Ville bli fransk

En utstilling av Picassos private papirer åpenbarer interessante ting om den berømte kunstneren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): Det er ikke lett å være utlending i Frankrike, kunstner eller ikke, berømt eller ikke. Det gjenspeiler utstillingen «Picassos saksmappe i politiets arkiver» klart og tydelig. Den åpnet nettopp i politimuseet i Paris.

- HERR JUSTISMINISTER,

jeg har herved gleden av å be om fransk statsborgerskap og påtar meg å kunne betale det det koster, skrev Picasso 3. april 1940. Det var da Franco allierte seg med Hitler, noe som gjorde antifrankisten Picasso til borger av en fiendtlig makt. Han kunne hvert øyeblikk bli arrestert og internert. Hans eiendeler kunne bli konfiskert.

Picasso fortalte aldri noen om sitt initiativ. Familien, vennene, ja sågar hans biograf ble fullstendig overrasket da papiret dukket opp, seksti år seinere. Det hadde reist litt. Det franske politiets arkiver hadde vært i Moskva, via Berlin.

Picasso ble aldri fransk. Etterforskningen konkluderte med at han var anarkist. Det virker nesten som han ble fulgt dag og natt.

- Ankom Paris 5. mai. Bodde hos anarkistvenn Manach Pierre, sier en rapport, fra 1901. Rapporten noterer at Picasso (da 19) var ute med sin venn hver kveld, kom meget seint hjem og sov av og til andre steder.

BORGEREN PICASSO

deltok ikke på anarkistiske møter. Hans portnerske hørte ham aldri si revolusjonerende setninger. Han snakker dessuten så dårlig fransk at det var vanskelig å forstå ham. Han delte Manachs ideer. Derfor måtte han betraktes som anarkist.

I åra 1893- 94 begikk anarkistene mer enn 50 attentater, kastet ei bombe i Nasjonalforsamlingen og myrdet president Sadi Carnot. Derfor var det naturlig å overvåke anarkistmiljøene. Men overvåkingen var ikke alltid like effektiv. Picasso foretok flere reiser som ikke ble registrert. I 1907 noterte politiet i margen: Avignon? Picasso var ikke i Avignon. Han malte «Frøknene i Avignon».

Da Picasso søkte om fransk statsborgerskap, var han allerede rik og berømt. Politikommissæren i hans distrikt var positiv. Han understreket at Picasso var godt integrert, og en god skattebetaler. Men e-tjenesten anså Picasso som kommunistisk. Han ble stemplet som «mistenkelig».

DET FRANSKE

statsborgerskapet ble nektet Picasso på grunn av hans anarkistiske aktiviteter i 1905, fordi han ikke var med i krigen 1914- 18 og fordi hans ideer gikk i retning kommunismen. Franskmennene har - mildt sagt - angret på den avgjørelsen. Picasso valgte uansett å bli boende i Frankrike, og reiste aldri tilbake til hjemlandet. Franskmennene trykte ham glatt til sitt bryst og anså ham som fransk, og som en av Frankrikes største kunstnere noensinne.

Picasso-arkivene som etter sin lange reise nå er kommet tilbake, viser hvordan en administrasjon er blindet. Og det hjelper ikke å være berømt.