VIL STYRKE SAMBOERES ARVERETT: Her mottar statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) forslaget til ny arvelov fra lagdommer Torstein Frantzen, som har ledet utvalget.
VIL STYRKE SAMBOERES ARVERETT: Her mottar statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) forslaget til ny arvelov fra lagdommer Torstein Frantzen, som har ledet utvalget.Vis mer

Vil unngå at «fetter i Amerika» stikker av med samboer-arven

Statlig utvalg vil styrke samboers arverett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det såkalte arvelovsutvalget, som i dag la fram sitt forslag til en ny arvelov, ønsker å gi samboere samme rett til arv og uskifte som ektefeller. Dette skal gjelde samboere som har felles barn, eller som har vært samboere i mer enn fem år før dødsfallet. 

-  I  dag kan samboere uten felles barn leve sammen i 30 år, og så oppleve at det er en fetter i Amerika - eller staten - som blir arving. Dette er en en viktig endring, syns jeg, som absolutt bør komme på plass, sier lagdommer Torstein Franzen, som har ledet utvalget, til Dagbladet.

Les hele lovforslaget her.

Regjeringen: - Spennende Da Franzen presenterte utvalgets konklusjoner tidligere i dag, tegnet han opp dette bakgrunnsbildet for behovet for å gi samboere styrket arverett:

- Gjeldende arvelov ble vedtatt i 1972. Arvelovutvalget ble nedsatt i 1954. Arveloven ble altså forberedt over en nokså lang tidsperiode og kan muligens sies å avspeile samfunnet både i 1972 og i den tiden loven ble forberedt. Siden da har samfunnet gjennomgått relativt store endringer. Mens ekteskap var den nærmest enerådende samlivsformen den gang, har samboerskap etter hvert blitt en vanlig og fullt ut akseptert samlivsform. Samliv mellom to personer av samme kjønn er også blitt akseptert og gitt samme status som ekteskap mellom personer av ulikt kjønn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp), som tok imot forslaget på vegne av justisminister Anders Anundsen (Frp), svarer følgende på Dagbladets spørsmål om hva i lovforslaget han allerede nå ser vil kollidere med regjeringens politikk:

- Det får vi se litt på. Jeg merker meg at det kommer forslag om å styrke samboers arverett. Jeg syns det er veldig fint at utvalget har sett på dette spørsmålet, gitt at det har kommet så mange flere forhold i Norge som ikke er ekteskap, så det er viktig at vi har gått gjennom det. Så får vi se på hvordan forslagene er innretter og begrunnet, for å se hvordan vi går videre med det.
  
Styrker ektefellers arverett Som Dagbladet omtalte tidligere i dag, er den mest sentrale endringen i lovforslaget en betydelig styrking av ektefellers arverett i konkurranse med livsarvinger - en endring som i praksis rammer særkullsbarn. Utvalget foreslår videre at ektefellen skal være enearving dersom avdødes nærmeste slektsarving er foreldre eller etterkommere etter foreldrene. 
 
Les også: Vil doble ektefellers arverett, på bekostning av barna.

- Ektefeller generelt vil komme bedre ut. Og når noen kommer bedre ut, vil noen nødvendigvis komme dårligere ut. I dette tilfellet vil det være fetteren i Amerika, eller slektsarvinger generelt, enten det er søsken og foreldre av avdøde som da ikke vil arve, men som arver halvparten i dag, eller barn som får en mindre arvelodd. Og av barn igjen vil det særlig være særkullsbarn; for felles barn vil det gjerne være de samme arvingene igjen til slutt uansett, sier Franzen til Dagbladet. 

På spørsmål om han forventer politisk bråk rundt noen av forslagene, trekker utvalgslederen fram forslaget om nye såkalte pliktdelsregler, det vil si lovbestemmelsene som regulerer hvor mye av barnas arv man kan testamentere bort.

I dag har barn krav på to tredeler av dødsboet som såkalt pliktdel, men begrenset til en million kroner per barn. Utvalget foreslår at der avdøde etterlater seg ektefelle eller arveberettiget samboer, vil barna arve en halvdel. Utvalget foreslår imidlertid at barnas pliktdel skal begrenses til en halvdelen av dette. Det vil si at barnas pliktdel begrenses til å være en firedel der arvelater etterlater seg ektefelle eller samboer. Dersom den avdøde ikke hadde ektefelle eller samboer, foreslår utvalget at pliktdelen skal være en halvdel.

Det foreslås imidlertid at pliktdelen uansett begrenses til 40 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn, altså rundt 3,4 millioner kroner.

- Særkullsbarn, som dette i praksis rammer, får en dårligere posisjon i de mindre og middels store dødsboene, og en bedre i de store dødsboene, forklarer Franzen.
 
- Skal ikke kunne gjøre egne barn arveløse Hvorfor dette skulle være et omstridt forslag, forklarer han slik:
 
- Enkelte mener at det ikke bør være pliktdelsregler i det hele tatt, at dette er noe man må få lov til å bestemme helt fritt. Det må man selvsagt gjerne mene, men vi har lagt oss på en linje som strekker seg fra de Caspergske barnelover fra 1915, da barn født utenfor ekteskapet ble gitt arverett, og som sier at man kan ikke velge om man vil ha forsøgelsesplikt overfor sine barn eller ikke. Det er en binding der som man ikke kommer utenom, og som vi mener bør gi seg utslag i at man ikke helt kan utelukke sin barn.  

Statssekretær Brein-Karlsen (Frp) takket utvalget for« et balanasert lovutkast» da han mottok det omlag 230 sider tjukke lovforslaget.

- Dersom man kaster for fort rundt på arv, blir det fort galt. Vi er opptatt av å ta folket med på råd før vi gjør om på arv. Derfor vil ha forslaget ut på høring før vi konkluderer, sa han.

Overfor Dagbladet konkretiserer han:
 
- Jeg har ikke fått sett så nøye på lovutkastet ennå, men sånn umiddelbart etter å ha hørt lederen uttale seg, så syns jeg det er spennende dette med at hensynet til ektefelle skal ivaretas sterkere. Det høres fornuftig ut.