Vil, vil, vil... bli politi

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jeanette Tindal (25) svetter. T-skjorten klistrer seg til trente muskler. Hun gir alt. Hun vil-vil-vil bli politi.

- Jeg kan ikke forklare det. Men jeg tiltrekkes enormt av dette yrket. Noe må gjøres med samfunnet. Jeg har alltid engasjert meg. Og jeg kan gjøre en god jobb her, det er jeg overbevist om.

Hun hever kroppen mot bommen. 15 ganger.

HVORFOR VIL NOEN HA ET SLIKT YRKE? Har de ikke fått med seg nyhetene det siste halvåret? Dobbel-politidrapet på Helgeland i mars. Politikvinnene som sto fram og sa de ble diskriminert. Politiet i Bergen som tapte ansikt i politivoldsaken.

Begynnerlønna for en politibetjent er 187 700 kroner. De fleste må ta til takke med en jobb langt hjemmefra, nederst på rangstigen. En femtedel av de nyutsprungne betjentene fra Politihøgskolen får ikke jobb til høsten i det hele tatt. Likevel har

skolen rundt 2 600 søkere i år. Til 432 plasser. Denne formiddagen kjemper 25 av søkerne om noen av plassene.

- Politiyrket er et kall. Det er dårlig betalt og en utsatt jobb. Jeg ble redd da jeg leste overskriftene om dobbelt-politidrapet på Helgeland. Men lysten til å kunne være med å gjøre noe overskygger alt. Det er store utfordringer, og mange

Artikkelen fortsetter under annonsen

variasjonsmuligheter, sier Frederik Råme (24).

Han har søkt i mange år men hatt for få poeng. Nå har han tatt om igjen fag for å komme med på opptaksprøvene.

- JEG BLIR MER GIRA ENN SKREMT når jeg leser om politi og samfunnsproblemer i avisa, sier Jeanette Tindal.

- Ingen kan redde verden alene, og du kan aldri si hvordan du vil takle ulike situasjoner før du har vært i dem sjøl. Men jeg har en sterk lyst og store ambisjoner innenfor dette yrket, smiler Jeanette.

Hun synes det forebyggende arbeidet er det viktigste.

- Det er viktig både å ta tak i dem som nærmer seg kanten, og dem som er på kanten, eller har ramlet helt utenfor. Alle må få en sjanse til, sier Jeanette, som studerer til førskolelærer på Høgskolen i Oslo.

Tidligere var brillene hennes et hinder for å komme inn på Politihøgskolen. Etter flere laseroperasjoner trenger hun verken linser eller briller. Kommer Jeanette inn Politihøgskolen, slutter hun på førskolelærer-utdanningen. Hun vil heller være politi.

Nå hopper hun stille lengde. Konsentrerer seg maksimalt. Tar sats. Flyr over matta. Landing. Pang. Yes! Beste karakter. Kandidatene må oppnå en viss poengsum for å komme videre til intervju med opptaksnemnda i morgen.

GURJIT GARCHA (32) SLITER med sit-upsene. Greier ikke å løfte seg selv nok.

- Jeg er så utrolig nervøs innvendig, jeg har gruet meg i flere uker. Men jeg har nok trent litt feil.

Gurjit har jobbet som tolk for politiet og på ungdomsklubb. Der bestemte hun seg for å prøve politiet.

- Det er utrolig viktig med tospråklig politi i vårt samfunn. Mange innvandrerforeldre vet ikke hva ungene driver med og er veldig redde for politiet. De kjenner bare det politiet de har i sitt eget hjemland. Ta for eksempel det indiske politiet som er

gjennomsyret av korrupsjon. De kan komme med stokken og banke deg helseløs uten at du aner hvorfor, sier hun.

Gurjit kom til Norge som 16- åring. Hun snakker både indisk og norsk flytende. Hun lar seg ikke skremme av voldsøkning i samfunnet og et utsatt yrke.

- Du vet at det er et farlig yrke når du velger det, og det er jo faktisk ditt eget valg, sier Gurjit.

SVETTEN SPRUTER. Nest siste øvelse nå. Løpe rundt i salen. Så mange ganger som mulig på 10 minutter.

- Kom igjen, du greier det.

Instruktørene og de andre kandidatene heier og jager.

- Bare to sekunder bak skjema nå. Kom igjen. Gi alt!

All luften er oppbrukt. Kandidatene faller om. Røde i ansiktet. Hoster og drikker, drikker og hoster. Helt frivillig.

Det er pause. Kandidatene fraktes bussevis til svømmebassenget på Politihøgskolen.

- Er du i god fysisk form smitter det over på psyken. I dette opptaket ser vi etter helheten av personlige egenskaper. Du trenger ikke være supermann for å komme inn her, sier hovedinstruktør Trond Aavik.

- JEG HAR ALDRI ANGRET på yrkesvalget mitt. Det er et unikt kameratskap her som du ikke finner i næringslivet. Vi jobber sammen. Hele tiden. Dessverre er det nå altfor mye penger å tjene andre steder, så vi mister en del søkere av den grunn,

sier politioverkonstabel Bjørn Syvertsen.

- Klar- ferdig- svøm! De fire første på den alfabetiske navnelisten stuper uti. Svømmer, svelger og plasker seg fram, til stoppeklokkenes tikk.

- E're mer vann igjen her, nå'a? lurer Frederik Råme.

- Kom igjen, over på rygg nå i neste vending, hyler stoppeklokkeholderne.

De heier og jager og har medfølelse. De har vært i gjennom det samme selv.

23 kropper står langs bassengkanten. To kandidater har trukket seg allerede. Instruktør Aavik leser opp navn og intervjutider for neste dag. Åtte navn blir ikke lest opp.

De andre femten går hjem for å pugge statsråder og OPEC- land. I morgen er det intervju med opptaksnemnda. Fem personer sitter klar til kandidatgrilling. Da spør nok nemnda, som oss, om hvorfor i all verden de vil-vil-vil bli politi. 

SLITNE KROPPER langs bassengkanten, ferdig med fysiske tester. Jeanette Tindal og Ellen Vik får det glade budskapet: Oppmøte til intervju i morgen kl. 13.00.