- Vil vite om barnet er sykt

Synnøve Konglevoll (30) venter barn. Etter regjeringens og SVs mening skulle hun normalt ikke fått ultralydundersøkelser hos gynekologen sin.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stortingsrepresentanten er en av mange tusen gravide som hvert år får undersøkt fosteret med ultralyd svært tidlig i svangerskapet, enten fordi de har en medisinsk grunn til det, eller fordi de søker trygghet og informasjon.

- Det var veldig betryggende, og selvsagt en stor opplevelse for meg å kunne se fosteret leve i 8. og 12. uke av svangerskapet, forteller Kongevoll.

Da hun ble gravid, ble hun henvist av Stortingets bedriftshelsetjeneste til en privatpraktiserende gynekolog som benytter ultralyd som en integrert del av svangerskapskontrollen, noe som er blitt ganske vanlig.

Men hadde det vært opp til regjeringspartiene, og SV, skulle Synnøve normalt ikke hatt dette tilbudet, men ha ventet til 18. uke, da alle gravide får tilbud om en ultralydundersøkelse.

- Kvinners rett

- Jeg forstår ikke at moderne SV-kvinner kan gå med på regjeringens forslag til ny bioteknologilov. Vil de ikke at kvinner skal ha rett til å vite om det er noe galt med fosteret? Dette handler om kvinners rett til å bestemme over egen kropp og eget liv, sier Konglevoll.

- Jeg fikk konstatert at mitt foster hadde vitale kroppsdeler og hjerne. Hadde det hatt et synlig utviklingsavvik som var uforenlig med liv, ville jeg selvsagt foretrukket abort så tidlig som mulig, framfor å vente til etter 18. uke, sier hun.

Hun mener det blir for dumt dersom det blir et slags kompromiss i denne striden at man ut fra «angst» kan be om tidlig ultralyd:

- Skal man da komme til legen og late som man er fryktelig redd dersom man ønsker tidlig ultralyd? spør hun.

- Mistenkeliggjøring

Hennes partikollega Brit Hildeng, som også er Ap's talskvinne i fosterdiagnostikk-sakene, mener regjeringens innstramning vil bety en reversering av kvinnefrigjøringen - og er et skritt på veien til målet om strengere abortlov:

- Det står i Sem-erklæringen at samarbeidsregjeringen ønsker å fjerne «eugenisk indikasjon som selvstendig abortkriterium og kontinuerlig vurdere grensene og reglene for lovlig svangerskapsavbrudd», sier hun.

- Og lovendringsforslaget begrunnes med frykten for sorteringssamfunnet. Underforstått: Hvis kvinner fratas muligheten til å vite noe om fosterets egenskaper, så vil flere funksjonshemmede bli født. Dette er en mistenkeliggjøring av kvinners motiver, en mistro som altså skal gå på bekostning av deres rett til å bestemme, sier hun.

Hun undrer seg over at både SV og Høyre har gått med på en slik innstramning av dagens ultralydpraksis.

- Men skal vi uten videre godta bruk av all ny teknologi, som gjør at man ser stadig mer?

- Selvfølgelig må det være en regulering, og det har vi på flere områder når det gjelder bioteknologi. Men det kan ikke være riktig å stoppe bruk av ultralydteknologi og kunnskap når denne samtidig kan tjene gode formål, som å avdekke fosterskader som kan behandles i svangerskapet eller rett etter fødselen, sier Hildeng.

- TILBAKESKRITT: Ap-representanten Synnøve Kongevoll (t.h.) tok ultralydundersøkelse både i 8. og 12. uke, og mener kvinner må ha rett til det. Britt Hildeng i sosialkomiteen (Ap) mener regjeringens innstramningsforslag rammer kvinnesaken.