på problemet er altså ikke å forkaste teknologien, men å tvangsinnføre den. Slik skal det skje:

- Alle som betaler lisens i dag, får en rekvisisjon på en digital boks. Denne kan man hente hos den lokale tv-forhandleren. Boksen er gratis, men samtidig må du tegne et abonnement på et kort som gir deg tilgang til selve signalene, sier administrerende direktør Tor Fuglevik i Norges Televisjon AS.

Grunnpakka som koster deg fem hundre i året, inneholder ikke særlig mye mer enn det du har i dag. Du får fire kanaler: NRK1, NRK2, TV2 og en ny kanal som foreløpig kalles TV2+.

I tillegg får du tilgang til en ny, kjapp elektronisk programguide. I praksis en avansert versjon av tekst-tv. Det blir ikke muligheter for å leie filmer via nettet i første omgang, slik de som har digital parabol i dag, har muligheten til. Det blir heller ikke andre spesielle tilbud. Det kommer først etter hvert.

Dersom du er så heldig å bo i et område der det blir full utbygging, får du muligheten til å kjøpe deg tilgang til ytterligere 10 kanaler. Men da må du altså betale enda mer.

- Siden vi ikke har noe tryllepulver som kan gi gratis tjenester til alle i Norge, og Stortinget har bestemt at dette skal være aktørdrevet, finnes ikke så mange andre alternativer, sier Fuglevik.

DET DIGITALEbakkenettet skal rulles ut i ekspressfart. I løpet av tre år skal hele landet være heldigitalisert. For å få til det, skal utbyggingen skje trinnvis og tvunget. Det betyr at med en gang din lokale sender er oppgradert til digital, vil det være parallellsending bare noen måneder. Deretter, når alle har skaffet seg digital boks, skrus de analoge sendingene av.

Denne ekspressinnføringen er ifølge Fuglevik «en grunnleggende forutsetning» for at prosjektet skal bli vellykket.

Det er uklart hvor mye selve utbyggingen vil koste. Dagens Næringsliv har skrevet minst tre milliarder kroner. Aftenposten har skrevet fire milliarder. Det blir fem seks tusen per husstand.

- Hvorfor kan dere ikke gi bort parabolantenner til folk isteden?

- Det er ikke mulig. Rundt 10 til 15 prosent av befolkningen ligger i satellittskygge og kan ikke ta inn fjernsyn via parabol, sier Fuglevik til Dagbladet.

Sendeleder Oddvar Kirkbak i NRK har helt andre tall.

- Det er bare tre prosent av befolkningen som bor i topografiske satellittskygger, sier han.

Forklaringen er at mange ikke vil eller kan bruke parabol fordi det er trær, hus eller andre ting som skygger for. Eller at de ikke ønsker det av rent estetiske grunner.

Andre sier satellittskygger ikke er noe problem.

- Vi kan levere 24 digitale kanaler i skyggesonene. Vi setter parabolen et sted der det er dekning og sender signalene videre ned i dalene via vanlige radiobølger. Alle steder som har minst 20 innbyggere kan få dette tilbudet i dag, sier utviklingsleder Svein Leganger i det ukjente selskapet LokalDigital AS.

Uansett hvor teknisk realistisk en slik løsning er, er det klart at da vil NRK og TV2 måtte gi fra seg kontrollen på distribusjonen av egne sendinger til selskaper som Telenor Avidi og Canal Digital. Det er de neppe interessert i.

OPPOSISJONEN på Stortinget er motstandere av hele nettet.

- Det er ingen tvil om hvorfor NRK og TV2 er så oppsatt på å få denne konsesjonen. Kåre Valebrokk har jo selv sagt til Aftenposten at han primært ønsker utbygging for å utnytte nye inntektsstrømmer. Jeg ser ingen grunn til at vi skal betale for det, sier SVs mediepolitiske talsmann Magnar Bergo til Dagbladet.no. Han sitter også i kulturkomiteen, som har behandlet konsesjonssaken.

- Både vi og Fremskrittspartiet mener det er galt å bygge ut digitalt bakkenett nå. Når denne løsningen er etablert, er den både dyr og gammeldags. Vi mener vi må satse på å utnytte eksisterende infrastruktur som fiber, kabel og satellitt, sier han til Dagbladet.

I en meget uoffisiell undersøkelse på Dagbladet.no får han massiv støtte. Leserne ble spurt om de var villig til å betale for digital-tv. Bare fem prosent av de 2000 som stemte, svarte ja. Resten svarte nei eller hadde kabel eller parabol og betalte derfor allerede.

Ved månedsskiftet går fristen for å søke konsesjon ut. Styret i Norges Televisjon vil bestemme seg endelig om de kommer til å søke fredag 27. september. Styrene i NRK og TV2 har allerede sagt ja.

Artikkelforfatteren

er medarbeider i Dagbladets nettredaksjon.

Digitalt bakkenett

  • Norges Televisjon, som eies av NRK og TV2, er sannsynligvis de eneste som kommer til å søke konsesjon for digitalt bakkenett.
  • Fristen er 1. oktober.
  • Alle analoge sendere skal oppgraderes til digitale. Det gjelder bare de som i dag tar inn fjernsyn via antenne.
  • To tredeler av befolkningen ser fjernsyn via kabel eller parabol. Disse vil ikke bli påvirket av det nye bakkenettet.
  • Regjeringen har bestemt at utbyggerne selv skal betale moroa. Det betyr at det er den enkelte sluttbrukeren, du, som får regningen.