Vind i håret

På eller av? Det er flere enn Anne Sofie Roald som kaster hijaben.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NORSKE ANNE SOFIE ROALD, dosent i religionshistorie ved høyskolen i Malmö, har rødlig, halvlangt hår. Pernilla Quis, svensk forsker i islam, seksualitet og ære, har mørkt, halvlangt hår. Begge er kjente muslimer/konvertitter og akademikere i Sverige. De har forklart og forsvart muslimske hodeplagg. Roald kastet skautet – etter 22 år. Quis opplevde kontrasten mellom å undervise i hijab om kjønn som sosial konstruksjon, for så å dra hjem til kjønnsroller gitt av Gud, som vanskelig. Lørdag trykket Klassekampen i et tosiders intervju med de to hijab-avhopperne.

PERNILLA QUIS forteller at hun tok på seg hodeplagget som radikal identitets- og solidaritetshandling. Men hun måtte øve seg foran speilet. Hun forteller om hvor slitsomt og klamt det var å være tildekket. Hun følte seg stygg og veldig naken, men fant trøst i feministisk tenkning: Jeg slipper å pynte meg for menn. Da Roald konvertere i -82, var det ingen som brukte hijab i Norge. Konvertitten ble hijab-pioner.

Det er sammensatte grunner til at forskerne tok skautene av. Menn var den viktigste grunnen til at tøystykkene kom på. Quis sier at hijaben i siste instans skyldtes at hennes muslimske mann ville at hun skulle gå med den. Roald ble presset ikke bare av én mann, men av mange muslimske menn rundt henne. Og vi som leser tenker: Var det ikke det vi visste…

DEBATTENE handler om kvinner som knytter hijabene på, i Tyrkia, Frankrike, Midtøsten og i Oslo. Trenden på Oslos østkant har de siste fem åra vært unge jenter som velger hijab som religiøs handling eller identitetsmarkør. I dag møter jeg flere jenter som nylig har tatt av seg hodeplagget. Jentene har de samme argumentene som forskerne: Det ble for slitsomt. Man stiller seg på utsida. Man blir bare skautet i andres øyne. Man trenger ikke skaut for å være en god muslim. Og hvorfor er ikke muslimske menn mer tildekket?

«HORE» FÅR jenter uten hijab slengt etter seg fra mannfolkene som står og henger bortover Grønland. Det er stygt, det er ille. Det sosiale presset er ekstremt sterkt. Presset fra familie og fra jevnaldrende jenter er ofte sterkest: «Se, nå er hun blitt ei dårlig jente».

Noen bruker to år på å kle av seg. Først ble hennes stramme hijab til løs, til henslengt sjal til kul caps. I dag har hun nakkekort, trendy frisyre og sykler med vind i håret.

HIJAB KAN SELVSAGT aldri forbys. Men vind i håret er best. Ifølge forskerne kommer nå reaksjonen på islamiseringsbølgen. Kjønnsmoralen er dessuten ofte mer enn dobbel. Og somaliske, tildekkete jenter har gjerne trange, ganske gjennomsiktige skjørt. Det er mange g-strengtruser å se på Grønland også.

I Frankrike tar unge jenter på seg hodeplagg for å framheve seg selv som muslim, og for å ta avstand fra sin etniske opprinnelse i Nord-Afrika. Å være muslim er en del av deres franske identitet. I Oslo sier unge jenter at skautet er deres viktigste forhandlingskort. Det brukes ofte til å kjøpe seg mer frihet. «Kan jeg være ute til klokka ti med skautet på?»