Ville gi Jan Helge all skyld

Jan Helge Andersen hevder at han sa til Kristiansen at han ville melde seg til politiet, ifølge sin egen forklaring. Da skal kameraten ha sagt at han måtte ta ansvaret for begge drapene. Andersen må bruke beroligende midler for å sove i varetekt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I tiden etter drapene hevder Jan Helge Andersen at han gikk med tanker om å melde seg til politiet. Dette skal kameraten ha reagert sterkt på.

- Da måtte jeg ta ansvaret for alt sammen selv og ikke dra han inn i det. Jeg skulle ta skylda for alt sammen selv, sa Andersen da retten ble satt etter lunsj i dag.

Kristiansen skal også ha sagt at Andersen hadde tilstått overfor ham. På den måten følte Andersen seg truet til ikke å gå til politiet.

- Jeg ble ganske letta den dagen jeg fikk beskjed om at de hadde DNA-bevis på ham, for da visste jeg at han ikke ville gå fri. Det er viktig at han må stå til rette for det han har gjort og ta straffen sin.

- Sånn som du gjør? spurte aktor.

- Mmm.

Andersen sier klart at han ikke tror den tidligere bestevennen kommer til å tilstå.

- Jeg kjenner ham godt nok til å vite at han er fysisk sterk nok til å holde på sin forklaring, mente Andersen.

Hans forsvarer Ben Fegran har nå overtatt utspørringen av Andersen. Andersen tegner et bilde av Viggo Kristiansen som en god kamerat han kunne stole på når det var noe. Men etter drapene endret han seg. Etter hvert som han ble avhørt stadig flere ganger, fikk han «noia» og begynte å være forsiktig. Andersen måtte ringe til ham og si fra hvis han kom på besøk. I den samme perioden gikk de mer på byen enn før.

Samtidig tegnet han bilde av en sta og tidvis tyrannisk kamerat som aldri ga seg i diskusjoner.

- Hvis du vet at du har rett, så gir han seg aldri, og hvis han har rett, så gir han seg aldri. Du skal være ganske heldig hvis han gir seg.

Selv beskriver han seg som veldig sjenert og ganske stille. Etter arrestasjonen har han hatt vansker med å sove, og han har fått beroligende midler i fengslet. Han ser stadig drapet for seg.

- Det er selve hendelsen jeg husker best. Det som skjedde før og etter, husker jeg dårlig, forklarte han.

Han la til at han ikke fikk «noen bra følelse» av det som hadde skjedd.

- Jeg ser kroppen. Du blir ganske sliten etter hvert av å ikke få det vekk, sa han.

Han forteller også at han har pleid å snu seg vekk når bilder av jentene har blitt vist på tv og i avisene.

Foreldrene til de avdøde jentene har hoderystende fulgt forklaringene om hvordan jentene ble tatt av dage. De var sjanseløse mot de godt trente og velvoksne guttene.