Vilje til utjamning?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det er ikke mye konkret som er kommet ut av Stortingets behandling av utjamningsmeldingen. Nå er regjeringen pålagt å komme med en oppfølgingsplan for å skape mer rettferdig fordeling og hjelpe utsatte grupper. Det viktigste er imidlertid at flertallet er enig i analysene og virkelighetsbeskrivelsen av de økte forskjellene i vårt samfunn. Dermed er det ikke sagt at dette flertallet også vil stå sammen når de konkrete forslagene kommer på bordet. Viktige saker både i revidert nasjonalbudsjett, jordbruksoppgjøret og kommuneøkonomien viser tvert imot splittelse mellom sentrum og Arbeiderpartiet.
  • Sammenliknet med de aller fleste er det fortsatt stor likhet som preger vårt samfunn. Men vi har heldigvis liten toleranse for store forskjeller hos oss. Derfor er det også sterke reaksjoner på den private rikdommen som er blitt demonstrert de siste åra. Det er i stor grad forskjellen i beskatningen på inntekter fra arbeid og kapital som er årsaken til denne utviklingen. Særlig har avviklingen av den såkalte dobbeltbeskatningen på aksjeutbytter gjort utslag. Hvis politikerne mener alvor med å gripe inn mot de økte forskjellene, må det gjøres noe med denne skattefordelen.
  • Under hele sin regjeringstid benektet Gro Harlem Brundtland at forskjellen mellom rike og fattige i Norge har økt. Derfor motsatte hun seg også at spørsmålet skulle belyses i en stortingsmelding. Nå har hennes etterfølgere kommet til en annen konklusjon, og det er i det minste et godt utgangspunkt. Så får vi se hvor sterk viljen er til å gjøre noe for de gruppene som er blitt hengende etter i velstandsutviklingen. Her kan det kreves inngrep som svir for de mest velstående, og dette er en gruppe som vet å forsvare sine privilegier. Slike inngrep er heller ikke lenger så enkle å sette ut i livet. Nå kan kapital flyttes til utlandet med et tastetrykk på en datamaskin. I en slik verden er begreper som solidaritet og samfunnsansvar ikke engang honnørord. Likevel er det denne virkeligheten også våre politikere må operere i.