Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Vil vi ha etnisk norske jenteklasser med bare sju gutter i hver klasse?

Neste uke byr på skole-start for Oslo-elevene. Nytt år fører til stadig sterkere innvandringsskoler og segregering, mener lektor.

BEKYMRET:  Utviklingen i Oslo-skolen fører til elite- og fiaskoskoler, mener lektor og lærer ved Elvebakken skole, Liv Guneriussen. Hun mener det er bekymrende at det borgelige styret i Oslo tillater segregering mellom skolene. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet
BEKYMRET: Utviklingen i Oslo-skolen fører til elite- og fiaskoskoler, mener lektor og lærer ved Elvebakken skole, Liv Guneriussen. Hun mener det er bekymrende at det borgelige styret i Oslo tillater segregering mellom skolene. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet):  Siden gjeninnføringen av fritt skolevalg i 2008 har de 23 videregående skolene i Oslo utviklet seg til å bli «A- og B-skoler. Dette fordi elevene konkurrerer med ungdomsskolekarakterer for å komme inn på de mest populære skolene, mener lektor og lærer på Elvebakken skole, Liv Guneriussen.

- Vil vi ha etnisk norske jenteklasser fra ressurssterke familier med bare sju gutter i hver klasse? Jo høyere snitt på den videregående skolen, jo flere jenter og færre elever med minoritetsbakgrunn, sier Guneriussen, som har skrevet en master om emnet, til Dagbladet.

Snittet som kreves for opptak på de meste populære skolene med studiespesialiserende retning i Oslo økter, og ved Oslo katedralskole var det 50,0 i år, mens det var 47,5 i fjor. Ved Elvebakken var nedre poenggrense 49,4 i år og 47,1 i fjor.

Lettest er det å komme inn på studiespesialiserende på Manglerud med 26,4.

- Dårligere integrering I en artikkel publisert i i den venstrepolitiske tenketanken «Manifest Tidsskrift» skriver Guneriussen at det karakterbaserte opptaket fører til en uheldig elevrangering.

Skolevalget fører til at nær 100 prosent av elevene på studiespesialisering på Hellerud videregående har minoritetsbakgrunn, mener hun.

- Det er bare fritt skolevalg for de flinkeste. I tillegg fører systemet til en opphoping av minoritetselever på enkelte skoler. Dette er ikke god integreringspolitikk, sier hun.

- Sliter med presset Siden 1987 har Oslo variert mellom fritt skolevalg og en kombinasjonsmodell, som består av både geografisk baserte inntak og poengkrav.

- På den andre siden er det ikke ubetinget bra å havne i en klasse hvor alle har over fem i snitt. Konkurransen elevene i mellom fører til et betydelig press på enkeltelever.

- Forskning viser at konkurranse mellom skoler og elever heller ikke fører til bedre resultater, sier Guneriussen.

Les også statsviter Oda Ryghs kronikk, hun skriver at «frafallet starter i første klasse».

Apartheidklasse I fjor høst måtte Bjerke videregående skole rydde opp etter at de hadde delt inn klassene etter etnisk bakgrunn. For å hindre at etnisk norske elever slutter og bytter skole, ble norske elever samlet i B- og C-klassen.

I A-klassen var det ingen.

- Dette ble kalt apartheid i Oslo, men å tillate segregering mellom skolene er tydeligvis greit. Høyres målsetningen er integrering, men det motsatte skjer, sier Guneriussen.

- Foretar klassereise Leder i Kultur- og utdanningskomiteen i Oslo, Øystein Sundelin (H), sier opptakssystemet i Oslo er «helt urokkelig».

- For meg er det viktigere at elevene kan velge enn at valgene får noen uheldige konsekvenser for andre. Med valg får de en bedre skolegang.

Oslo-skolen er best i landet på sosial mobilitet, og gir folk muligheten til å foreta klassereiser, mener Sundelin.

- Målsetningen om mindre segregering har vi alltid i skolen uansett, men å fjerne fritt skolevalg vil ikke fjerne dette.

Han vil ikke imøtegå påstanden om eliteskoler i Oslo, fordi eliteskole måtte ha «innebåret at skolen hadde ekstra lærerressurser».

- I så fall er det grunnskoler i Groruddalen som er eliteskolene, der satser vi med ekstra ressurser. Jeg er overbevist om at større sjanse for at det er innvandrerjente vinner Nobels fredspris enn en gutt fra Bekkelaget.

Siden 2005 har pengene fulgt eleven, det vil si at hver skole mottar 64 000 per elev i 2012, og skolens budsjetter justeres etter elevtellinger to ganger i året.

Avhoppere fører til lavere budsjett.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media