Ville tilbake til cella

Shahid Rasool ville forlate Oslo Tinghus og reise tilbake til fengslet, da aktoratet i går fikk medhold for krav om at Rasool må følge et nøkkelvitnes forklaring fra en tolkeboks utenfor rettssalen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rasool, hovedtiltalt i den såkalte Young Guns-saken, opplevde beslutningen som enda et eksempel på den stigmatisering og forhåndsdømming som han mener seg utsatt for.

- Vi ba ham om å føye seg etter rettens beslutning, og han gjorde det, opplyser hans forsvarer Fridtjof Feydt.

Rasool fikk dermed aldri øyekontakt med den såkalte indiske forretningsmannen som møtte som maratonsakens aller første vitne i går, og han var avskåret fra fortløpende konferering med sin forsvarer, selv om han hørte alt som ble sagt.

Sannheten

- Ja, svarte vitnet da dommeren spurte om Rasools nærvær ville plage ham.

- Han påvirker med øynene. Han stirrer, sa inderen.

Seinere forsikret han på spørsmål fra Feydt at han «selvfølgelig» ville si sannheten selv om Rasool var i salen.

- Men når jeg blir redd, kan jeg kanskje glemme detaljer, sa vitnet som ikke hadde noen problemer med at medtiltalte Mudsir Ali fulgte forklaringen fra sin plass.

Derimot slet han seinere med detaljene under eksaminasjonen om hans økonomiske eskapader.

Vitnet har bodd på hemmelig adresse de siste årene av frykt for de to tiltalte, og aktoratet ville ikke ha hans adresse gjort kjent i retten. Byrettsdommer Thorleif Waaler avfeide kravet, og opplyste adressen i åpen rett etter at vitnet først hadde skrevet den ned på et ark for dommeren.

Nektet adgang

Aktoratet fikk derimot medhold i at personer som har vært straffedømt siste fem år, ikke skal ha adgang til retten under vitneforklaringene. Forsvarer Feydt truet med å forlate retten i protest, dersom samtlige tilhørere skulle avkreves legitimasjon.

- Feydt får nøye seg med å ta ansvar for sine klienter, ikke Norge generelt, bemerket aktor Nicolai Bjønnes tørt.

De bevæpnede politimannskapene ble like fullt instruert av dommeren å utøve kontrollen med skjønn, men partene bulket sammen enda en gang før første vitne var på plass.

- Det er ikke gitt at man skal ha spørsmålsstilling om vitners troverdighet, forlangte aktor, før han delte ut juridisk teori til retten, og dermed raskt framkalte en peonrød ansiktsfarge hos forsvareren.

- Hva er dette? En rettsbelæring? spurte Feydt.

- Det er viktig å få saken opplyst, mer er det ikke å si, sa dommer Waaler, og avrundet:

- Nå gjelder det å komme i gang. La oss få inn første vitne.