BETALTE SJØL: Lillian Rysstad Sandnes (45) (til venstre) og Nina Helene Helle (42) betalte ryggoperasjonene sjøl av egen lomme for å få et smertefritt liv og komme seg tilbake til arbeidet. Foto: Per Flåthe / Dagbladet
BETALTE SJØL: Lillian Rysstad Sandnes (45) (til venstre) og Nina Helene Helle (42) betalte ryggoperasjonene sjøl av egen lomme for å få et smertefritt liv og komme seg tilbake til arbeidet. Foto: Per Flåthe / DagbladetVis mer

Ville ikke bli ufør, betalte ryggoperasjonen sjøl

Nina Helene Helle (42) og Lillian Rysstad Sandnes (45) fra Kristiansand valgte å betale minst 132 000 kroner hver, for å bli kvitt ryggsmertene, framfor å bite på det offentlige tilbudet om uførhet og piller.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KRISTIANSAND (Dagbladet): - De sa til meg, da jeg var på Ullevål, «vi prioriterer ikke slike rygger, du blir uføretrygdet», forteller Lillian Rysstad Sandnes.

Hun og Nina ble diagnostisert med at en eller flere av skivene mellom virvlene går i oppløsning, med påfølgende betennelse. Dette er smertefullt og gir sterkt nedsatt funksjonsevne. Skiveprotese er ofte eneste løsningen hvis en ønsker en smertefri tilværelse, og evne til å arbeide.

Nordmenn får utført dette inngrepet ved private sykehus i Norge. Prisen er 131 890 kroner, for én skive.

Må flere skiver byttes i samme operasjon, blir påfølgende pris betydelig lavere for hver ekstra skive. Men er ikke operasjonen godkjent av offentlig sykehus må alt betales av egen pung. Reglene er klare på dette punktet. Normalt kommer disse plagene inn under ryggsmerter uten radiologisk verifisering. Denne lidelsen har som hovedregel ikke rett til prioritert legehjelp, ifølge Helsedirektoratets prioriteringsveileder.

- Jeg fikk muntlig beskjed om at operasjon ikke ville bli anbefalt. Samtidig fikk jeg forklart at smertene trolig ville gå over etter 10 til 15 år. Men da er jo arbeidslivet over for meg, sier Nina.

Oslo Universitetssykehus Ullevål ønsker ikke å kommentere saken.

Vil jobbe Fram til ryggen sviktet arbeidet hun som politi i operativ tjeneste, blant annet for UP. Hun liker jobben og vil gjerne fortsette med den, men det offentlige helsetilbudet hadde bare uførhet å tilby. Under et besøk ved Sørlandet Tverrfaglig Helse fikk hun vite om kirurg Sjur Braaten og Volvat medisinske senter i Bergen. Nina hoppet av det offentlige tilbudet som ikke kunne hjelpe henne, og tok sjøl kontakt.

PAPIRER: Lillian Rysstad Sandnes (45) (til venstre) og Nina Helene Helle (42) studerer en av de mange dokumentene som de etter hvert har samlet opp i forbindelse med ryggplagene sine. Foto: Per Flåthe / Dagbladet
PAPIRER: Lillian Rysstad Sandnes (45) (til venstre) og Nina Helene Helle (42) studerer en av de mange dokumentene som de etter hvert har samlet opp i forbindelse med ryggplagene sine. Foto: Per Flåthe / Dagbladet Vis mer

- Jeg ble undersøkt, og i løpet av få uker fikk jeg operasjon. Det er 14 dager siden nå. Og de opererer ikke inn fra ryggen, men går inn via magen. De skraper ut den ødelagte skiven og setter inn en titanskive, forteller Nina, og viser bandasjen som dekker store deler av magen.

Nina har minst tre måneder å gå før hun kan regne med jobb. Men straks hun klarer de fysiske testene i politiet, kan innbyggerne i sørlandsbyen regne med å ha henne tilbake i gatebildet igjen.

I full jobb Lillian er sykepleier og liker jobben sin svært godt. Da ryggplagene ble for store ble hun sykemeldt.

-Jeg brukte opp både sykemeldingsperioden på ett år og tiden med arbeidsavklaringspenger. Jeg var med på alt som det offentlige tilbød, for å bli bedre. Men det eneste jeg opplevde er at legene faktisk ikke kjenner godt nok til denne typen lidelse.

Lillian forteller videre at hun ble operert 5. desember 2011. 5. januar, en måned senere, var hun på jobb igjen. Da kun med administrative oppgaver. Hun skiftet to skiver og betalte rundt 150 000 kroner.

- Jeg ble først helt god etter fem til seks måneder. Nå er ryggen ett hundre prosent og jeg er i jobb, forteller hun.

Samfunnet tjener Det Nina og Lillian ønsker å peke på er at denne typen operasjoner fungerer, og at de raskt kommer tilbake i jobb igjen. Likevel velger helsesystemet å se bort fra denne typen operasjoner som en løsning, og som samfunnet faktisk tjener på.

- Jeg forstår ikke dette. Her kan samfunnet få folk tilbake i jobb. Noe som gjør at kostnadene tilbakebetales i løpet av et år eller to. I stedet vil de heller gjør folk uføre!

SKIVEPROTESE: Slik er sen skiveprotese ut. Foto: Volvat
SKIVEPROTESE: Slik er sen skiveprotese ut. Foto: Volvat Vis mer

Kvinnene ryster uforstående på hodet. De legger også fram brev fra Volvat som forklarer at dette ikke på noen måte er eksperimentell helsehjelp, men en løsning som er innarbeidet i helsetilbud i blant annet Sverige og Tyskland.

Årsaken Dagbladet har kontaktet kirurg Sjur Braaten, ved Volvat avdeling Ulriksdal i Bergen, som har operert begge kvinnene. Han kaster litt lys over hvorfor det er vanskelig å få denne lidelsen inn på lista over prioritert helsehjelp.

- Det vil for hver enkelt pasient være stort innslag av skjønn og erfaring fra behandler før det gis tilbud om operasjon. Dette er noe av årsaken til at det ikke ligger et klart og definert operasjonstilbud for pasientgruppen, skriver Braaten i en forklaring.

Han forteller at sykehuset gjennomfører mellom 30 og 40 slike operasjoner årlig. Forventet suksessrate ligger på runst 80 prosent. Suksessen måles i at pasientene har mer enn en halvering av opprinnelig smerte. Han skriver videre at dette er en lidelse som normalt også kan dekkes av helseforsikringene.

Prioriteringer Helsedirektoratet kommer med en forklaring på prioriteringer og pasientrettigheter.

- Hvis pasienten ikke har rett til nødvendig helsehjelp etter de kriteriene som gjelder i dag, kan hun eller han likevel ha behov for behandling, men hun eller han vil da ikke bli prioritert, og det vil ikke bli satt en frist for når behandlingen skal starte.

- Dette endres fra neste høst. Da vil alle som har behov for behandling i spesialisthelsetjenesten, få en frist for når behandling eller utredning skal starte, sier avdelingsdirektør Torunn Janbu.

Helsedirektoratet viser til prioriteringsveilederen som er utarbeidet, og som skal gjøre det enklere for helsepersonell å gi pasientene behandling ut fra gitte forutsetninger. Det understrekes samtidig sterkt at  alle skal vurderes individuelt, og at alle pasientene har rett til både ny uavhengig vurdering og til å klage på vurderingen som er gjort. Hjelp kan søkes hos pasient- og brukerombudet.

MONTERT: Her er skiveproteser på plass i ryggraden. Foto: Volvat
MONTERT: Her er skiveproteser på plass i ryggraden. Foto: Volvat Vis mer