FØLGESVENN: Katten Esmeralda har fulgt Trine Skei Grande i tykt og tynt i 21 år. Men sjelden har de sett så mye til hverandre som de siste par månedene. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
FØLGESVENN: Katten Esmeralda har fulgt Trine Skei Grande i tykt og tynt i 21 år. Men sjelden har de sett så mye til hverandre som de siste par månedene. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Trine Skei Grande om egen avgang og feidene i Venstre

Ville bringe sammen
«veldig steile fronter»

Hun stengte skolene og gikk av som statsråd. Så reiste Trine Skei Grande hjem til katten og de fire hønene. Der ble hun værende.

Publisert

Målet var å løfte fram andre, sier Grande. Andre mener hun falt for eget grep.

I dette intervjuet med Dagbladet tar Venstre-lederen et oppgjør med organisasjonskulturen i partiet og forklarer hvorfor hun så lenge trosset alle oppfordringer om å trekke seg.

- Det har vært en veldig brå overgang, sier Grande når Dagbladet spør hvordan den siste tida har vært.

Drøye to måneder er gått siden hun ba om avløsning som partileder, trakk seg som kunnskapsminister og kunngjorde at hun ikke ville søke gjenvalg til Stortinget.

Rett hjem

Tida har hun tilbragt i selvpålagt isolasjon hjemme i Gamlebyen i Oslo. Inne i leiligheten som hun deler med sin trofaste katt Esmeralda (som hun mistenker er i ferd med å bli senil). Eller ute i hagen med de fire frittgående hønene.

- Jeg har så å si ikke vært utenfor leiligheten på to måneder, sier Grande til Dagbladet.

Dagen da alt stengte, var også dagen da hun ga opp drømmejobben som kunnskapsminister.

- Jeg overlot nøkkelen til Kunnskapsdepartementet til Guri fredag den 13. mars klokka 14. Så dro jeg rett til Stortinget og hentet datamaskinen og resten av utstyret som jeg trenger som stortingsrepresentant. Jeg satte meg på trikken hjem. Og her har jeg vært siden, sier hun.

Venstre-lederen har en sjelden immunsviktsykdom som gjør henne ekstra utsatt dersom hun skulle bli smittet av corona. Først 17. mai våget hun seg ut av leiligheten og hagen som hun trives så godt i.

- Da ble savnet etter grandtantebarna for stort, sier hun.

Fortsatt sjef

Trine Skei Grande er ikke lenger statsråd, men hun er fortsatt sjef i Venstre. Det har virusepidemien sørget før.

GÅR AV: Onsdag ettermiddag varsler Trine Skei Grande at hun trekker seg som statsråd og Venstre-leder. Iselin Nybø sier hun er klar til å lede Venstre i tida framover. Video: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Landsmøtet som skulle sikre henne avløsning etter ti år som partileder, er utsatt til september. Derfor leder hun fortsatt Venstre, fra hjemmekontoret i Gamlebyen. Derfra besvarer hun henvendelser fra pressen og alle telefoner fra folk høyt og lavt i partiet.

- Noen må være partileder, sier hun.

Grandes problem var lenge at mange i partiet mente det burde være en annen enn henne. Selv var hun fast bestemt på å bli sittende som partileder, men til slutt innså hun at det ikke gikk lenger. Selv gamle venner og allierte i Oslo Venstre - Grandes eget fylkeslag - gikk ut i pressen og ba henne gå av.

- Det føyde seg bare inn i rekken, sier hun selv.

Så hvorfor ble hun sittende så lenge? Hvorfor lyttet hun ikke til de tydelige signalene fra sentrale skikkelser i partiet. Hadde makta og posisjonene gått henne til hodet?

Opptakten

Det hadde murret lenge i deler av Venstre om at partiet burde få en ny ledelse. Konflikten mellom Trine Skei Grande og Abid Raja kom tydelig til uttrykk da Grande uforvarende ble satt på høyttaler under budsjettforhandlingene høsten 2018.

Uten å vite at de andre i rommet fikk med seg alt hun sa på telefonen, ga Grande klar beskjed til finanskomiteens daværende leder, Høyres Henrik Asheim, om at Raja ikke var til å stole på, at han løy og undergravde både henne og partiet.

- Han er ute etter å ta meg, skal Grande ha sagt.

I desember 2018 skværet de to tilsynelatende opp. I intervjuer ga Raja uttrykk for at han tilga partilederen, men i store deler av 2019 gikk diskusjonen høyt i Venstre om hvem som burde lede partiet etter Grande.

Noen pekte på Raja, andre på Sveinung Rotevatn. Enkelte trakk fram Iselin Nybø og Guri Melby. Men selv ikke det svake valgresultatet fikk Trine Skei Grande til å gi ved dørene: Hun aktet å bli sittende som leder.

Holdt stand

Utover høsten tiltok kritikken mot partilederen i styrke fra Venstres egne rekker. I interne forum gikk debatten høyt - med til dels sterke karakteristikker.

Da valgkomiteen sammenfattet innspillene fra medlemmene, var det ett ord som pekte seg ut: Fornyelse. I alt var 360 navn spilt inn til de 27 vervene som skulle bekles.

- Vi går nå i dvale og dukker opp først til våren, sa valgkomiteens leder Per A. Thorbjørnsen til pressen i oktober.

Om han selv gikk i dvale, var pulsen fortsatt høy i lederdebatten. Lekkasjer fra valgkomiteen kom jevnt og trutt, og det ble tydelig at Trine Skei Grande ikke hadde forandret mening. Hun ville fortsatt lede partiet.

Et klart uttrykk for dette kom i januar, da Frp gikk ut av regjeringen og Venstre stokket om på mannskapet. Med noen få unntak ble alle Venstres statssekretærer og rådgivere byttet ut. Og Trine Skei Grande fant plass til begge sine argeste lederrivaler, Sveinung Rotevatn og Abid Raja.

Til gjengjeld satte de egne lederambisjoner på vent og stilte seg bak Trine Skei Grande. Det ga også rom for en enstemmig innstilling fra valgkomiteen, der begge de to kronprinsene ble nestledere.

Slo tilbake

Men maktgrepet fra januar hadde hatt sin pris. Selv mange av Grandes mest trofaste støttespillere hadde fått nok. Nestleder Ola Elvestuen som ble skjøvet ut som klimaminister, åpnet for kampvotering om ledervervet.

Valgkomiteens enstemmige innstilling ble lagt fram torsdag 5. mars. Allerede dagen etter bestemte hun seg for at nok var nok.

- I løpet av den fredagen innså jeg at det ikke kom til å gå. Da var planen å gå av på landsstyremøtet som skulle være 14. og 15. mars. Men også det ble jo avlyst, sier Grande.

I stedet inviterte hun VG hjem til et eksklusivt intervju. Torsdag 12. mars smalt bomben: Hun ville gå av som partileder og statsråd og varslet at hun ikke ønsket gjenvalg til Stortinget.

Overfor avisa siterte hun den italienske diktatoren og fascisten Benito Mussolini:

«Det er mulig å styre Italia. Men det er bare helt meningsløst».

Ville samle frontene

Utad ble det skapt et inntrykk av en partileder med maktbegjær, en politiker som ikke ønsket å slippe opp - som satte seg selv foran partiet.

Til dem som måtte mene dette, har hun følgende å si:

- Jeg har i og for seg motbevist det nå.

Trine Skei Grande mener det nettopp var hensynet til partiet som gjorde at hun så standhaftig sto fast ved å fortsette som leder.

- Jeg sa til valgkomiteen hele tida: Blir dere enige om en kandidat, så trekker jeg meg. En åpen lederkamp på landsmøtet, var det siste partiet trengte. Men jeg måtte til slutt innse at det ikke gikk.

- Hvordan er forholdet ditt til nestleder Ola Elvestuen nå?

- Vi fungerer godt sammen. Jeg skjønte at han var skuffet og at jeg ikke hadde greid å formulere klart og tydelig hva som var mine tanker bak det jeg gjorde.

- Hva var tankene bak da?

- Formålet var hele veien å løfte fram andre i partiet, de nye ansiktene, de jeg tror er framtida til partiet.

Steile fronter

Grande sier det kom en klar beskjed fra «alle nivå i partiet».

- Vi trenger fornyelse. Vi trenger flere stemmer fra distriktene. Vi må plass til flere unge. Det var min jobb å følge opp dette, sier hun.

- Hvorfor valgte du da å fornye alle andre deg selv - så å si?

- Jeg hadde en ambisjon om å bringe sammen det jeg oppfattet som veldig steile fronter.

- Da vi gikk inn i regjering, skulle vi hoppe på et tog i fart. Da valgte jeg folk med mye erfaring, ikke minst fra byrådsarbeid. Det var viktig. Da KrF kom inn i regjering, var det med et lag som var mer uerfarent enn vårt. Da kunne også vi koste på oss å prøve noen nye. Også rundt meg selv satte jeg sammen et team som jeg ikke kjente så godt, fortsetter hun.

- Om hvilke personer sluttet de rekkene, disse «veldig steile frontene» som du kaller dem?

- Nei, det ønsker jeg ikke å svare på. Men jeg kan si dette: Vi har ikke stått for en god organisasjonskultur i Venstre. Det har vært mange lekkasjer og partifeller som ikke snakker pent om hverandre.

Stolt av jobben

Selv fikk hun på mange måter partilederjobben i fanget da Lars Sponheim kastet kortene valgnatta 2009. Hun mener partiet er mye bedre stilt nå.

- Da jeg ble kastet inn i jobben, var det ingen kronprinser og kronprinsesser i partiet. Men det er det til gagns nå. Og det er jeg stolt av å ha vært med å skape. Jeg har gitt rom for andre.

Blant dem Grande «har gitt rom for» er Iselin Nybø og Guri Melby. Begge to ble løftet fram som statsråder og har ifølge flere i partiet styrket sine kandidatur som mulige partiledere betraktelig.

- Har du en favoritt blant de fire kandidatene selv?

- Nei. Jeg har ett ønske, og det er at valgkomiteen skal bli enige om en kandidat. Å være partileder er en stor jobb, og det er viktig at personen som blir det, føler støtte fra hele partiet i ryggen.

- Mange profiler

Grande vil ikke svare på hva som egentlig var planen hennes. Om hun aktet å sitte til over stortingsvalget eller om hun ville overlate roret til en arvtaker innen den tid. Uansett går tida i toppen av norsk politikk mot slutten.

- Jeg er stolt over at det har grodd så godt i Venstre under min ledelse. Jeg tror folk flest kan navngi langt flere i Venstre enn i Senterpartiet og mange andre partier. Vi har bygd mange profiler, sier hun.

Grande skryter av Venstres fire statsråder som hun sier er blitt «testet under et enormt trykk».

- Ikke minst ble Guri stilt overfor den mest krevende situasjon noen kunnskapsminister har stått i. Jeg stengte skolene og barnehagene og overlot ansvaret til henne, sier hun og fortsetter:

- Alle fire har stått i en ekstremt krevende situasjon. Sveinung med iskanten, Iselin med et konkursutsatt norsk næringsliv og Abid med hele kultur- og idrettssektoren.

- Det er vanskelig å unnå et spørsmål om den svært severdige nøkkeloverrekkelsen med Abid Raja. Var forholdet mellom dere virkelig så avklart som dere ga uttrykk for?

- Det var nok veldig oppriktig det du så på det rommet. Utskiftingen av statsråder i regjeringen var en veldig tøff prosess, sier Grande om de store følelsene som kom til syne på kulturministerens kontor den dagen.

Fire høner og en dement katt

Tida i isolasjon har gått bemerkelsesmessig bra, synes Grande selv.

- Jeg har alltid elsket å være i lag med andre mennesker og aldri hatt noe behov for å være for meg selv. Men jeg har verken savnet tempet eller kjedet meg. Tvert imot har jeg hatt det veldig fint i eget selskap.

Foruten oppgavene som partiledervervet påfører henne, har tida i isolasjon gått med til lesing, rydding og hagestell. Grande er en ivrig bokleser. En app hjelper henne å holde rede på alle de 3850 bøkene i leiligheten.

- Jeg har kategorisert alle sammen og kvittet meg med 500 bøker, som jeg sendte til bokbyen Tvedestrand.

I tillegg til 3850 bøker og en 21 år gammel hunnkatt ved navn Esmeralda, som altså har begynt å surre litt, har de fire leilighetene i borettslaget i Gamlebyen gått til felles anskaffelse av høner. Fire i tallet.

- Det er fristende å sitere tidligere Venstre-leder Lars Sponheim som postulerte «hver mann sin høne» fra Stortingets talerstol?

- Ja, men Lars mente det var mannfolk som skulle ha hver sin høne. Vi er fire damer, ler hun.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer