Ville dø i tinghuset

På rettssakens andre dag ble Trond Kristoffersen (47) funnet liggende på golvet i ei celle i Oslo tinghus av sin forsvarer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter det mislykkede selvmordsforsøket ble Kristoffersen brakt tilbake til fengselet.

Rettssaken har nå vart i tre uker. Kristoffersen overvåkes kontinuerlig av to politibetjenter så lenge han er i tinghuset. Han kjøres til og fra i håndjern. Han nektes å snakke med journalister i rettssalen, men Dagbladet traff ham i fengselet i går.

Kristoffersen har i perioder vært såpass deprimert og ukonsentrert at han ikke har maktet å forklare seg. Retten har i stedet måttet lytte til lydbåndopptak fra avhør hos Økokrim.

- På denne måten har jeg fått fram at jeg fra første stund har lagt alle kort på bordet. Når Morten Eriksen (førstestatsadvokat i Økokrim, red.anm.) flere måneder seinere får seg til å si i fengslingsmøter at han aldri har hørt om gaver til min families trustselskap, bare for å holde meg i varetekt, så er ikke det annet enn blank løgn, sier Kristoffersen.

Varetekts-marerittet

Sola skinner fra blå himmel over avdeling A. Etter over sju måneder på isolat 23 timer i døgnet er Trond Kristoffersens største ønske at hans forsvarere, Jan Heftye Blehr og Anders Brosveet, får dommerens medhold når de i dagens fengslingsmøte krever løslatelse.

- Den dagen jeg ble arrestert for andre gang, lørdag 27. juni 2003, skulle min datter på fire år komme hjem etter sin sjette cellegiftbehandling for leukemi på sykehuset. Tror virkelig noen at jeg ville finne på å rømme fra mine små døtre og kone? Det er helt uvirkelig, ja, galskap, å hevde noe sånt, men det gjør Økokrim. De påberoper seg rømningsfare og bevisforspillelse og gud vet hva. Men hva slags bevis kan jeg forspille? Jeg sitter i en rettssak tiltalt for bedrageri av 1,4 milliarder.

Økokrim

Han hevder at Økokrim har brukt 10 revisorer fra Ernst & Young og mange årsverk på å etterforske det som blir kalt norgeshistoriens største bedragerisak - uten å gjøre noe annet enn å «surfe på overflata».

- Powerpoint-presentasjonen fra Ernst & Young er bullshit i den forstand at de bare viser hva som var kjøpte fordringer, men glemmer alle andre aktiva. Jeg leser til min fryd at Ernst & Young også var revisorer for Sponsor Service. Men det aller verste i denne saken er at Økokrim har holdt tilbake alle dokumenter inntil november i fjor. De har etterforsket denne saken uten å gå gjennom de 10 hyllemeterne med arkivert materiale fra Finance Credit som var samlet hos bobestyrer Leif Petter Madsen. Og de nektet mine forsvarere innsyn i en rapport fra revisjonsfirmaet.

Stensrud

Trond Kristoffersen og Torgeir Stensrud var gründerne som startet Finance Credit i 1994/95. Konseptet med kjøp av forfalte fordringer og inkasso hadde de erfaring med fra egne selskaper. De utfylte hverandre når det gjaldt egenskaper. Stensrud som den utadvendte, sjarmerende selgeren, Kristoffersen som tallknuseren.

I kontorlokalene på Lysaker, fikk de to sine kallenavn. Det gikk stort sett i «lilletjukken» og «storetjukken». Eller «mett» og «stappmett». Kristoffersen ler for han aldri har hørt dette før.

- Er du bitter på Stensrud?

- Nei, ikke bitter, men skuffet. Jeg leser i avisene at han nå vil dra flere med seg i fallet. Nå må den mannen se på sitt eget magemål og ta ansvar for sine egne handlinger. Han får lov til å reise rundt og holde foredrag om etikk og moral, men har altså hovedansvaret for at vi sitter med en bedrageritiltale på 1,4 milliarder. Mens jeg sitter alene i retten.

- Hvorfor tror du sakene blir kjørt separat?

- Fordi det er lettere å ta meg. Økokrim viser til at Stensrud har høyt blodtrykk, men det har jo jeg også. Stensrud har ikke tilstått noe formelt, men sagt at han skal ta den straffen han får. Jeg har lagt alle fakta på bordet fra første dag.

- Jeg så dette «Brennpunkt»-programmet hvor han går til angrep på Nordlandsbanken. Det er like dumt som at en voldtektsforbryter skulle skylde på at jenta var for lettkledd. Stensrud hadde all kontakt med bankene. Jeg ble stengt ute. En rekke banksjefer ble ansatt hos Stensrud, som finansierte hele Krone-systemet ved å tappe Finance Credit-selskapene. En gang sa Torgeir til meg: «Du skal være glad, Trond, for at jeg har stjålet penger. For ellers kunne jeg ikke bygd opp selskaper som har en eiendomsverdi på 250 millioner som vi nå kan bruke for å betale bankene tilbake.» Jeg ba om en inneståelseserklæring som jeg aldri fikk.

- Hva var hovedfeilen deres?

- Det var at vi lånte inn penger til Finance Credit Norge og så lånte disse ut igjen til selskaper i utlandet. Vi vokste for fort, og jeg mistet kontrollen, mye på grunn av Stensruds disposisjoner.

Elskerinne

Da Trond Kristoffersen ble arrestert, satt kona Yaa Whitney satt hjemme på Snarøya, mens Kristoffersen hadde kjøpt en luksusleilighet til over 20 millioner kroner i London der hans nye kjæreste Ruth Elliott bodde. Han ga henne også en Mercedes CLK.

- Jeg er tiltalt for bounndragelse i forbindelse med den leiligheten. Men den ble finansiert ved lån i Coutts Bank og var et rent spekulasjonsobjekt som ingen har tapt penger på.

Da Kristoffersen i januar 2003 slapp ut av varetekt, ble kjærlighetsforholdet avslørt, men også avsluttet fra hans side.

- Jeg satt i en situasjon hvor jeg plutselig forsto hvor viktig familien var for meg.

- Hvordan var det å lese om sin elskerinne i mediene?

- Det var et helvete å se førstesidene i bl.a. Dagbladet hvor mitt forhold til en annen kvinne blir blåst opp uten at jeg eller familien er informert. Jeg er ingen horebukk.

Bakgrunnen for at Trond Kristoffersen igjen ble arrestert 27. juni i fjor, var at han ifølge Økokrim påvirket vitner og planla bounndragelse mens han var på frifot. Politiet fant 1125 e-poster.

- Bare 465 mailer handlet om saken. Og mange av dem igjen gjaldt økonomiske forhold i min familie. Jeg mener jeg har rett til å bistå når familiemedlemmer er blitt rammet av min arrestasjon. Jeg angrer ikke på noe av det jeg gjorde i den perioden.

- Hvordan har du opplevd overgangen fra et jetsettliv i luksus til varetekt?

- Husk at jeg er en arbeidergutt fra Hammerfest. Jeg har begge beina plantet på jorda og savner ikke et liv hvor jeg pendlet mellom fem land og jobbet ræva av meg. Her i fengselet er det ingen forskjell.

Ville ta sitt liv

- Hva var det som skjedde den dagen da rettssaken startet?

- Du kan tenke deg selv. Et menneske på isolasjon blir kjørt i håndjern og plassert i en rettssal med alle TV-kanaler til stede.

- Men du var syk også dagene før saken startet?

- Ja, jeg var deprimert helt siden julehelga. Det ble den andre jula uten mine tre døtre. Jeg opplevde at Økokrim kjørte meg så hardt fordi de ønsket at jeg skulle gjøre som Tore Tønne. Jeg forsøkte også å ta mitt liv da rettssaken startet mandag 9. februar. Jeg hadde bare én tanke, og det var å forlate dette stedet.

I ei ukes tid fikk Kristoffersen psykiatrisk behandling ved Blakstad sykehus, der han ble overvåket døgnet rundt.

- Jeg har sterk psyke og er optimistisk av natur. Jeg har vært utsatt for sterke krefter som vil knuse meg, men nå skal jeg kjempe. I flere år om nødvendig for at jeg skal få en mest mulig rettferdig dom.

Utenfor gitteret skinner sola fremdeles.

DØGNET RUNDT: Trond Kristoffersen jobber med saken sin døgnet rundt og har cella full av dokumenter. - Jeg spiser ett måltid om dagen og har bare lest boka «Lillelord», som jeg fikk i julegave av datteren min, sier han.