<p>DYRE: Norge skal etter planen kjøpe 52 slike F-35 jagerfly. De første er allerede mottatt, men står i USA. De siste skal komme i 2024. Til sammen har Stortinget gitt grønt lys for å kjøpe fly for 81,6 milliarder kroner. Her er to amerikanske fly på vingene utenfor Florida. Foto: Carol Noe/Broadimage</p>

DYRE: Norge skal etter planen kjøpe 52 slike F-35 jagerfly. De første er allerede mottatt, men står i USA. De siste skal komme i 2024. Til sammen har Stortinget gitt grønt lys for å kjøpe fly for 81,6 milliarder kroner. Her er to amerikanske fly på vingene utenfor Florida. Foto: Carol Noe/Broadimage

Vis mer

Vil utsette jagerflykjøp

Stor risiko for kostnadssprekk. Venstre frykter at det vil føre til enda flere kutt i landforsvaret. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Dagbladet skrev fredag om hvordan forsvarsminister Ine Eriksen Søreide «skrudde ned» prisen på anskaffelsen av nye kampfly da hun svarte Stortinget på et spørsmål fra Senterpartiet. I arbeidet med Langtidsplanen for Forsvaret spurte de hva flyene nå ligger an til å koste.

Stortinget har gitt Regjeringen grønt lys til å bruke 81,6 milliarder kroner på jagerfly. Dette beløpet ble fastsatt med en sikkerhet som kalles P85 - noe som betyr at det var 85 prosents sjanse for at endelig pris skulle bli innenfor rammen.

Men da Søreide ble spurt om hva flyene nå ligger an til å koste Norge, svarte hun 80,2 milliarder kroner, gitt med sikkerheten P50. Det betyr at det er like sannsynlig at prisen blir høyere, som at den blir lavere enn dette beløpet.

- De to tallene er ikke sammenliknbare, sier førsteamanuensis Olav Torp ved NTNU.

Han er en av Norges fremste eksperter på store statlige investeringer, og mener det bør være en enkel sak for Forsvarsdepartementet å legge fram et oppdatert tall med 85 prosents sikkerhet - P85.

- Normalt ser vi at P85 tallet ligger rundt ti prosent over P50 tallet, men på prosjekter som strekker seg over lang tid ligger det enda høyere.

- Kampflyprogrammet går fram til 2025.

- Ja, det er lang tid, sier han.

Ut av kontroll

Dermed er det nå tett oppunder femti prosents sannsynlighet for at total-prisen på jagerflyene blir høyere enn den rammen Stortinget har satt. De dyre jagerflyene gjør at Venstre-nestleder Ola Elvestuen nå ber forsvarsminister Ine Eriksen Søreide om å roe ned på handleturene til USA. 22 fly er allerede bestilt.

VIL UTSETTE: Ola Elvestuen (V). Foto: Benjamin Ward
VIL UTSETTE: Ola Elvestuen (V). Foto: Benjamin Ward Vis mer

- De neste 18 flyene som skal kjøpes må forskyves i tid, sier han.

Han er redd for at kostnadene er i ferd med å spinne ut av kontroll. Flyene er blitt billigere i innkjøp, men den høye dollarkursen mer enn utlikner dette.

- Først må vi få kontroll på kostnadene. Søreides sammenlikning av P50 og P85 er ingen detalj. De to tallene er ikke sammenlignbare. Når P50 tallet nesten er på nivå med P85-tallet er det i realiteten en betydelig økning av kostnadene.

Skvis

Fra før er Venstre skeptiske til regjeringens valg av å prioritere kampfly og ubåter foran behovene til hæren og heimevernet. Hans store frykt er at flyene nå blir så dyre at det vil spise ytterligere av de pengene som er satt av til hær og heimevern.

- Når ting blir dyrere enn forventet havner du i en skvis, og da må det kuttes der det er mulig. Det er jo på landmakten, sier Elvestuen.

Han mener hæren trenger nytt artilleri og oppgraderte kampvogner, samt at kystjegerkommandoen og heimevernet må bevares.

- Dette må styrkes raskt. Vi kan ikke planlegge med ressurser som er på plass i 2025.

Også komitéleder Anniken Huitfeldt er enig i at det nå er for mye usikkerhet rundt hva kampflyene slutt vil koste.

- Det er åpenbart grunn til å stille departementet flere spørsmål om dette, sier hun.

Dyrere

Statssekretær Øystein Bø i Forsvarsdepartementet mener det er mer naturlig å bruke et P-50-estimat enn et oppdatert estimat med samme sikkerhetsmargin som Stortigets kostnadsramme er satt med.

- Det gir liten mening å sammenligne årets P-50 med et P-85-estimat fra samme analyse. Det vi gjør for å vurdere om vi ligger innenfor, er å sammenligne forventet kostnad per i dag, med den rammen Stortinget gav oss i 2012.

Han stadfester at de vil holde seg innenfor den gitte kostadsrammen.

- Kampflyprogrammet er det eneste store investeringsprogrammet i staten hvor det hvert år gjennomføres en ny og omfattende usikkerhetsanalyse. Dette gjør vi nettopp for å sørge for at vi og Stortinget har best mulig kontroll over kostnadsbildet, sier Bø.

Venstres forslag vil bare gjøre kampflyene enda dyrere, mener han.

- Antall kampfly er beregnet ut fra hva vi trenger for å forsvare Norge. En faseforskyvning eller utflating av anskaffelsen gjør faktisk ikke at anskaffelsen blir billigere. Da anskaffelsen ble strukket fra fem til åtte år i 2012 gikk den samlede kostnaden opp med 1,2 milliarder kroner. En faseforskyvning nå vil trolig føre til at kjøpet blir enda dyrere, samtidig som Forsvaret må leve lenger med en flyflåte som er for liten til å gi flygerne den treningen de trenger, og til å holde kontroll over norsk luftrom i krise og krig.