Vilje til språk?

Til våren kommer stortingsmeldingen om hva som må gjøres for å redde norsk som skriftspråk. Det er på tide.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Når store og små norske bedrifter utlyser på engelsk stillinger i norske aviser, er det enten uttrykk for jåleri, mangel på dannelse og språklig refleksjon eller fordi HR-direktøren lever med en forestilling om at det bare er gjennom engelsk man signaliserer at man har noe å fare med. Det er likevel til å leve med. Næringslivet har jo ellers bare i beskjeden grad bidratt til å dyrke det norske språk som kulturbærer eller identitetsskaper. Vi venter vel heller ikke av næringslivsledere at de skal ha et sofistikert syn på språk som makt og språk som faktor i en tenkekultur.

Men når våre universiteter kapitulerer overfor globaliseringen og innfører vurderings- og kvalitetssystemer som tvinger forskerne i de fleste fag til å publisere på engelsk, er det langt alvorligere. Derfor er da også f eks Universitetet i Oslo i ferd med å utarbeide en strategisk plan for hvordan institusjonen skal ivareta sine nasjonale språkforpliktelser samtidig som den også kan inngå i et internasjonalt undervisnings- og forskningsfellesskap. Parolen synes å være at studentene og forskerne bør være gode både i norsk og i et fremmedspråk, det vil si engelsk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer