EN MANN MED EN PLAN: Kunnskapsminsiter Torbjørn Røe Isaksen (H) vil tvinge fylker til å gi elever fritt skolevalg innad i sine fylker. Foto: Endre Vellene / Dagbladet.
EN MANN MED EN PLAN: Kunnskapsminsiter Torbjørn Røe Isaksen (H) vil tvinge fylker til å gi elever fritt skolevalg innad i sine fylker. Foto: Endre Vellene / Dagbladet.Vis mer

Vil tvinge fylkene til å gi elever fritt skolevalg

Hvis Høyre vinner valget, skal de tvinge alle norske fylker til å innføre full valgfrihet for videregående elever. Fylkesordfører frykter skolenedleggelser i distriktene.

(Dagbladet): I denne perioden har Høyre, Frp, Venstre og KrF tvunget fylker til å slå seg sammen.

Hvis Høyre vinner valget, vil kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) komme med mer tvang til fylkene..

Høyre går nemlig til valg på at alle videregåendeskoleelever skal få rett til fritt skolevalg innad i hjemstedsfylket - uavhengig av hva fylkeskommunen som driver skolene mener.

- Vi mener elevenes rett til å bestemme hvilken videregåendeskole de skal gå på, er viktigere enn fylkenes rett til å bestemme det. Det innebærer at fritt skolevalg blir en nasjonal regel som fylkene ikke kan si nei til, sier kunnskapsministeren til Dagbladet.

Diskusjonen forvirrer kanskje elever i Oslo, som har hatt rett til fritt skolevalg i en årrekke, men slik er det bare i noen av landets fylker.

Fortrinnsrett

Andre steder har elever fortrinnsrett til å gå på sin nærskole, altså skolen som er nærmest kommunen de bor i, ofte gjennom at de tildeles nærskolepoeng som plusses på karaktersnittet.

Det innebærer at det kan være vanskelig, i noen tilfeller umulig, å komme inn på andre skoler i fylket dersom linja du ønsker å studere ved også finnes på nærskolen din.

Med fritt skolevalg vil alle elever konkurrere om skoleplasser i sitt fylke på lik linje, ut fra karakterer.

- Det er sånn at skoler som har like linjer likevel kan ha forskjellig profil. Det kan også hende at de ønsker å gå en annen skole av andre grunner, for eksempel at de vil være med venner. Med denne ordningen kan elevene få gå det de har lyst til, sier Røe Isaksen.

Han ser også at det kan ha en sosial profil:

- På denne måten er det elevenes karakterer og ønske som avhenger hvor de skal gå på skole, og ikke hvor foreldrene deres har hatt råd til å bosette seg, sier han.

- Kan ikke dette lage et A og B-lag mellom skoler?

- Jeg har aldri vært veldig redd for det. Jeg mener at hvis elever tydelig velger seg bort fra en skole, er det tydelig for den skolen, at de må gjøre seg bedre, sier Røe Isaksen.

Raser

Spørsmålet om fritt skolevalg har vært en kampsak for Unge Høyre, men ble først en del av Høyres program på landsmøtet i vår.

I partiprogrammet står det at Høyre vil «innføre fritt skolevalg i alle fylker», men det er først nå at det er kjent at fylker som tidligere har sagt nei til ordningen nå skal tvinges til å innføre den.

Fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) i Sør-Trøndelag raser mot forslaget fra Høyre - og mener det vil rasere hele skolestrukturen i fylket.

- Vi har gjort faglige utredninger av dette, som viser at det vil undergrave skolestrukturen i Trøndelag, og at distriktsskolene vil bli nedlagt. Høyre-folk som jobber i næringslivet i Sør-Trøndelag er livredde for dette, fordi de innser at de vil kunne miste viktig arbeidskraft, sier fylkesordføreren.

Utredningene fylkesordføreren viser til, skal vise at flere skoler i mer grisgrendte strøk av Sør-Trøndelag vil oppleve at elevene rømmer til Trondheim for å gå på skole i stedet.

Det vil igjen gjøre det utfordrende å opprettholde et bredt fagtilbud på distriktsskolene, forklarer Sandvik, som på sikt er redd for at skolene i distriktene må legges ned, slik utredningene viser.

- Vi vet at det er veldig få som skal søke seg inn på studiespesialiserende (allmennfag, journ.anm) på prestisjeskoler i byen før det blir for dyrt å drive et bredt fagtilbud på distriktsskolene, og elevene som bor i distriktskommunene mister da tilbudet sitt på bekostning av påfunnet til en kunnskapsløs kunnskapsminister, som vil gjøre at vi ikke klarer å opprettholde den desentraliserte skolestrukturen, sier fylkesordføreren.

- Teoretisk problemstilling

Røe Isaksen viser på sin side til at ordningen i dag fungerer godt i flere av landets fylker.

- Kan ikke dette føre til at elever må flytte på hybel fordi det kommer flinkere folk og tar skoleplassene deres?

- Det er en veldig teoretisk problemstilling. Det høres ut som om antallet skoleplasser er gitt, og slik er det jo ikke. Man kan opprette flere plasser på de linjene og de skolene hvor det er behov for det.

- Kan det ikke føre til at mange søker seg bort fra enkelte skoler?

- Hvis man mener at alle elevene som går på den skolen går på en skole fordi de blir tvunget til det, er det en mye større problemstilling enn det som handler om fritt skolevalg, kvitterer Røe Isaksen.

- Hvis fylkene får bestemme selv, kan de ta lokale hensyn. Hvorfor frata dem den muligheten?

- Det er fordi jeg mener elevenes rett til å bestemme selv, trumfer fylkenes rett til å gjøre det. De vil fortsatt ha full rett til å styre og planlegge for de videregående skolene sine, sier Røe Isaksen.

Kampsak

Han sier fritt skolevalg er en viktig del av Høyres skolepolitikk i neste periode - og mener en slik regelendring er naturlig, siden regjeringen allerede har innført en fritt-skolevalg-variant som gjør det enklere for elever å velge videregående skoler i andre fylker enn bostedsfylket.

Fylkesordfører Jenny Følling (Sp) i Sogn og Fjordane har en tilsvarende ordning som den Røe Isaksen nå foreslår på skolene i sitt fylke - og sier det har fungert godt.

Samtidig er det ifølge Følling eksempler på at elevene med de svakeste karakterene tvinges til å flytte å hybel når de skal gå på videregående - uten at hun vet hvor utbredt det er.

- Hvis du for eksempel får mange søkere til elektrolinja på Førde konkurrerer folk på karakterer. Da er det jo sånn at det enten må opprettes en ny klasse eller at folk må flytte på hybel og fylle opp en klasse på en annen videregående skole hvis de har svake karakterer. Du kommer ikke bestandig inn på førstevalget hvis du har dårlige karakterer, sånn er det. Samtidig prøver vi å ha programfagene mer spredt, slik at folk skal få et tilbud på sin nærmeste skole, sier Følling.

For fylkesordfører Sandvik i Sør-Trøndelag er det ikke et argument at ordningen fungerer godt i Sogn og Fjordane.

Han tror det vil få store følger for skoletilbudet dersom ordningen blir innført i Sør-Trøndelag mot fylkespolitikernes vilje.

- Sogn og Fjordane sier de har gode erfaringer med ordningen?

- De har ikke gravitasjonskraften en storby som Trondheim utgjør, kvitterer fylkesordføreren.