ØNSKET IKKE USA-SKRYT: Da amerikanerne ønsket å skrive en pressemelding der USA takket Norge for bombehjelpen i Afghanistan i 2003, ba daværende ambassadør Knut Vollebæk dem om å ikke gjøre det. Det ville virke mot sin hensikt, sier Vollebæk i dokumentaren Krigens Pris på TV2.
Foto: The White House / SCANPIX
ØNSKET IKKE USA-SKRYT: Da amerikanerne ønsket å skrive en pressemelding der USA takket Norge for bombehjelpen i Afghanistan i 2003, ba daværende ambassadør Knut Vollebæk dem om å ikke gjøre det. Det ville virke mot sin hensikt, sier Vollebæk i dokumentaren Krigens Pris på TV2. Foto: The White House / SCANPIXVis mer

Ville ikke ha bombeskryt fra George W. Bush

Bondevik-regjeringen stoppet USA-skryt for Norges første bombeangrep siden 2. verdenskrig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Den 27. januar 2003 gjennomførte et norsk fly det første norske bombetoktet siden 1945. Bombene ble sluppet over Afghanistan.

Det norske flyet som fikk oppdraget hadde base i Kirgisistan og var under amerikansk kommando. Flyet fikk ordre om å sette kursen mot det sørlige Afghanistan, kommer det fram i den første episoden av TV2s dokumentarserie Krigens Pris, som vises på TV2 i morgen kveld.

Hemmelig i åtte år Videoklippene har vært hemmeligstemplet i mer enn åtte år på grunn av sin politiske følsomhet, men kommer altså nå fram i offentligheten. Flere soldater som har vært med i den snart ti år lange krigen lar seg også intervjue av TV2s Øystein Bogen.

Som jagerflygeren «Gaff», som var den som ledet bombetokten den 27. januar 2003. Flyet hans skulle egentlig til det sørlige Afghanistan, men måtte endre kurs fordi amerikanske soldater var havnet i trøbbel et annet sted i Afghanistan og trengte hjelp.

To hus ble utpekt som mål. Amerikanerne mistenkte at de to bygningene var skalkeskjul for et underjordisk bunkersanlegg. Så viser flygeren «Gaff» TV2s utsendte bombingen på en datamaskin.

- Du reflekterer jo litt over at det var den første bomben siden 2. verdenskrig. Det tenkte jeg jo litt på, sier «Gaff» i TV2-dokumentaren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han fortsetter: «Og jeg regnet også med at det kom til å bli en del oppstandelse i Norge når det ble brukt våpen».

Afghanistan-debatten i Norge var på denne tiden tilspisset og Bondevik-regjeringen visste at det første bombetoktet etter 2. verdenskrig ville være kontroversielt på hjemmebane. I motsetning til i USA.

Bush ville takke Norge I dokumentaren forteller daværende norsk ambassadør til USA, Knut Vollebæk, at han ble kalt inn til amerikanske utenriksdepartement.

- Det gjorde vi jo alltid når vi ble bedt om det, og da var det stor jubel og takknemlighet ved den strålende innsatsen fra Norge, for dette var virkelig fantastisk, hva vi hadde gjort nå, sier Vollebæk i dokumentaren.

Ambassadøren oppdaget at amerikansk UD var i ferd med å skrive en pressemelding hvor de ønsket å takke Norge, og at president George W. Bush selv vurderte å gå på talerstolen med takksigelser.

- Jeg sa, vær så snill, jeg er takknemlig for den positive mottagelse den har fått og det er klart at Norge setter pris på at dere anerkjenner det vi gjør. Men dere må være så snill å ikke komme med en pressemelding, for det vil virke helt mot sin hensikt. De så helt forskrekket ut, for dette var jo en anerkjennelse fra USAs side, erindrer Vollebæk.

- Norge er i krig Både Dagbladet og VG hadde i etterkant førstesideoppslag på om det var riktig å bombe - og om de norske F-16-flyene hadde truffet riktig mål. For 13 måneder etter at de første soldatene ble sendt ut, hadde den politiske debatten begynt å spisse seg til i den norske offentligheten.

SV-leder Kristin Halvorsen var blant de mest kritiske røstene til den pågående Afghanistan-operasjonen. Den gangen sa hun at «Norge er i krig og det tror jeg mange nordmenn ikke er klar over. Det som er viktig nå, er å få full oversikt over hva som faktisk har skjedd og at det er regjeringen som tar ansvaret. De kan ikke gjemme seg bak militære».

Hennes vurderinger og krav i 2003 nådde ikke helt fram i det militære miljøet, blant annet ved daværende forsvarsjef fra 1999-2005, Sigurd Frisvold:

- Det var jo helt meningsløst. Det stod jo i mandatet at det var en av hovedoppgavene. At det var det vi skulle gjøre, ikke bare var å kjøre i tomme luften. Selv om det var jo åpenbart det enkelte mente, på venstresiden, at vi bare skulle fly rundt i tomme luften, sier Frisvold.

• TV2s dokumentar om Norges bidrag i Afghanistan vil definitivt skape debatt. Se hele TV2s dokumentar Krigens Pris: Makt og avmakt på TV2 i morgen, onsdag kveld.