Vil utsette skolestart: - Barna mister en del av barndommen

Seksårsreformen er ennå ikke evaluert - 23 år etter at den ble innført. Men Rødt har allerede konkludert, de vil sende fem- og seksåringene tilbake i barnehagen.

KAMP FOR BARNDOMMEN: Mimir Kristjánsson er Rødts førstekandidat til Stortinget fra Rogaland. Han fronter Rødts forslag om å utsette skolestart et år for alle barn. Foto: Terje Bendiksby / NTB
KAMP FOR BARNDOMMEN: Mimir Kristjánsson er Rødts førstekandidat til Stortinget fra Rogaland. Han fronter Rødts forslag om å utsette skolestart et år for alle barn. Foto: Terje Bendiksby / NTB Vis mer
Publisert

- Med en gang du plasserer ungene på skolen blir alle visjoner om lek og praksis fort bare fromme ønsker. Det har vært lovnader om læring gjennom lek hele tiden, men skolen har sin egen logikk. Det blir folk av de fleste uansett, selv om de ikke er racere til å regne som seksåringer, sier Mimir Kristjansson, som er Rødts listetopp i Rogaland og som har sittet i partiets programkomité.

Rødt går i sitt nye programforslag inn for å avvikle skolestart for seksåringene og gå tilbake til slik det var før Reform 97.

De blir dermed det første partiet som konkluderer med at fem- og seksåringene er for små til å begynne på skolen. I stedet skal barna ha et ekstra år i barnehagen med førskole.

- Vi må forstå hvor små disse barna er, spesielt gutter født sent på året. Det blir fort til at lese-, skrive- og regneopplæring for disse barna blir til et overgrep på barndommen. Jeg tror vi må stille oss det fundamentale spørsmålet: Hva er vitsen med det hele? spør Kristjansson.

Skal evalueres

KrF fikk et samlet Stortinget med seg i 2018 på en evaluering av seksårsreformen, men den er ennå ikke klar. En enorm endring i barns hverdag er altså 23 år etter innføringen ennå ikke evaluert.

VG gjorde imidlertid for to år siden en omfattende kartlegging blant 1000 førsteklasselærere. Dommen var klar: Skolen er ikke tilpasset de minste barna, det er for mye teori og for lite lek.

Kunnskapsminister Guri Melby satt i Stortingets utdanningskomité i 2018 og sa følgende om VGs funn:

- VGs artikkelserie har vist at vi i dag ikke greier å tilpasse opplæringen godt nok til alle elever på 1. trinn, og at det er mange elever som ikke er modne for skolen det året de fyller seks. Derfor må det bli lettere for flere å få utsatt skolestart, sa Melby (V).

Barndommen som forsvinner

Tidlig innsats og læringstrykk er honnørordene som skal sørge for utjevning av sosiale forskjeller og gi alle barn et best mulig utgangspunkt for å fullføre skolen med best mulig resultater.

Kristjansson og Rødt mener vi må ta et skritt tilbake.

- Barna har mistet en del av barndommen. Det er en del av livet å være barn. Det å klatre i trær, leke ubekymret og ikke gjøre «noe nyttig for samfunnet». Samtidig mister vi en del av gutta tidlig, en del av dem blir tidlig utsatt for nederlag ved at de henger etter, sier Kristjansson, som også ler litt av at Rødt går mot strømmen på venstresiden.

Da han hørte Ida Lindtveit Røse (KrF) i debatt mot Mathilde Tybring-Gjedde (H) på Politisk Kvarter der Røse ønsket en mykere overgang til skolen, tok han seg rett og slett i å være enig med KrF.

- Dette er litt nybrottsarbeid, på venstresiden har det vært en veldig sterk tro på mer skole. Så er spørsmålet om vi er kommet til et punkt der det har blitt for mye. Jeg hørte KrF på radioen og tenkte: Her var det mye fornuftig.

Vil ha fleksibel skolestart

Kunnskapsminister Guri Melby (V) sier at det har tatt tid å få i gang evalueringen av seksårsreformen.

- Det er vanskelig å evaluere en reform 23 år etter at den ble innført. Det viktigste framover nå er uansett å skaffe informasjon om hvordan dagens førsteklassinger har det på skolen, sier Melby, som stusser når hun leser Rødts forslag og Mimir Kristjanssons uttalelser.

KJØRER FORSØK: Kunnskapsminister - og nyvalgt Venstre-leder - Guri Melby forteller at det er forsøk i gang med fleksibel skolestart. Evalueringen av seksårsreformen kommer også. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
KJØRER FORSØK: Kunnskapsminister - og nyvalgt Venstre-leder - Guri Melby forteller at det er forsøk i gang med fleksibel skolestart. Evalueringen av seksårsreformen kommer også. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Jeg er litt usikker på om Rødt og Mimir egentlig vet hvordan seksåringene har det på skolen og når han sist besøkte en førsteklasse. De bygger opp en myte om at førsteklassinger sitter bak en pult og blir tvunget til å lese, skrive og regne. Det er ingenting i læreplanene som tilsier at det ikke skal være sånn, sier Melby, og forteller om et skolebesøk hos en første klasse på Kjelsås der barna lå på gulvet og sprang rundt mens de lærte.

Kristjansson ber på sin side kunnskapsministeren om ikke å trekke for raske konklusjoner.

- Det er mange steder der første klasse fungerer helt førsteklasses, men jeg vil advare statsråden mot å ikke ta på alvor den strie strømmen av bekymringsmeldinger som kommer fra foreldre om at deres barn ikke er klare for å begynne i skolen som fem- og seksåringer. De erfaringene vi gjør oss er at mange barn og foreldre opplever et uforholdsmessig stort læringstrykk allerede fra første klasse, skriver Kristjansson i en tekstmelding når han får høre om kritikken fra skolesjefen.

Melby har uansett ikke endret mening siden 2018. Noen barn er ikke skolemodne når første skoledag kommer, enten de er fem og et halvt eller seks år.

De bør få muligheten til å utsette skolestart, uten at verken foreldre eller barn må føle det som et nederlag.

- Jeg jobber for å få til fleksibel skolestart som kunnskapsminister, vi har forsøk gående i Trondheim og Kristiansand. Jeg har en mistanke om at noen foreldre tenker at det kunne vært bra for barnet å vente et år med å begynne på skolen, men at det oppleves stigmatiserende. Det er noe vi må jobbe med, men det skal ikke være hovedgrepet at alle skal starte et år senere, sier Melby.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer