Ville sprenge skip i Alta

Under Alta-striden planla venstreradikale nordmenn å sprenge politibåten «Janina», som lå i Alta med 800 politifolk om bord.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TROMSØ (Dagbladet): Det hevder Bjarne Store Jakobsen, som i dag er sjef for SVT Sapmi i Kiruna, Sveriges Televisions samiske redaksjon.

Han sier at dem som tilbød seg å utføre sabotasje «på vegne av samefolket» var personer som hadde tilknytning til AKP (m-l)-bevegelsen, sier Jakobsen til avisa Nordlys.

Han ønsker i dag ikke å navngi disse personene.

- Jeg vet ikke om at den daværende ledelsen i partiet kjente til dette, sier han til Dagbladet.

- Jeg fikk kjennskap til planene fordi jeg ble invitert på mange hemmelige møter både i Oslo og andre steder i landet, der det deltok mange slags folk, for å si det sånn. Jeg fikk spørsmål om vi i samebevegelsen kunne gi grønt lys for bruk av slike metoder.

AKP-folk

- Dette var samer, sameaktivister og AKP-medlemmer. De hadde tilknytning både til partiet og folkeaksjonen mot Alta-utbygginga. Blant disse var det også folk som tidligere hadde vært offiserer i Forsvaret og hadde god kjennskap til sprengstoff. Planen var at dykkere skulle ta seg fram til «Janina» og feste sprengstoffet til skroget.

- Hvordan vet du dette?

- De la jo fram planene for meg. Jeg så på dette som voldsromantikk. Vi avviste dem fordi de stred mot vår ikkevoldslinje, sier Bjarne Store Jakobsen.

Under Alta-striden var han leder for den radikale samebevegelsen. Han sto også i spissen for den 30 dager lange sultestreiken i Oslo i 1981.

Skogbranner

Han hevder i dag at personer som var AKP-medlemmer tok kontakt med ham med sikte på å utføre sabotasjeaksjoner i Norge:

Sprenging av politibåten «Janina», som huset politifolk fra hele landet som deltok i Alta.

Sabotasjeaksjoner mot strømnettet, for å kutte strømforsyningen til Oslo og Finnmark.

Planer om å starte skogbranner rundt Oslo som svar på det man oppfattet som statens «vandalisme i Finnmark».

Planer om å legge sprenglegemer i rør rundt armene på demonstrantene, før politiet gikk til aksjon i Stilla.

På et tidspunkt tilbød også den irske frigjøringshæren IRA sine tjenester til samene.

- Vi avviste enhver form for kontakt, sier han.

- POT visste

Sameaktivisten Store Jakobsen ble fulgt tett av POT og det går fram av mappa hans at han ble telefonavlyttet.

- Jeg snakket jo med noen personer om dette på telefon og plantet dette bevisst for at POT skulle få vite, siden jeg visste jeg var avlyttet. Så POT var nødt til å vite om disse ekstremistene.

- Det er sterke påstander du kommer med?

- Det er det. Og jeg håper de som var involvert en gang vil stå fram og bekrefte det. På et eller annen tidspunkt tror jeg det vil skje. Det gikk nokså vilt for seg en stund. Det kokte over i hodet til enkelte under Alta-saka.

- Mest i kjeften

- Hvis Store Jakobsen mener at det ble diskutert i fullt alvor, får det bli hans sak. Jeg tror vel mest det bare er noen som har vært store i kjeften, sier Tore Bongo, som var sekretær i Folkeaksjonen mot Alta-utbygginga.

- AKP-erne var aktive under Alta-stiden og var nok villig til å ta i bruk tøffere metoder enn oss andre. Men det er helt ukjent for meg at folk i AKP-miljøet ønsket å ty til sabotasje og vold, sier den tidligere lederen i Folkeaksjonen, Alfred Nilsen.

- Alfred er jo en fredens mann. Hele poenget var jo at han ikke skulle vite at det ble diskutert. De var redde for at han ville tipse politiet og stanse det, sier Store Jakobsen.

- Det ble aldri noe av aksjonene?

- Kanskje var det for mange som visste. Faren for lekkasjer ble for stor. En annen grunn kan være at man besinnet seg og forsto at det ikke ville tjene saken, sier han.

Alta-saken

Striden begynte i 1968, etter at det ble lagt fram planer om utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget.

Motstandernes hovedargumenter var vassdragets betydning som lakseelv, for jordbruk og klima. Forskningsrapporter viste også at det var et svært rikt plante- og dyreliv i området.

Utbyggingen ville berøre samiske områder og samenes reindrift.

Stortinget vedtok utbygging 1978.

Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget tok i bruk sivil ulydighet og stanset arbeidet en stund.

I oktober 1979 sultestreiket ei gruppe samer utenfor Stortinget i protest.

Saken kom for retten. I desember 1980 forelå det dom i Alta herredsrett: utbyggingen var lovlig. Etter nok en sultestreik i 1981 ble folkeaksjonen oppløst året etter. Vassdraget ble bygd ut.

POLITIBÅTEN: «Janina» lå i Alta med 800 politifolk om bord. En plan gikk ut på at dykkere skulle ta seg fram til den og feste sprengstoff til skroget.
BLE AVLYTTET: Bjarne Store Jakobsen.