Vild och galen

HARSTAD (Dagbladet): Snakk om å skvette bensin på sankthansbålet! Ulf Lundell gjorde det han kunne for å sette fyr på Harstad Kulturhus i 150 minutter i går kveld, men huset står like godt. Nå må noen legge ned forbud mot rock'n'roll i lokaler som er bygd for klassisk musikk!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Uffe som type må vel være det nærmeste man kommer en antifestspill-mann. Likevel valgte han å starte sin Skandinavia-turné i Harstads kulturelle storstue. Han burde heller plugget inn gitaren ved den utskjelte trash-utstillingen få meter unna kulturhuset.

Så feil var settingen i går.

Naturstridig

For det første er det nærmest naturstridig å sitte på en Lundell-konsert, noe enkelte blant hardcore-fansen skjønte ganske fort.

Uffe på veien

Konserten i Harstad var Ulf Lundells første konsert på denne turneen. Her er resten av turnélista i Skandinavia:

Juli:

1. Uppsala
2. Roskilde,
3. Varberg
4. Växjö
8. Båstad
9. Lysekil
10. Karlstad
11. Malmö
15. Stockholm
16. Langesund, Wrightegården
17. MoldeJazz
21. Karlshamn
23. Borgholm
24. Eksjö
25. Visby
28. Skövde
29. Vrebro
30. Åhus
31. Halmstad

August:
6. Jönköping
7. Linköping
8. Gävle

12. Åmål
13. Eskilstuna
14. Göteborg

For det andre truet grautete lyd med å ødelegge konserten, som må være noe av det råeste som har smurt seg utover disse veggene.

Det var vanskelig å høre hva Uffe sang, og noen ruslet misfornøyd ut etter bare noen få låter.

Eller kanskje de gikk i pur skuffelse over at Uffe anno 1999 er like langt unna «Vppna landskap» som kveldsmørket i nord akkurat nå. Han er riktignok «Kär och galen» også (den kom som ekstranummer!), men først og fremst er han «vild och galen».

Kulturhuset kl 19.35: Rockpoeten, musikeren, forfatteren, billedkunstneren og rebellen Lundell slentrer inn på scenen og slenger ut en giftig kommentar om festspillene. Håret er samlet i en hestehale og skjegget er av typen fipp. Grått.

Med «Om jag hade henne», fra fjorårets «Slugger» og årets «Fanzine, live + studio», er han i gang med det han selv omtaler som larm. Det er en underdrivelse.

En sentral drivkraft bak øset er Janne Bark, en gudbenådet gitarist som spiller med rå presisjon og gir støyen de rette nyansene, samtidig som han virrer rundt på scenen som et skadeskutt dyr.

Vondt

Akkurat idet vi venter på et stilbrudd, spenner Uffe på seg kassegitaren, tar fram munnspillet og innleder et halvtimes hvileskjær. Fortelleren Lundell synger om skuddene som forandret Sverige (Palme-drapet) og om sine to to brødre, som han ikke har sett på lenge fordi de gikk hver sin vei her i livet. Varmen stiger, og nå er også lyden bedre. Den er akustisk.

Kulturhuset kl 22.05: Uffe får nesten hele salen til å reise seg - og det er nesten vondt å tenke på hvordan dette ville låte på en mørk og røykstinn klubb med bare ståplasser og et gyngende publikum. Eller ute - i Langesund (16. juli) og Molde (17. juli). Vel bekomme!