Vil vite sannheten om overgrepsofrene

Regjeringen vil ha fram sannheten om vold og sexovergrep mot utviklingshemmede — og gå i møter med Kommune-Norge om varsling.

Tiltak for skjerping av rettsikkerheten:  - Alle utviklingshemmede skal ha et reelt rettsvern og muligheter på lik linje med alle andre, sa statsråd Tora Aasland, og lanserte to nye tiltak for å skjerpe utviklingshemmedes rettssikkerhet.
Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX
Tiltak for skjerping av rettsikkerheten: - Alle utviklingshemmede skal ha et reelt rettsvern og muligheter på lik linje med alle andre, sa statsråd Tora Aasland, og lanserte to nye tiltak for å skjerpe utviklingshemmedes rettssikkerhet. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIXVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet):Fungerende inkluderingsminister Tora Aasland (SV) varslet to nye tiltak for å styrke utviklingshemmedes rettssikkerhet i Stortinget i dag.  

I kjølvannet av Dagbladets reportasjeserier om utviklingshemmede overgrepsofre i fjor, ble hun utfordret av stortingspolitiker Robert Eriksson (FrP).

Hva vil regjeringen gjøre for å sørge for at Kommune-Norge har gode varslingsinstrukser til bruk ved mistanke om overgrep mot utviklingshemmede?

Aaslands svar på utfordringen:  

Kunnskapsstatus og nasjonale møter
• Det er stor mangel på kunnskap på feltet. Regjeringen engasjerer nå derfor Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) til å lage en kunnskapsstatus om vold og overgrep mot utviklingshemmede.

• Regjeringen vil også foreta en landsomfattende spredning av kunnskap til Kommune-Norge, om forebygging og varsling av vold og seksuelle overgrep mot utviklingshemmede.  

Sistnevnt skal skje gjennom den typen regionale møter mellom regjeringen og kommunene som inkluderingsminister Audun Lysbakken nylig varslet i regjeringens informasjon- og utviklingsprogram om utviklingshemmede. 

Skeptisk til særtiltak Dagbladet har tidligere skrevet at Fylkesmannen i Finnmark og Helse Sørøst har utarbeidet eksempler på varslingsinstrukser. Disse er spesielt tilrettelagt for varsling ved mistanke om overgrep mot utviklingshemmede.

Aasland pekte på nettopp disse to som mulige eksempler på gode rutiner Kommune-Norge bør etterfølge.

Samtidig er hun skeptisk til flere eksperters og politikeres krav om å utarbeide en sentral varslingsinstruks som Kommune-Norge kan benytte. Årsaken er at hun er skeptisk til særregler for utviklingshemmede.  

- Jeg tror det kan være vanskelig å etablere felles regler for varsling av overgrep mot utviklingshemmede. Men det betyr ikke at det må jobbes systematisk med varslingsrutiner i kommunene, sa Aasland.    

Hun mener de aktuelle lovene og reglene for forebygging og varsling er på plass.   
- Poenget må være å få alle systemer og regler til å virke, sa Aasland. Det skal nå Kommune-Norge gjøres mer bevisste på.

- Vi er helt enig i målet: Nemlig at alle utviklingshemmede skal ha et reelt rettsvern og muligheter på lik linje med alle andre, sa Aasland.

Andre tiltak fra regjeringen Aasland orienterte også om enkelte andre tiltak regjeringen har igangsatt for å skjerpe rettsikkerheten på området:

• I fjor ble  avvergingsplikten skjerpet, slik at varsling av mistanke om overgrep mot utviklingshemmede nå veier tyngre enn taushetsplikten.

• I fjor ble det også nedsatt et utvalg som skal vurdere dommeravhørordningen, bl.a. om å innføre et påbud om dommeravhør av utviklingshemmede i alle straffesaker. En nyhet var det at regjeringen også vurderer en lovformulering om at utviklingshemmede skal ha rett til bistandsadvokat i enhver straffesak.          

Statsråd Aasland, FrPs Robert Eriksson og flere av politikerne som tok ordet i interpellasjonsdebatten sa de var rystet over Dagbladets mange reportasjer på feltet det siste året.  

Grusomhetene stortinger reagerer på: Eriksson listet blant annet opp avsløringene av:

• Kommuneledere og andre offentlig betrodde personer som ikke varsler om seksuelle overgrep mot utviklingshemmede, trass i at de kjenner til overgrepene.

• Kommuner som trass i sterke mistanker ikke politianmelder betrodde tjenestemenn eller familiemedlemmer som forgriper seg seksuelt på utviklingshemmede.  

• Skrekk-eksemplene, som en kommune som sa nei til å hjelpe et utviklingshemmet overgrepsoffer med anmeldelse, fordi hun hadde feil bostedsadresse.  

• Kommuner som ikke evner å beskytte utviklingshemmede overgrepsofre. Som en kommune som brukte flere måneder på å flytte en utviklingshemmet kvinne som angivelig var utsatt for overgrep fra en nabo i et rusbelastet kommunalt boligkompleks.  Hun måtte leve side om side med mannen -  og trusler om drap. 

• Kommuner og skjermede bedrifter som trass i alvorlige overgrepssaker med utviklingshemmede ikke har innført gode varslingsprosedyrer for nettopp slike saker.

• Et system som tillater at utviklingshemmede tillates å jobbe side om side med alvorlig straffedømte, som voldtekts- og drapsmenn. 

• En politietat som sliter med å holde god kvalitet på og prioritere saker der utviklingshemmede hevdes utsatt for seksuelle overgrep.

- En rød tråd i Dagbladets reportasjer er at de svakeste av de svakeste blir ignorert av det offentlige. Det er forkastelig og jeg reagere med avsky, sa Robert Eriksson, som mente det haster med å få innført tiltak for forebygging, varsling og bskyttelse.

- Også jeg har sett med stor uro på Dagbladets artikler, og er derfor glad for å kunne få fortelle om arbeidet regjeringen gjør, sa Aasland. 

- Holder ikke å bli berørt
- Det er umulig å ikke bli berørt av reportasjene, sa Stine Renate Håheim (Ap). 
  

- Dette er grusomme eksempler på at vi som samfunn har sviktet noen av de som trenger oss aller mest. Det er uakseptabelt. Vi er derfor nødt til å være utålmodige, sa stortingsrepresentanten fra det største regjeringspartiet.
 
- Desverre er det alt for mange eksempler på overgrep som ikke følges opp. Det er alt for mange smertefulle historier, sa stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold (KrF), og føyde til:

- Her holder det ikke å bli berørt. Her trengs det handling.