Viljen og veien til fred

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Natt til lørdag stilnet våpnene i den 19 år lange borgerkrigen på Sri Lanka, og nok en gang har verden fått demonstrert hvilken kraft den politiske viljen til fred har. Som mellom Israel og PLO i 1993 har viljen til en fredelig løsning på en reell konflikt triumfert over våpnenes blodige språk. Men det krever politisk mot. På Sri Lanka har statsminister Ranil Wickremesinghe vært modig. Mens den forrige regjeringen brøt alle kontakter med den tamilske geriljaen LTTE, opprettet Wickremesinghe ny kontakt da han ble valgt i fjor høst. LTTE har lenge vist vilje til fredsforhandlinger, blant annet gjennom en ensidig våpenhvile.
  • Viljen til fred må også deles av de utenforstående parter som er involvert. På Sri Lanka har Norge i tre år hatt en rolle for tilrettelegging mellom regjeringen og LTTE. Fram til i fjor sommer var det embetsmannen Erik Solheim som nærmest alene styrte dette. Først i fjor sommer, da regjeringen på Sri Lanka uttrykte misnøye med det norske engasjementet, ble politisk ledelse i norsk UD koblet inn. Utenriksminister Jan Petersen har heldigvis fortsatt dette tunge engasjementet, og statssekretær Jan Helgesen har personlig ledet samtalene mellom partene på Sri Lanka. Også dette tunge norske engasjementet er uttrykk for en vilje til fred.
  • Men som verden har sett i Midtøsten, er det en lang vei å gå til en endelig fredsavtale. På Sri Lanka gjenstår store spørsmål som demilitarisering, tamilsk selvstyre, likeverd mellom de to befolkningsgruppene og utvikling av områdene som er herjet av krigen. Viljen til fred hos partene og hos de internasjonale hjelperne må hele tida dyrkes. Det er derfor positivt at Norge allerede neste uke sender observatører til landet.
  • Holder våpenhvilen, vil også partene få hjelp av sivilbefolkningen til å opprettholde fredsviljen. Avtalen er svært omfattende og fjerner de fleste restriksjoner som krigen har lagt på tamilene. Til forskjell fra palestinerne kan derfor befolkningen på Sri Lanka nyte fredens frukter selv før en endelig avtale er i boks.