SLIK VIL HAN ENDRE KOMMUNE-NORGE: I går la kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) fram regjeringens bebudede melding om kommunereform. Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpixFoto Nina Hansen  / Dagbladet .
SLIK VIL HAN ENDRE KOMMUNE-NORGE: I går la kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) fram regjeringens bebudede melding om kommunereform. Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpixFoto Nina Hansen / Dagbladet .Vis mer

Vil tvangsgifte kommuner

Jan Tore Sanner (H) forteller hvordan regjeringen vil få færre kommuner i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): «I arbeidet med proposisjonen 2017 vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn», skriver Kommunal- og moderningseringsdepartementet i en pressemelding.

Det betyr i klartekst at regjeringen er villig til å bruke tvang for å redusere antall kommuner i Norge.
 
-
Det er 50 år siden Norge gjennomførte en stor kommunereform, og kommunene har fått betydelig større ansvar for velferdsoppgaver siden den gang. Vi har vært veldig flinke til å tilføre kommunene nye oppgaver, men kanskje har vi ikke vært linke flinke til å ruste kommunene for oppgavene. Vi ønsker både å sette kommunene bedre i stand til å håndtere oppgavene de har, samt ruste dem for utfordringer og nye oppgaver som kommer i tiårene fremover.

 Det sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) da han i dag presenterte regjeringens økonomiske opplegg for Kommune-Norge i 2015 og den lenge varslede melding om kommunereform under en pressekonferanse i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Han stilte seg også da spørsmålet «Hva skjer om bare to av fire kommuner ønsker å slå seg sammen til en storkommune?»

Sanner nektet å svare på sitt eget spørsmål:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg går ikke inn i den type spekulasjoner. Vi legger til grunn gode prosesser, der frivillighet er utgangspunktet, lød svaret.    

Som Dagbladet har omtalt tidligere, vil regjeringen blant annet vurdere pålegge små kommuner å samarbeide om enkelte velferdstjenester - som barnevern.

Les også: Vurderer tvangssamarbeid

Les også: Dette kan bli det nye Norge (krever Pluss-abonnement)

Dette er grepene regjeringen foreslår for å lokke kommunene til å slå seg sammen:

FÆRRE KOMMUNER: De fleste kommuner i Norge har under 15 000 innbyggere. Regjeringens ekspertutvalget foreslå at disse slås sammen til større kommuneenheter. Sanner har slått fast at han ikke vil følge dette rådet til prunkt og prikke, men det er på det rene at regjeringen ønsker seg større og færre kommuner. Grafikk: KJELL ERIK BERG / OLA STRØMMAN
FÆRRE KOMMUNER: De fleste kommuner i Norge har under 15 000 innbyggere. Regjeringens ekspertutvalget foreslå at disse slås sammen til større kommuneenheter. Sanner har slått fast at han ikke vil følge dette rådet til prunkt og prikke, men det er på det rene at regjeringen ønsker seg større og færre kommuner. Grafikk: KJELL ERIK BERG / OLA STRØMMAN Vis mer

• Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Støtten gis etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Regjeringen legger til grunn at en sammenslåing kan koste mellom 20 og 65 millioner kroner.

• Sammenslåtte kommuner vil også kunne få reformstøtte. Reformstøtte går til alle sammenslått kommuner som etter sammenslåinger har mer enn 10 000 innbyggere, med et minstebeløp på 5 millioner kroner per sammenslåing. Støtten skal være differensiert etter innbyggertall, der maksimalt beløp 30 millioner kroner for de mest folkerike sammenslåinger.

• Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over fem år.

- Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser, mener Sanner.

På spørsmål fra Dagbladet om hvor mye det vil koste å tegne det kommunekartet Sanner ønsker seg, svarer han:

- Nå er det jo ikke jeg som skal tegne kommunekartet. Dette vil avhenge av hvor mange kommuner som ønsker å slå seg sammen, så vi har ikke gjort en totalberegning. Men det er klart at det blir en kostnad i årene framover, men det mener vi det er verdt, fordi det vil gjøre kommunene i stand til å løse oppgavene sine bedre i framtida.

Guleroten varer ut 2017 Fylkesmennene får ansvar for å starte regionale prosesser høsten 2014. KS regionalt inviteres til å samarbeide med fylkesmennene om prosessene. Regjeringen tar også sikte på å legge fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner.

Dette er tidsplan for kommunereformen:
• Vår 2014: Stortingsbehandling av mål for reformen og opplegget for videre arbeid.
• Høst 2014, 2015 og vår 2016: Regionale prosesser med KS, fylkesmenn og kommuner. Oppsummeres av fylkesmennene høsten 2016.
• Vår 2015: Regjeringen legger frem forslag til nye oppgaver for kommunene. Stortingsbehandling av denne meldingen.
• Høst 2015 og vår 2016: Kommunale vedtak om sammenslåing.
• Vår 2016: Vedtak i kongelige resolusjoner om sammenslåing av kommuner for de kommuner som er tidlig ute med lokale vedtak.
• Vår 2017: Regjeringen fremmer proposisjoner om ny kommunestruktur og om nye oppgaver til kommunene. Stortingsbehandling av disse proposisjonene.

Mer penger til kommunene Allerede lørdag, under Høyres landsmøte, slapp Sanner nyheten om at populære kommuner som mange flytter til, skal få mer penger fra staten: Regjeringen øker veksttilskuddet fra 60 millioner til 344 millioner kroner.

Samtidig skal flere kommuner med økende innbyggertall få penger. Ifølge Sanner får rundt 20 kommuner et slikt tilskudd i dag. Nå skal dette øke til om lag 50.

I dag varslet Sanner at kommunene neste år får 4,5 milliarder mer i frie midler.

Les også: - Dette er en veldferdsreform

SLIK VIL HAN ENDRE NORGE: I dag la kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) fram regjeringens bebudede kommuneproposisjon - hjørnesteinen i regjeringens kommunereform. Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix
SLIK VIL HAN ENDRE NORGE: I dag la kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) fram regjeringens bebudede kommuneproposisjon - hjørnesteinen i regjeringens kommunereform. Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix Vis mer

Les også: Slik skyller eldrebølgen inn over din kommune 

Klar for å bruke penger Kommunereformen er av statsminister Erna Solberg (H) trukket fram som en av regjeringens viktigste reformer. Den er nedfelt i Høyre/Frp-regjeringens politiske plattform og også foranket -  om enn med rundere vendinger - i regjeringens samarbeidsavtale med KrF og Venstre.

Ap har allered slått hånden av Solberg, som ønsker et bredt Stortings-forlik om ny kommunestruktur i Norge.

- Jeg har lite tro på at noen politikere i Oslo skal tegne kommunekartet. Vi må ha en god prosess hvor vi tar hensyn til meningen lokalt, har partisekretær Raymond Johansen sagt til Klassekampen.

- Arbeiderpartiet er, som alle andre parti, enige i at det trengs endringer i kommunesektoren. Dette må primært være basert på frivillige sammenslåinger, fortsatte han.
  
Vil bruke tvang Sanner har i Dagbladet tidligere kalt kommunereformen en reform for velferd og lokaldemokrati. Han har ikke villet svare på hvor mye reformen vil koste, men hevder å være beredt til å legge penger på bordet. Han har ikke gitt noe tall for hvor mange kommuner det bør være i Norge, men har slått fast at han ikke vil følge ekspertutvalgets anbefaling om maksimalt 100 kommuner og 15 000 innbyggere i hver. Det gjentok han også under dagens pressekonferanse. Regjeringen vil ta hensyn til geografisk mangfold, understrekte han.

- Vi kan ikke si «one size fits all» i et land som Norge, sa Sanner.

Sanner har hele veien vært beredt til å bruke tvang.

- Hvis tre kommuner sier ja og den siste sier nei, mener jeg Stortinget skal kunne skjære gjennom, sa han i et Dagbladet-intervju 19. april.