Det var Tyskland som fremmet forslag om at sel, hval, pingviner og andre sjødyr og fisk skulle få boltre seg og leve i fred og ro i Weddellhavet i Antarktis.
EU støttet forslaget, som nå har vært behandlet i CCAMLR - Kommisjonen for bevaring av marine, levendre ressurser i Antarktis. Dersom området ble vernet, ville det bli verdens største verneområde til havs.
Stemte imot
Totalt er det snakk om 1,8 millioner kvadratkilometer hav, som ville blitt et trygt oppholdsområde for det som også er et av verdens rikeste dyreliv.
Temaet er blitt heftig diskutert også i Dagbladet, der UD og Greenpeace har tatt kampen i kronikkform.
CAMLR-kommisjonen har nå møttes i Hobart i Tasmania i Australia. Resultatet er nedslående for miljøvernere som hadde engasjert seg i saken - men potensielt godt nytt for fiskeriindustrien.
Samtlige 22 medlemsland måtte stemme for forslaget for å få det vedtatt. Forslaget ble klubbet ned av Russland, Kina - og Norge. Kina og Russland stemte blankt nei. Norge fremmet under forhandlingene forslag om å dele området i to.
Aktivister raser
Et sentralt tema i forhandlingene er fiskeriindustrien. Det foregår fiske etter krill, antarktisk tannfisk, patagonisk tannfisk og makrellisfisk i området. I forslaget til Tyskland het det ifølge NRK at kommersielt fiske ville utgjøre en stor trussel mot de rundt 14 000 sårbare dyreartene som lever i Weddelhavet.
- Det er vår historiske oppgave å ta vare på de unike økosystemene i Antarktis, heter det i forslaget.
- Framfor å diskutere på et saklig, forskningsbasert grunnlag, har delegasjoner - som Kina og Russland - brukt trenering, sabotasje og filibuster-taktikk i forhandlingene. Dermed var det knapt noe tid igjen for en skikkelig diskusjon om å beskytte Antarktis, tordner Greenpeace-aktivist Frida Bengtsson - aktiv i organisasjonens langvarige kampanje for vern av Antarktis - overfor The Independent.
- Støtter verneområde
I en kommentar skriver Utenriksdepartementets statssekretær Audun Halvorsen:
- Det stemmer ikke at Norge blokkerer vern i Sørishavet. Tvert imot støtter Norge opprettelsen av et marint verneområde i Weddellhavet og av marine verneområder i Antarktis mer generelt. Vi er opptatt av at slike vernetiltak er godt vitenskapelig begrunnet, slik at de bidrar til bærekraftig forvaltning og langsiktig beskyttelse av sårbare økosystemer. Norge har lang tradisjon for å arbeide fram gode løsninger i det internasjonale samarbeidet om Antarktis.
Og videre:
- Under årets møte i Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser (CCAMLR) ble det tidlig klart at EUs opprinnelige forslag knyttet til Weddellhavet ikke ville oppnå konsensus. Norge la da fram et forslag som la opp til at vernetiltak i de vestlige delene av det foreslåtte området kunne vedtas nå, mens partene kunne arbeide videre for å få på plass vernetiltak i den østlige delen av det foreslåtte området, skriver Halvorsen, og fortsetter:
- Norges forslag bygger på klare faglige råd fra Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt, og ble ønsket velkommen av en samlet kommisjon. Norge vil i tida framover arbeide tett med EU, Tyskland og andre parter i CCAMLR med mål om å oppnå konsensus om opprettelsen av marint verneområde i Weddellhavet i løpet av få år.
- Historisk mulighet
Ifølge Greenpeace er bare omkring 10 prosent av verdens havområder vernet i dag.
- Forskere er klare på at vi må verne 30 prosent av verdenshavene innen 2030 for å oppnå dette. Dette var en historisk mulighet til å skape det største vernede området på jorda. Vi ville beskytte dyrelivet, jobbet mot klimaendringer og gjort verdenshavene til et sunnere sted. 22 delegasjoner kom for å diskutere dette, men det hele ble ødelagt av innspill som knapt nok har kontakt med forskning, sier Bengtsson.
Det er Russland som har sittet med ledervervet i CCAMLR.
- Mens Russland har sittet med ledervervet, ble kommisjonen kjent for å beskytte Rosshavet [et annet hav i Antarktis]. Likevel - nå velger Russland å bare etterkomme interessene til en snever fiskeribransje, i stedet for å la kommisjonen etterkomme sitt mandat, sier den Greenpeace-ansatte forskeren doktor Laura Meller til The Independent.
