Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Vin i Bratislava

Vladimir Putin og George W. Bush har ikke vondt av å kikke i glasset under toppmøtet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For ikke lenge siden delte USA og det russiske imperiet - som da het Sovjetunionen - Europa mellom seg. I dag møtes den amerikanske og russiske presidenten til toppmøte i Bratislava, hovedstad i et land som da var en del av Tsjekkoslovakia og under sovjetisk kontroll. Nå er både Tsjekkia og Slovakia med i EU. Og i byens restauranter serveres en egen Bush- Putin-meny: Først borsjtsj , så biff, mens hovedpersonene selv nyter Frankovka, yndlingsvinen til Maria-Theresa, en gang erkehertuginne i det svunne Habsburgerriket.

For et toppmøte er også et spill for galleriet. «President Bush og jeg har jevnlige telefonsamtaler og skriver ofte til hverandre,» sa Vladimir Putin i intervju med slovakisk tv, for å vise at de ikke hadde så mye usnakket. Bush har likevel skrudd spenningen opp: «Russland må fornye sitt engasjement for demokratiet!» erklærte han for to dager siden, og fortsatte med å minne Russland om at det er en del av Europa, og til de europeiske og amerikanske verdiene hører en fri presse, en levende politisk opposisjon og en rettsstat med maktfordeling.

Nå kan både russere og andre snu spørsmålet, og be Bush redegjøre for rettsstaten USA med sin Guantánamo-base, eller for pressefriheten under de såkalte «Patriotlovene». Og i går minnet Dagsavisen oss om at Amerikas snakk om frihet og demokrati siden 1945 har kostet minst 12 kuppforsøk, 35 attentater og 24 kriger. At retorikken er hul på den ene siden, betyr imidlertid ikke at hendene er rene på den andre. Putin har konsentrert mer og mer av så vel den juridiske som politiske og økonomiske makten i Kreml. Han har dessuten på det nærmeste strypt det viktigste mediet, tv. Og på søndag åpner en ny «patriotisk» tv-kanal. Den skal bidra til å styrke nasjonal stolthet og troskap til staten.

Det er et hensyn George W. Bush nok vil ha sans for, om han enn velger andre midler og metoder. For under toppmøtet ligger en verkebyll for dem begge: den såkalte krigen mot terror. Putin har med begge hender grepet den kjærkomne anledningen som bød seg etter 11. september, og erklært krigen i Tsjetsjenia som en del av den globale terrorbekjempelsen. Derfor er det tvilsomt om Bush offentlig vil ta Tsjetsjenia opp i Bratislava. Også han trenger Russland som alliert, nå når Putin antyder støtte til USA i Irak. Men han insisterer på at Russland skal fortsette sitt samarbeid med Iran, også når det gjelder kjernekraft. For Russland er blitt mer selvsikker internasjonalt. De høye oljeprisene har gjort det mer uavhengig av utenlandsk hjelp, og har bidratt til at utenlandsgjelden kan nedbetales på rekordtid.

«Russland valgte demokrati for 14 år siden,» sa Putin i det samme intervjuet, «ikke for å tekkes andre, men av hensyn til nasjonen og dens innbyggere». Som svar på kritikken fra Bush påpekte Putin at demokratiet overalt må tilpasses lokale kulturer og tradisjoner. Blant annet derfor ser han og hans likemenn med skepsis på utviklingen i Ukraina og Georgia, der de aner Vestens lange fingrer i omveltningene. Sine egne fingrer snakker man ikke om. I Moldova, som skal holde valg 20. mars, er 20 russiske agenter utvist i løpet av de siste tre ukene.

USA har klare imperiepretensjoner. Russland er så vidt på vei tilbake til en posisjon som internasjonal stormakt. Og imperiet lokker. Anatolij Tsjubais, mannen bak privatiseringen på 1990-tallet, snakker om et «liberalt imperium», basert på Russlands virkelige internasjonale makt: olje og gass. En tredel av EUs gassleveranser kommer fra Russland. Landet leverer hele 90 prosent av energien til de nye EU-landene - ifølge Radio Free Europe. Og landet kan eksportere mer. Dette er en faktor som det energihungrige USA også må ta hensyn til.

Likevel sitter George W. Bush tryggere enn Vladimir Putin, skal vi låne øre til Masha Lipman fra Carnegie-instituttet i Moskva. Putins maktkonsentrasjon har ført til mer, ikke mindre korrupsjon; statens tiltakende innblanding i økonomien har gjort den tungrodd; krigen i Tsjetsjenia er blitt et bandittforetakende på begge sider - og de nye velferdsreformene har vendt store deler av befolkningen mot ham. Bare én mislykket krisehåndtering til, og Putins Russland vil lide samme skjebne som Sovjetunionen. Da kan belæringene til Bush bare gjøre vondt verre: En hul, amerikansk kritikk vil vende befolkningen i nasjonalistisk, ikke demokratisk retning. Men uansett hvor trygt de to sitter nå, bør de drikke sin Frankovka med andakt. Også Habsburgerriket var en gang et mektig imperium.