Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

50 år siden månelandingen:

- Ville ha hakket deg opp i småbiter

Da menn gikk på månen for første gang, var JoAnn Morgan den eneste kvinnelige ingeniøren i rommet som fikk astronautene dit.

ENESTE KVINNE: JoAnn Morgan var den eneste kvinnen som jobbet i kontrollrommet da Apollo 11 ble skutt opp 16. juli 1969. Fire dager seinere landet kapselen med Buzz Aldrin og Neil Armstrong om bord, på månen. Foto: Nasa / NTB Scanpix
ENESTE KVINNE: JoAnn Morgan var den eneste kvinnen som jobbet i kontrollrommet da Apollo 11 ble skutt opp 16. juli 1969. Fire dager seinere landet kapselen med Buzz Aldrin og Neil Armstrong om bord, på månen. Foto: Nasa / NTB Scanpix Vis mer

«Vi velger å reise til månen dette tiåret […], ikke fordi det er lett, men fordi det er vanskelig.»

Ved hjelp av alle sine retoriske gaver forsøkte USAs 35. president John F. Kennedy å overbevise en hel nasjon om å ikke bare ta opp romkappløpet med Sovjetunionen, men å vinne det.

I den berømte talen fra 1962 gjorde Kennedy USAs ambisjoner klare for en hel verden: menn skulle til månen. I 1969, seks år etter drapet på Kennedy, ble presidentens amerikanske drøm oppfylt.

Da Neil Armstrong og Buzz Aldrin ble sendt fra jorda for å gå på månen, var 28 år gamle JoAnn Morgan den eneste kvinnen i Nasas kontrollrom.

MÅNEN: Da Neil Armstrong og Buzz Aldrin gikk på månen, plantet de det amerikanske flagget i bakken. På bildet ser vi Aldrin. Foto: Nasa / NTB Scanpix
MÅNEN: Da Neil Armstrong og Buzz Aldrin gikk på månen, plantet de det amerikanske flagget i bakken. På bildet ser vi Aldrin. Foto: Nasa / NTB Scanpix Vis mer

Blant hvite skjorter

Lørdag 20. juli er det nøyaktig 50 år siden Neil Armstrong ytret ordene som øyeblikkelig ble nedfelt i historien.

«Dette er et lite steg for et menneske, et stort sprang for menneskeheten», sa Armstrong i det han satte sin fot på månen.

Fire dager tidligere ble et etter hvert ikonisk bilde tatt fra kontrollrommet som var ansvarlig for oppskytingen av Apollo 11, med Armstrong, Aldrin og Michael Collins om bord.

Bildet er fullt av svarte slips og hvite kortermede skjorter med brystlommer fulle av penner i lommebeskyttere. Midt blant dem, satt 28 år gamle Morgan, i en stripet og kortermet Lacoste-genser.

At hun skulle sitte der 16. juli 1969 var langt fra gitt.

KONTROLLROMMET: Under oppskytningen fulgte alle i kontrollrommet nervøst med. Foto: Nasa / NTB Scanpix
KONTROLLROMMET: Under oppskytningen fulgte alle i kontrollrommet nervøst med. Foto: Nasa / NTB Scanpix Vis mer

Måtte få spesialtillatelse

I en ny CNN-dokumentar om månelandingen forteller Morgan, nå 78 år gammel, at hun måtte få spesialtillatelse fra toppene i Nasa for å få lov til å delta i oppskytingen. Alle som var i rommet, ble låst inne da Apollo 11 ble skutt opp i verdensrommet.

- Direktøren for informasjonssystemer ringte meg og sa: «Du er vår beste kommunikator», sier Morgan til CNN.

- Seinere fant jeg ut at han (direktøren journ.anm.) måtte overbevise direktøren for hele senteret om at det ville gå fint, legger hun til.

Ingeniørutdannede Morgans oppgave var å nøye overvåke oppskytingen og konsollen, og varsle videre hvis hun oppdaget feil i systemet.

TRE OMBORD: Neil Armstrong, Michael Collins og Edwin Aldrin utgjorde mannskapet om bord Apollo 11. Foto: Nasa / NTB Scanpix
TRE OMBORD: Neil Armstrong, Michael Collins og Edwin Aldrin utgjorde mannskapet om bord Apollo 11. Foto: Nasa / NTB Scanpix Vis mer

Voktet herretoalettet

Men veien til kontrollrommet den historiske dagen var bokstavelig talt ikke tilrettelagt for kvinner på 1960-tallet.

Morgan var den første kvinnelige ingeniøren som ble ansatt ved Nasas romsenter på Cape Canaveral i Florida.

Da hun begynte der, var det ikke engang kvinnetoaletter i mange av bygningene hun oppholdte seg i til vanlig, og måtte bruke toalettene i andre bygninger eller herretoaletter.

- Noen ganger, under tester, var vakten der helt strålende. Han brukte å komme bort og spørre: «Trenger du en liten pause? Jeg kan vokte herretoalettet».

Slått på ryggen

Dette var langt mer enkelt å forholde seg til enn andre hendelser på samme base, forteller hun videre i dokumentaren.

- Da jeg først begynte i Blockhouse 34 (oppskytingssenteret journ.anm.), kom min overordnede bort til meg og slo meg på ryggen. Han sa: «Vi har ikke kvinner her», sier Morgan.

Hun tenkte sitt, men kontaktet direktøren hun svarte til, som tok henvendelsen på alvor.

- Samme dag kom sjefen for hele Apollo-programmet ved romsenteret og sa: «JoAnn, du er velkommen her. Ikke bekymre deg om hva noen andre sier», sier Morgan videre.

MÅNELANDING: Romsondene Ebb og Flow var nesten tomme for drivstoff. Dermed valgte NASA å styre dem til å krasje i et fjell på månen. Video: Reuters / NTB Scanpix Vis mer

«Obskøne» telefoner

På oppskytningssenteret ble hun også gjenstand for det hun beskriver som «obskøne» telefonsamtaler.

- Da en av dem kom gjennom, slo jeg bare røret ned igjen. En av operatørene fra stasjonen nede kom opp og spurte: «Er noe galt?», sier Morgan.

Ingeniøren ble svar skyldig, og svarte ja, forklarer hun.

- Han sa: «Ansiktsuttrykket ditt … har det vært et dødsfall i familien din?» Jeg svarte: «Nei, en obskøn telefonsamtale».

Selv om hun av noen kanskje ble behandlet som det, tillot Morgan seg aldri å føle seg som et objekt, forklarer hun.

STJERNE: - Erik Tandberg er helt klart en stjerne her, sier markedssjef ved Teknisk museum, Elisabeth Holm Hartvedt. Tandberg smiler når han får høre dette, og sier: - Det passer kanskje bra å være en stjerne i månelandingen. Reporter: Line Brustad. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

- Jeg hadde for mye fryktløshet i meg til å la det være avskrekkende, sier hun.

Det bekrefter Roy Tharpe, som satt ved siden av Morgan da Apollo 11 ble skutt opp.

- Du kunne aldri lure henne fordi hun ville ha hakket deg opp i småbiter, sier Tharpe, og legger til:

- Hun var ekstremt kompetent.

NÅ: JoAnn Morgan ser tilbake på sin karriére hos Nasa med glede. Her fra juli i år. Foto: AP Photo / NTB Scanpix
NÅ: JoAnn Morgan ser tilbake på sin karriére hos Nasa med glede. Her fra juli i år. Foto: AP Photo / NTB Scanpix Vis mer

Brøt barrierer

Morgan var ikke bare den første kvinnelige ingeniøren i Nasa. Gjennom sin 45 år lange karriere i det amerikanske romfartsbyrået, brøt hun barriere etter barriere, skriver Nasa selv i en artikkel om Morgan.

Hun var den første kvinnelige avdelingssjefen og seinere direktøren ved Kennedy romsenter. Hun ble etter hvert også den første kvinnelige direktøren for sikkerhet i Nasa.

Som barn elsket hun matte, vitenskap og musikk. Egentlig ville hun bli pianolærer, men da familien flyttet til Florida fra Alabama, ble også fokuset til Morgan flyttet.

I Florida ble romrakett etter romrakett skutt opp fra Cape Canaveral.

Etter hvert tok hun matematikk på universitetet, og ble lagt merke til av Wernher von Braun, mesterhjernen bak romraketten Saturn V.

Deretter ble hun lagt merke til av Kurt Debus, den første direktøren ved Kennedy romsenter, som ga Morgan en vei inn i Nasa. Etter en rekke ingeniørkurs ble hun til slutt ansatt.

Og resten er historie.

MÅNELANDING: USAs Apollo 11-tokt var det første bemannede romfartøy som landet på Månen den 20. juli 1969. Neil Armstrong var første person som gikk på månen. Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media