KLIMALOV:  Miljøpartiet De Grønnes Rasmus Hansson vil innføre en klimalov som forplikter regjeringen til å gjennomføre klimapolitiske vedtak. Foto: NTB/Scanpix
KLIMALOV: Miljøpartiet De Grønnes Rasmus Hansson vil innføre en klimalov som forplikter regjeringen til å gjennomføre klimapolitiske vedtak. Foto: NTB/ScanpixVis mer

Vil tvinge regjeringen til å gjennomføre klima-vedtak

Det blir ulovlig for regjeringen å ikke gjennomføre grønne vedtak hvis MDGs Rasmus Hansson får det som han vil.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det handler om å holde regjeringen ansvarlig for vedtatt politikk.

Det er essensen i en såkalt klimalov, og det Miljøpartiet De Grønnes (MDG) partileder Rasmus Hansson nå ønsker å innføre i Norge. Han er MDGs eneste representant på Stortinget.

- Ingenting tyder på at dagens regjering har tenkt å bli tøffere i gjennomføringen av vedtatt klimapolitikk. Med en klimalov hadde de ikke hatt noe valg, sier Hansson til Dagbladet.

Han ønsker å ta i bruk lovverket for å sikre at vedtatt klimapolitikk blir gjennomført, og arbeider nå med å få andre partier til å støtte tankegodset om en ny klimalov.

Hansson ønsker å fremme forslaget i nær framtid.

- Ekstremværet på Vestlandet er en greit «timet» påminnelse om hva som vil komme hyppigere hvis vi ikke handler, sier Hansson.

Ny klimarapport I helgen lanserte FN sin femte store hovedrapport om klimaendringene. Den lister opp fem utfordringer verdenssamfunnet må løse hvis vi skal reversere de menneskeskapte endringene i klimaet.

I lys av de alvorlige funnene støtter Hansson fullt ut vurdering fra fra klimapanelets leder og fredsprisvinner i 2007, Rajendra Pachauri:

- Vi har nå ekstremt dårlig tid på å hindre virkelige farlige klimaendringer.

Må rapportere til Stortinget Slik skisserer Hansson hovedlinjene i forslaget til klimalov:

Hver sektor må gjennomføre sine kuttplaner, og regjeringen må rapportere om framdriften til Stortinget hvert år. Klarer ikke en sektor å kutte etter mål, må det kuttes andre steder.

- Det skal egentlig ikke spille noen rolle for Stortinget hvor regjeringen velger å kutte, så lenge de kutter nok, sier Hansson.

Og klarer ikke regjeringen å gjøre det, vil Stortinget pålegge at den går tilbake og lager en ny plan for hvordan de skal gjennomføre kuttene.

Han mener at et lovbrudd vil legge nok politisk trykk på en eventuell regjering til at den gjennomfører det den har vedtatt. Uten å måtte ty til andre virkemidler.

 LEDER:  Rajendra Pachauri leder FNs klimapanel som i helga la fram sin femte store hovedrapport om klimaendringene. Foto: Reuters
LEDER: Rajendra Pachauri leder FNs klimapanel som i helga la fram sin femte store hovedrapport om klimaendringene. Foto: Reuters Vis mer

Men i ytterste konsekvens må regjeringen gå hvis de ikke klarer å følge klimaloven, forteller Hansson.

- Et mistillitsforslag fra Stortinget er konsekvensen i verste fall, sier partilederen.

Lavere ambisjoner På spørsmål om en klimalov kan føre til at stortingsflertallet setter seg et lavere mål for å unngå lovbrudd, svarer Hansson slik:

- Hvis man ikke har tillit til politikken, kan man tenke det. Hvis det skjer, har vi fått bevist at stortingsflertallet ikke vil gjennomføre en klimapolitikk som virker.

Partilederen vil imidlertid innføre en mekanisme i loven han håper skal motvirke det.

- Et faglig råd skal uttale seg om regjeringens kuttforslag og foreslå, ut fra internasjonal klimavitenskap, hvor mye det er rimelig å kutte og hvordan.

- Vil det ikke være udemokratisk å overlate mye av avgjørelsen til noen andre?

- Ingen skal eller vil frata Stortingets endelige demokratiske makt, men forslaget vil tvinge kommende regjeringer til å gjøre det de sier de skal gjøre. Vi kan ikke vedta politisk vilje, men vi kan vedta å forplikte regjeringa til å gjennomføre det som blir vedtatt.

- Næringslivet venter Han kaller signaleffekten fra det foreslåtte lovforslaget minst like viktig som selve loven.

- Overfor blant annet næringslivet vil det vise at Stortinget tar klima på alvor. De venter på klare signaler fra oss før de våger å satse på klimavennlige tiltak. I dag tør de ikke det, fordi de ser at alle pengene går til oljesektoren.